Senterpartiets leder Trygve Slagsvold Vedum fotografert på Beidablikk skole, der han selv gikk som barn.
Senterpartiets leder Trygve Slagsvold Vedum fotografert på Beidablikk skole, der han selv gikk som barn.

Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum:
– Det må lønne seg for kommunene å prioritere skole

Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum verne om grendeskolen, skrote tester og lage en mer virkelighetsnær lærerutdanning. Det innebærer å evaluere både lærernorm og kvalitetsreformen - og vurdere Utdanningsdirektoratets rolle.

Publisert

– Mor var barneskolelærer og far underviste på lærerhøyskolen på Hamar. Det har prega meg på en positiv måte, tenker jeg, sier Trygve Slagsvold Vedum.

En drøy måned er gått siden han hilste velkommen til Senterpartiets landsmøte fra kjøkkenbordet hjemme på gården på Ilseng, og snakket om mye vi savner å være nær folk etter et år med pandemi, karantener og klemmeforbud. En perfekt inngang til å problematisere sentralisering. «Tjenestene legges langt bort fra folk», sa Vedum.

Nå gjentar han budskapet over telefon fra bilen, med litt dårlig dekning. Endelig ute på tur ut igjen.

– Hovedsaken vår er å styrke tjenestene nær folk og utvikle hele Norge. Det gjelder også for skolen og barnehagene. Omsorg og oppvekst er de viktigste og tyngste oppgavene det offentlige har. Senterpartiet vil ha en virkelighetsnær skole med høy tillit til læreren, sier han uten å trekke pusten.

Trusselen om nedleggelse av hans egen gamle skole, Breidablikk, var nettopp grunnen til at han engasjerte seg politisk. I videoen til landsmøtet tok han turen nettopp dit, et steinkast fra gården. «Jeg har kjempet som en hund for den skolen. Heldigvis består den», sa han til TV2 etterpå.

– Hvorfor er grendeskolen så viktig?

– Skolen er bærebjelken i et lokalsamfunn, for læring, identitet og fellesskap, sier Vedum.

– Finnes det grunner til at en grendeskole bør legges ned?

– Det kan være lokale grunner for det selvsagt. En skole kan jo ikke drives uten elever for eksempel.

– Høyre mener det også er fare for kvaliteten på fagmiljøet om det blir for lite?

– Høyre mener det om absolutt alle områder i offentlig sektor. Noen ganger er det helt riktig å samle ekspertisen, som i kreftkirurgien, men det er mulig å lage gode læringsmiljøer på både store og små skoler. Retorisk kunne jeg løftet frem Sogn og Fjordane. Det er fylket som kan vise til best skoleresultater og det er fylket som har flest små skoler. Men å sette et likhetstegn mellom skolestørrelsen og resultatene blir likevel for enkelt. Det er andre variabler som spiller inn.

Les også: Vedum vil bremse skolenedleggelser

Partilederintervjuet

Trygve Slagsvold Vedum (42)

Innvalgt på Stortinget i 2005, leder for Senterpartiet side 2014.

Vedum var landbruksminister i Jens Stoltenbergs andre regjering fra juni 2012 til regjeringsskiftet etter stortingsvalget i 2013.

Snuoperasjoner

Selv var han omtrent som i dag da han gikk på skolen, forteller han. Skravlete og blid.

– Jeg trivdes på skolen og var heldig med det. Favorittfaget var samfunnsfag, eller O-fag som det helt den gangen. Og så likte jeg godt naturfag og realfag også.

Nå er han en av få politikere på Stortinget med yrkesfagbakgrunn.

– Yrkesfagene er viktige for Senterpartiet. Vi må løfte de de praktiske fagene i skolen. Derfor har vi blant annet foreslått at alle ungdomsskoler må tilby arbeidslivsfaget, for å gi alle elever et tilbud om en smakebit på hvilke muligheter som ligger i en yrkesfaglig opplæring, sier Vedum.

– På det området har det heldigvis også vært en stor utvikling i norsk politikk. Da vi snakka om dette for åtte år siden var vi ganske alene om det. Nå har mange, til og med Høyre, kastet seg på.

Senterparti-lederen har flere slike eksempler. På saker der de var tidlig ute med å flagge standpunkt.

– Ta kompetansekravene til lærerne og vedtaket om at de skal ha tilbakevirkende kraft. Vi stemte mot i 2015. Vi var da det eneste partiet som stemte imot og stod på lærernes side, og vi har hele tiden etterpå vært tydelige på at det var og fortsatt er gal vei å gå når vi sliter med å rekruttere og beholde nok lærere. Nå har heldigvis også Arbeiderpartiet snudd, sier han.

– Og firerkravet for å komme inn på lærerutdanningen. Det har vi hele tiden vært motstandere av. Var det ett enkelt fag som skulle hatt karakterkrav så burde det i så fall i vært norsk, som er selve sammenbindingsfaget i skolen.

– Plager det deg at Støre har snudd i disse spørsmålene, men får så mye oppmerksomhet når han lover at avskiltingsvedtaket skal reverseres innen jul?

– Næh. Det viktigste er at Ap har snudd.

Ung og lovende Vedum, i første klasse på Breidablikk skole.
Ung og lovende Vedum, i første klasse på Breidablikk skole.

– Hva med Sp? Har dere snudd med tanke på lærernormen? Den stemte dere jo imot i 2017…

– Vi har alltid vært for færre elever per lærer, og vi har foreslått en utredning av en ressursnorm på både skole- og kommunenivå. Men vi har vært usikre på om det å forskriftsfeste en norm er veien å gå.

– I programmet deres heter det at dere skal videreutvikle lærernormen. Hva mener dere med det?

– Først og fremst må vi høste erfaringer av hva normen har ført til. Men det kan bety større fleksibilitet for kommunene til å bruke mer ressurser ved noen skoler som har større utfordringer for eksempel.

– Men det er jo bare en minstenorm. Kommunene står fritt til å bemanne opp utover den?

– Ja, nå sier jeg at vi først og fremst skal høste erfaringer. Det viktigste for meg å understreke er at målet om flere lærere er vi hundre prosent enig i. Til syvende og sist handler dette også om kommuneøkonomi. Vi må ta grep som gjør at det lønner seg for kommunene å prioritere skole.

Les også:

MDG-nestleder Arild Hermstad: Skolen må utformes mer på barnas premisser

Ap-leder Jonas Gahr Støre: – Vi er på vei mot en alvorlig situasjon i skolen

Redd lærerutdanningen er blitt virkelighetsfjern

Et annet viktig spørsmål for Senterpartiet i utdanningspolitikken og sentraliseringsdebatten er universitets- og høyskolereformen.

Den vil Vedum ha en snarlig gjennomgang av dersom han kommer til makten.

– Det at regjeringen overlot til styret ved det enkelte universitet og høgskole å vurdere studiestedstrukturen førte til nedleggelser av distriktstilbud, som for eksempel lærerutdanningen på Nesna. Regjeringen fraskriver seg ansvaret, samtidig som Nesna-området mister et av de viktigste virkemidlene til å sikre skolene i området arbeidskraft med høy kompetanse, sier han.

– Vi må også se på hvordan reformen har påvirket rekrutteringen og finansieringen av institusjonene. Ta lærerutdanningene igjen. Med reformen er det blitt høye krav til de ansattes forskningskompetanse. Og ja, vi skal ha doktorgradkompetanse i lærerutdanningen, men vi må også sørge for at de kan rekruttere inn de med erfaring fra skolen og fra klasserommene. Jeg er redd for at lærerutdanningen er blitt for virkelighetsfjern.

Senterpartiets leder Trygve Slagsvold Vedum lover en ekstra pengesum til kommuner som opprettholder grendeskoler.
Senterpartiets leder Trygve Slagsvold Vedum lover en ekstra pengesum til kommuner som opprettholder grendeskoler.

– Må legge om kursen

Trygve Slagsvold Vedum har vært aktiv i Senterpartiet siden starten av nitti-tallet. Fra 1993 hadde han ulike vern i Senterungdommen og fra 2002-2004 ledet han organisasjonen på landsplan. Etter flere år i Hamar fylkesting, ble han valgt inn på Stortinget i 2005. Vedum var landbruksminister i Jens Stoltenbergs andre regjering fra juni 2012 til regjeringsskiftet etter stortingsvalget i 2013.

Nå kan et nytt regjeringssamarbeid med Arbeiderpartiet bli en realitet etter høstens stortingsvalg.

Det siste året har de stått skulder til skulder i en rekke utdanningspolitiske spørsmål som tiltak mot lærermangel og i kampen mot ny nasjonal inntaksordning i videregående og språkkartlegging av barnehagebarn.

– Men i PISA-spørsmålet skiller dere vei. Hvem vinner den dragkampen i eventuelle regjeringsforhandlinger?

– Skolene måles og veies nå nesten utelukkende på resultater og rangeres opp mot hverandre. Det må vi få en slutt på. Vi må redusere antallet standardiserte tester i norsk skole, så lærerne kan få konsentrere seg om det de kan best – å undervise.

– Kunnskapsløftet ble innført under rødgrønt styre. Er dette like mye et oppgjør med egen politikk?

– Trenden startet før Djupedal og Kunnskapsløftet, vi må tilbake til Kristin Clemet og PISA-sjokket. Men det er ofte slik at en ny regjering gjennomfører en del den forrige satte i gang, og selv om mange av tiltakene i Kunnskapsløftet hadde de beste intensjoner, så har det gått for langt. Jeg er bekymret for at resultatstyringen har tatt over for det å bruke erfaring og lokale forhold. Nå må vi legge om kursen igjen.

Vedum vil i samme slengen ha en gjennomgang av sentrale direktorater.

– Hvordan fungerer egentlig disse store direktoratene? Spør han.

– Er de et kontrollorgan, er det noe veiledning å få der i det hele tatt, eller blir de bare instanser som rapporterer til hverandre? Ta Utdanningsdirektoratet for eksempel. Vi bruker millioner av kroner på det direktoratet hvert år, men jeg vil gjerne vite mer om hvilken effekt det faktisk gir i klasserommet.

Les også:

Høyre-leder Erna Solberg: Vil videreutdanne lærere i flere fag

KrF-leiar Kjell Ingolf Ropstad:– Få leiken tilbake i førsteklasse!

– Har markert oss som alternativet

Senterpartiets planer for norske skoler har heller ikke gått upaktet hen.

Da statsminister Erna Solberg talte på Høyres felleskonferanse i januar i år hamret hun løs på Senterpartiets skolepolitikk.

– Jeg mener Sp svekker norsk skole og kampen mot forskjellene i skolen, uttalte hun til NTB i etterkant.

Den kritikken tar Vedum med tilsynelatende knusende ro.

– Er det litt stas når Erna bruker tid på Senterpartiets skolepolitikk også?

– Det er flere klare motsetninger mellom oss og Høyre, så jeg ser det som naturlig at hun også peker på forskjellene.

– Men det sier vel litt om hvor store dere er blitt?

– Senterpartiet har vokst mye de siste årene. Men det handler nok mer om at vi fra dag én har vært kritiske til mange av de reformene Høyre og regjeringen har gjennomført og hele tiden har markert oss som alternativet.