OKommunalminister Nikolai Astrup (H) før den muntlige spørretimen i Stortinget onsdag.
OKommunalminister Nikolai Astrup (H) før den muntlige spørretimen i Stortinget onsdag.

Kommunenes koronatap beregnes til 14 milliarder i år

Regjeringen anslår at kommunene vil tape 14,4 milliarder kroner på koronakrisen i år, men at de samtidig vil spare 9,1 milliarder på lavere lønns- og prisvekst.

Publisert Sist oppdatert

Dermed vil kommunene gå vel 5 milliarder kroner i minus totalt, ifølge beregninger i revidert nasjonalbudsjett. Regjeringen mener dette allerede er dekket inn – og vel så det – gjennom vedtatte krisetiltak på 6,5 milliarder kroner.

– Samlet sett innebærer det at kommunesektoren er kompensert ut over virkningene av virusutbruddet, slik bildet nå ser ut, sa finansminister Jan Tore Sanner (H) da han redegjorde for Stortinget tirsdag.

Totalt bevilges det 2,1 milliarder kroner mer til kommunesektoren i det reviderte budsjettet. Inkludert i denne summen er økte overføringer til fylkeskommunene på 1,5 milliarder kroner til å dekke tapte billettinntekter fra kollektivtransport.

– De økonomiske konsekvensene for kommunesektoren av virusutbruddet er omfattende, men det er fortsatt svært usikkert hvor store de vil bli, skriver regjeringen i budsjettet.

Les også: Tillitsvalgte frykter ytterligere kutt etter korona-krisen

SV: – Mørk dag for kommunene

Tidligere har KS anslått kommunesektorens tap på grunn av koronakrisen til mellom 12,5 og 20 milliarder kroner i år.

SV har krevd en strakshjelp til kommunene på 10 milliarder kroner, og leder for Stortingets kommunal- og forvaltningskomité Karin Andersen (SV) mener det regjeringen legger på bordet, langt ifra er nok.

– Dette er en mørk dag for norske kommuner. Regjeringa opptrer fullstendig uansvarlig overfor et kriserammet Kommune-Norge, som mangler milliarder for å unngå oppsigelser og kutt, sier hun til NTB.

Heller ikke Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum er fornøyd. Han mener forslaget til budsjett vil føre til kutt i eldreomsorg og skole ute i kommunene.

– Dersom dette står seg, vil det være de eldste og de yngste som sitter igjen med regningen fra regjeringen, det kan vi ikke akseptere, sier han.

Astrup: – Skal stille opp

I det reviderte budsjettet beregner regjeringen at kommunesektoren har hatt merutgifter på om lag 3,6 milliarder kroner knyttet til virusutbruddet. Det anslås også at gebyrinntektene til kommunene, for eksempel fra barnehager og SFO, er redusert med 5,5 milliarder og at skatteinntektene er beregnet å falle med 5,3 milliarder. Totalt altså 14,4 milliarder.

Men regjeringen beregner også at vesentlig lavere lønns- og prisvekst vil gi kommunesektoren 9,1 milliarder kroner mer å rutte med.

− Vi vet at virusutbruddet har ført til økte utgifter og reduserte inntekter i mange kommuner. Derfor har jeg vært helt tydelig på at staten skal stille opp for kommunene ved å ta en stor del av regningen, sier kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup (H) i en pressemelding.

Les også: Oslo: Frykter underskudd vil bety kutt i barnehage og skole

KS: – Overdriver positiv effekt

KS konstaterer at det er betydelige forskjeller mellom deres og regjeringens anslag på virkningene av økonomien.

Spesielt stort er spriket når det gjelder beregningen av de økte utgiftene, blant annet til økt kapasitet og smittevernsutstyr i helse- og omsorgstjenesten.

«Mens regjeringen anslår netto merutgifter på tre milliarder kroner, var KS’ anslag før revidert nasjonalbudsjett ble lagt fram merutgifter på 18–27 milliarder kroner», skriver KS i en pressemelding.

– Dessuten overdriver regjeringen den positive effekten redusert lønns- og prisvekst vil få for kommunenes handlingsrom, sier styreleder Bjørn Arild Gram i KS.

Han ber om en politisk garanti på at alle tap blir dekket.

Les også: Frykter kutt – opposisjonen krever milliarder til kommunene

Neste år

Tirsdag la regjeringen også fram anslag for hvor mye kommunene får å rutte med neste år.

Det forventes at kommunene og fylkeskommunene vil ha en vekst i frie inntekter på mellom 2 og 2,4 milliarder kroner i 2021, til tross for tapene og merutgiftene fra krisen.

Kommunene tar utgangspunkt i disse signalene når de lager sine budsjetter.

(©NTB)