Elever i videregående opplæring får i dag karakterer i orden og adferd. Flere mener nå at ordningen må skrotes. Foto: Victoria Amalie Nilsen Syrdal
Elever i videregående opplæring får i dag karakterer i orden og adferd. Flere mener nå at ordningen må skrotes. Foto: Victoria Amalie Nilsen Syrdal

Håper karakterene i orden og oppførsel skrotes for godt

I fem år har Rogaland hatt et prøveprosjekt hvor karakterer i orden og oppførsel ble fjernet i videregående skole. Udir sier nei til å fortsette ordningen.

Publisert   Sist oppdatert

Både skoleledere og opplæringssjef i Rogaland fylkeskommune håper karakterene i orden og oppførsel skrotes for godt.

Skolene har vært med på et prøveprosjekt som har vært godkjent av Utdanningsdirektoratet. Tidligere i år søkte Rogaland fylkeskommune om å forlenge prøveprosjektet. I slutten av juni ga Utdanningsdirektoratet (Udir) avslag på søknaden (betalingsmur).

Joar Loland er fylkesdirektør i opplæringsavdelingen i Rogaland fylkeskommune. Han er skuffet over at forsøksordningen med fravær av karakter i orden og oppførsel ikke videreføres.

- Det var aldeles uventet å få avslaget, og det er forsmedelig at Udir ikke ville fortsette prøveprosjektet, sier Loland.

Aller helst skulle han ønske at det ble en lovendring som gjorde at ordningen ble permanent. Han mener karakter i orden og oppførsel er et etterslep fra en tidligere tid, hvor man hadde et annet syn på opplæring, og hvor disiplinering av elever var mer vanlig.

- Snakk med elevene

- Det er mye bedre at lærere snakker med elevene og har en god dialog med dem om orden og oppførsel, sier Loland, og sier forsøksordningen er forankret i ny, overordnet del av læreplanen.

Han sier dårlig karakterer i orden og oppførsel kan slå negativt ut for elever som søker lærlingplass og andre jobber.

Han sier prøveprosjektet også kunne være med å hjelpe mot frafall.

- Et av de viktigste virkemidlene for å hindre frafall er å snakke med elevene og ha en god relasjon til dem, sier Loland.

Får ikke være med

En av skolene som nå ikke får prøvd ut ordningen, er St. Svithun videregående skole.

Mats Bryne er konstituert rektor ved St. Svithun VGS. Han skal tilbake til jobben som rektor ved St. Olav VGS. i Stavanger i august. Han sier situasjonen ved begge skolene er ganske lik når det gjelder prøveordningen med fravær av karakter i orden og oppførsel. De ansatte ved begge skolene ønsket opprinnelig ikke å delta i prøveprosjektet. Men da erfaringer fra andre skoler begynte å komme inn, ønsket de fleste likevel å være med. Men da var det dessverre for sent - Udir har altså nå avsluttet prøveprosjektet og ingen av skolene får være med.

- Jeg forstår vedtaket til Udir. Men jeg mener tiden er moden for å se på systemet for vurdering av orden og oppførsel nasjonalt. Og se om man ikke kan gå bort fra ordningen med karakter i orden og oppførsel, sier Bryne.

Han sier at uheldig praksis knyttet til karakterordningen i orden og oppførsel i verste fall kan svekke relasjonene mellom lærere og elever, og dermed også være til hinder for viktige forutsetninger for god klasseledelse.

Udir: prøveordninger har tidsrammer

Anita Solheim er fungerende avdelingsdirektør i juridisk avdeling i Utdanningsdirektoratet. Hun sier ethvert prøveprosjekt har en tidsramme, og at prøveprosjektet i Rogaland i år tok slutt. Hun sier det ikke er vanlig å forlenge prøveprosjekter.

- Et forsøk er alltid tidsbegrenset, og i dette tilfellet skulle forsøket vare i fem år, sier hun.

- Finnes det eksempler på prøveprosjekter som videreføres fordi resultatene er svært positive, eller hvis konsekvensene av å ikke fortsette med det er betydelige?

- Prøveprosjekter har i noen tilfeller blitt forlenget hvis det er avklart at det som prøves ut blir permanent, sier hun.

Hun sier Udir generelt synes det er positivt med skoler som tenker nytt, og at avslaget om å videreføre prøveprosjektet ikke handler om de faglige resultatene av det. Solheim sier prøveprosjektet i Rogaland først må evalueres, før de kan si noe om regelverket skal endres. Hvis det blir et forslag om endring må det sendes ut på høring.

Det er Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger som skal utføre evalueringen. Her kan du lese om en sak på Forskning.no hvor forskerne forteller om en foreløpig evaluering de gjorde av prosjektet i 2017.

Positiv hovedtillitsvalgt

I søknaden fra fylkeskommunen om å videreføre prosjektet står det at det er ulike syn blant lærerorganisasjonene om søknaden om forsøk. Elevrådene ved de forskjellige skolen støtter søknaden om forsøk.

Fremskrittspartiets Roy Steffensen sa i mars til Rogalands Avis at «per nå er jeg skeptisk til å fjerne ordningen (med karakterer i orden og oppførsel, journ.anm) helt» (betalingsmur). Steffensen er leder av Stortingets utdanningskomité.

Utdanning skal lage en oppfølgingssak de kommende dagene med intervjuer med utdanningspolitikere og Elevorganisasjonen om saken.

Bjørn Brown er hovedtillitsvalgt for videregående opplæring i fylkeslaget til Utdanningsforbundet i Rogaland. Han sier forbundet lokalt er positive til forsøkene, men forstår også de skolene som reserverte seg mot prøveprosjektet. Han tror ulik pedagogisk praksis ved skolene kan gjøre at en slik ordning fungerer bedre noen steder enn andre. Han sier Bergeland videregående skole i stor grad bruker konsekvenspedagogikk etter modell fra den danske pedagogen Jens Bay. En slik pedagogikk gjør at forholdene ligger godt til rette for å kutte ut karakterer i orden og oppførsel, tror Brown.