Kan vi snu utviklingen med frafall i den norske skolen? Våger politikerne tenke nytt?

• Lars Thedin er lektor i matematikk og naturfag

Hvert barn som dropper ut av skolen koster samfunnet minst 7 millioner kroner (note 1). Den totale årlige kostnaden for frafall i norske skoler er 7,5 milliarder (note 2). På landsbasis er rundt 3000 elever med ADHD i risikosonen for å droppe ut (note 3). Derfor har ADHD-Norge gjennomført et prosjekt spesialtilpasset for elever. Prosjektet, som er anbefalt av Statped, kan ha spart det norske samfunnet for opp mot 70 millioner kroner, men norske myndigheter har ikke bidratt med en eneste krone. Hvorfor?

Nøkkelen til gjennomføring?

Nøkkelen til å få elever til å gjennomføre videregående skole ligger ifølge Torberg Falch, professor i samfunnsøkonomi på NTNU i matematikken. «Statistikker, nasjonale prøver og Timms- og Pisa-rangeringer viser at det står dårlig til med matematikk- og lesekunnskapene i norsk skole», sier NTNU-professorn på nettsiden forskning.no til Hege Tunstad journalist i Gemini.no. Han sier videre: «Det vises til at skolen har blitt for teoretisk, flere faller fra på videregående, og resultatene er ikke noe å skryte av i matematikk. Interessen for realfag er laber, og lærerskolestudentenes mattekunnskaper er begredelige».

«Kunnskaper i matematikk fra ungdomsskolen betyr veldig mye mer enn for eksempel språkferdigheter for sannsynligheten for fullføring av videregående opplæring», sier Torberg Falch, professor i samfunnsøkonomi på NTNU.

Elever med ADHD

En av de grupper som er overrepresentert blant dropouts i skolen er elever med diagnosen ADHD. Det ser ut til at barn med denne diagnosen for en stor del ikke får med seg de grunnleggende matematiske symbolene i barneskolen. En spørrerunde blant lærere på barneskoler viser at 15 % av elevene ikke skjønner betydningen av likhetstegn etter tre år på skolen.

Mange elever forteller at deres måte å tenke på og bruke de fire regneartene på blir karakterisert som feilaktig uansett om de får riktig svar. Når disse elever verken føler seg sett eller opplever at de kan følge med i undervisningen, gir de opp. Når de i tillegg sliter med å skjønne de sosiale koderne, blir de både faglig og sosialt mer og mer isolert. Resultatet er et negativt selvbilde og en elendig selvfølelse, hvilket i sin tur gjør læring enda vanskeligere. En stor del av ungdommene som følger denne utviklingen dropper ut av skolen. Prognosene for å få et normalt yrkesvirksomt liv er da svært dårlige. Hvis det ikke settes inn tiltak i ungdomsskolen, vil det for mange være for seint. De dropper ut av videregående skole og depresjoner får langtidsvirkninger.

Er det mulig å snu denne utvikling? Kan undervisning generelt og matematikk spesielt gjennomføres slik at den fanger opp disse elevene? ADHD-Norge tror det. Lars Thedin lektor i matematikk og naturfag har brukt to år på å utvikle et undervisningsopplegg i matematikk som er spesialtilpasset for ungdommer med ADHD-diagnose.

En situasjon for en ADHD-elev

Situasjonen for mange elever med diagnosen ADHD er at de får undervisning i klasser på mellom 25 til 30 elever. Dette utvikler seg ofte til en tape-tape situasjon for så vel eleven med ADHD, for læreren og for resten av klassen. Når ADHD-eleven mister konsentrasjonen begynner vedkommende å forstyrre sine omgivelser. Dette går ut over læringsarbeidet i hele klassen. Læreren vil enten miste kontrollen eller fremstå som masete og sur, uansett hvor flink vedkommende er rent faglig. Når lærerens undervisning blir avbrutt og til tider sabotert blir arbeidsmiljøet i klassen dårligere. Irritasjonen bygger seg opp mot eleven med ADHD fra lærerens side og etter hvert fra resten av klassen.

Konsekvensen blir at medelevene blir slitne av ADHD-eleven som blir mer og mer isolert. Lærerens og ADHD-elevens selvtillit blir lidende og undervisningen for resten av elevene blir dårligere.

Hvordan snu utviklingen?

Så hvordan kan denne utviklingen snus til en vinn-vinn situasjon for så vel ADHD-eleven, som for læreren og klassen? Jeg vil peke på fem forhold som har vist seg kan gjøre en forskjell:

1. Informasjon

Kunnskapsnivået på skoler i Norge når det gjelder ADHD er veldig sprikende. Noen skoler kan mye om hva diagnosen innebærer, hvilke adferdsmønster som er vanlige i form av manglende impulskontroll, manglende korttidsminne og konsentrasjonsvansker. Disse skoler har et godt samarbeid med så vel foreldre og PPT-kontor. Prognosen for ADHD-elever på disse skoler kan være forholdsvis gode.

På den andre siden finnes det skoler som nærmest benekter gyldigheten av ADHD som diagnose. Medisinering betraktes som et behov som er skapt av farmakologiindustrien. Skoleledelsen gruer seg for å orientere foreldrene om elevens adferd i frykt for at skolen fremstår som autoritær. Holdninger bland PPT-kontor og skoleledelse som i situasjonen beskrevet ovenfor skaper ikke bare slitasje for alle parter men også et vanskelig arbeidsmiljø for pedagogisk personale. Disse skoler må informeres og skoleledelsen skoleres slik at de skjønner hvilke utfordringer de står overfor

2. Sosial adferd

En utfordring mange med ADHD har felles er at de sliter med å skjønne hvordan sosiale koder fungerer. Jo større gruppe de har rundt seg jo vanskeligere blir det. En klasse på nærmere 30 elever fremstår for mange i denne kategorien som vanskelig å forholde seg til.

En mulighet disse elever kan nyte godt av er å bygge en trygg og godt fungerende gruppe der de er en del. Med en gruppestørrelse på opp til seks deltakere kan de gradvis bli mer kjent med sine egne og lærerens måter å fungere og å formulere seg på både verbalt og sosialt. Gruppemedlemmene hjelper hverandre med å utvikle sosial kompetanse som er nødvendig i et læringsarbeid.

3. Matematikkundervisning

Opplegget tar utgangspunkt i den svenske matematikeren og pedagogen Eva Taflins begrep «Rika matematiske problem». Matematikkoppgavene elevene arbeider med kan løses på forskjellige nivåer. Det betyr praktisk med byggeklosser, penn og papir, prøve og feile eller teoretisk med talloppstillinger, likninger og gradvis mer generalisering. Dette gir i sin tur ideer og innspill til nye oppgaver som elevene lager selv og som gir nye utfordringer.

Øvelser og oppgavearbeid følger den logiske oppbyggingen av tall og matematiske symboler. Med en kort introduksjon får deltakerne bit for bit historiene om hvordan og hvorfor tallsystemer og symboler har blitt tatt i bruk og hva dette har betydd for utvikling av samfunn, handel og vitenskap.

4. Mestringsfølelse

Til sammen skal arbeidsform og oppgavearbeid gi en opplevelse av at alle mestrer oppgavene på sitt nivå. Alle kan tilføre hverandre ny kunnskap i måten å tenke på og finne løsninger. Mestringen stimulerer til nye oppdagelser og ny kunnskap.

5. Faser i læringsarbeidet

Arbeidet i smågrupper kommer i tillegg til vanlig klasseundervisning. Arbeidet i gruppen har fire hensikter.

• Det skal vekke elevens interesse for læringsaktiviteter gjennom å tilrettelegge for spill og konkurranser.

• Det skal stimulere eleven til å utforske årsaks virknings sammenhenger videre.

• Det skal oversette, eller bygge en bru mellom det som skjer i gruppen til det som skjer i klassen. Hva betyr lærerens tilbakemeldinger og respons? Hvordan kan vi sette egne grenser og respektere andres? Hvordan kan vi bidra til å skape et godt arbeidsmiljø? Hva betyr gruppens aktiviteter for læring av skolematematikken?

• Det skal vedlikeholde det faglige og sosiale læringsarbeidet over tid. I gruppen samtaler vi om hva som skjer i klassen og hva vi kan lære av de episoder som har skjedd. Faglige repetisjoner skjer mellom annet ved at spill og øvelser gjentas med jevne mellomrom.

Virker det?

Hvorfor tror jeg at dette vil dette gjøre en forskjell?

Av to grunner:

• Jeg har gjennomført opplegget i et prøveprosjekt med elever med ADHD-diagnosen. Samtlige deltakere var på vei ut av undervisningen. Samtlige deltakere kom tilbake til skolen.

• Jeg fikk selv fått diagnosen ADHD i godt voksen alder og har erfart hvordan jeg fungerer og lærer med og uten medisiner. Til de som mener at medisiner er et skapt behov kan jeg bare si: Hadde jeg fått medisinering tidligere i mitt liv så hadde livet mitt blitt ganske annerledes.

Det er min forhåpning av denne artikkel kan være et konstruktivt bidrag til debatten om frafall i den norske skolen. Er det noe parti som tar utfordringen med å prøve nye veier. I beste fall kan vi redusere frafallet i skolen og spare samfunnet for en masse penger. I tillegg tror jeg kan vi lære oss mer om alternative måter å møte elever og å drive læringsarbeid på.

• Note 1

Et regnestykke gjennomført av NTNU i 2012

Den samfunnsøkonomiske kostnaden i Norge ved å havne utenfor arbeidslivet ved alder 20 år. Beregningen bygger på at alternativet til utenforskap er

• Jobb fra alder 20 til 65, unntatt 5 år ved 30 års alder

• Verdiskaping ved jobb er lik brutto personalkostnad for arbeidsgiver

• Jobb med lav lønn (gjennomsnittet for 10 % med lavest lønn i 2011)

• Reallønnsvekst på 1 % per år

• Framtiden diskonteres med 4 % per år

Tapt verdiskaping i Norge er 7,1 millioner NOK. I tillegg kommer økt skatt for å finansiere trygder gir effektivitetstap i økonomien, økt sannsynlighet for uheldig atferd som har kostnader (kriminalitet, rus, m.m.). Sist men ikke minst kommer lavere livskvalitet.

Aftenpostens nettside den 13.aug. 2013.

Utenforskap er mest utbredt i den gruppen som ikke fullfører videregående skole at utenforskap er mest utbredt. SSBs statistikk viser at 30 prosent av elevene i videregående skole faller fra. Tallene fanger opp alle kullene til og med de som begynte på videregående høsten 2007.

• Note 2

Sitat Finansavisen 6. juni 2013

30 prosent av elevene i videregående skole faller fra, viser SSBs statistikk som fanger opp alle kullene til og med de som begynte på videregående høsten 2007, skriver Finansavisen.

Halvparten av fylkenes årlige budsjetter på 60 milliarder kroner går til videregående skoler.

Med minst 25 prosent frafall er kunnskapsminister Kerstin Halvorsen enig i at det representerer en sløsing på minst 7,5 milliarder kroner årlig.

• Note 3

Tidsskrift for Den norske legeforening 23. april 2013:

Autisme, AD/HD, epilepsi og cerebral parese hos norske barn (H S Valeur)

　Etter at Norsk pasientregister (NPR) ble omgjort til et personentydig helseregister i 2008, er det mulig å kartlegge forekomsten av slike tilstander på landsbasis. Forskere ved Folkehelseinstituttet har i samarbeid med dette registeret beregnet forekomsten av autismespekterforstyrrelser, AD/HD, epilepsi og cerebral parese hos barn i alderen 0–11 år (1). Beregningene var basert på NPR-data fra perioden 2008–10. Estimert kumulativ insidens av de fire tilstandene steg med økende alder, og hos 11-åringer var den 0,7 % for autismespekterforstyrrelser, 2,9 % for AD/HD, 0,9 % for epilepsi og 0,3 % for cerebral parese. Totalt var 4,3 % av 11-åringene registrert med én eller flere av disse tilstandene.

Statistikk fra Reseptregisteret (reseptregistret.no)

Foreskrevne ADHD-midler i alderskategorien 10 til 14 år på landsbasis er 8209. Legemiddel: – ADHD-midler omfatter "N06BA01 – Amfetamin, N06BA02 – Dexamfetamin, N06BA04 – Metylfenidat, N06BA09 – Atomoksetin". Tallene i rapporten er for begge kjønn og er for hele landet.

En gjennomsnittlig frafallsprosent er 30%. For gruppen ADHD er frafallsprosenten satt til i underkant av 40%, altså rundt 3000 ungdommer.