Ann Mari Milo Lorentzen leder Likestillings- og diskrimineringsutvalget i Utdanningsforbundet. Foto: Utdanningsforbundet
Ann Mari Milo Lorentzen leder Likestillings- og diskrimineringsutvalget i Utdanningsforbundet. Foto: Utdanningsforbundet

Ønsker flere lærere med flyktningbakgrunn

– Lærerutdanningene og lærerstanden bør gjenspeile samfunnet vårt for øvrig, sier Ann Mari Milo Lorentzen, sentralstyremedlem i Utdanningsforbundet.

Publisert

– Vi må se ressursene hos menneskene som kommer hit og gjøre et godt inkluderings- og integreringsarbeid. Det er viktig at lærerutdanningene og lærerstanden gjenspeiler elevsammensetningen og samfunnet vårt for øvrig, sier Lorentzen, som også er leder for Likestillings- og diskrimineringsutvalget i Utdanningsforbundet.

I juni vedtok forbundet en strategi for å arbeide systematisk med mangfold og integrering. Der heter det at de gjerne vil bistå i arbeidet med å inkludere nyankomne lærere og de viser spesifikt til det såkalte «Hurtigsporet», avtalen som går ut på å få nyankomne i arbeid så fort som mulig.

– Vi jobber stadig med å fortelle regjeringen hvor viktig det er med rekruttering av lærere, og i dette arbeidet ligger også rekruttering av lærere med flyktningbakgrunn. Dessuten har vi som mål å få til et samarbeid med KS for å se på hvordan vi kan sikre ivaretakelsen av nyankomne lærere; hvordan de raskest mulig kan komme i gang med kompletterende lærerutdanning, men også hvordan vi kan sikre at de blir ivaretatt ved skolene, sier Lorentzen. Hun er også leder for

Veiledning ved skolene

Ferske tall fra SSB viser at omtrent 17 prosent av alle barn i grunnskolen har innvandrerbakgrunn, men 6,1 prosent av alle ansatte lærere i grunnskolen har samme bakgrunn. I videregående skole er andelen 6,8 prosent. I barnehager og voksenopplæringen er tallet litt høyere, henholdsvis på 8,9 og 11,5 prosent.

I 2016 fikk den daværende høgskolen i oppdrag å lage et kompletterende utdanningstilbud for lærere som har en utdanning fra sitt hjemland utenfor EU/EØS-området, men mangler godkjenning for å arbeid i Norge. Tilbudet er en det av det såkalte «Hurtigsporet», som skal sikre at flere flyktninger kommer seg raskt ut i arbeid. Men hittil er bare 12 studenter uteksaminert fra linja.

Ann Mari Milo Lorentzen merker seg det de ansvarlige ved den kompletterende lærerutdanningen ved Oslo Met sier om skepsisen ute ved skolene til å ta imot praksisstudenter som ikke snakker godt nok norsk.

– Jeg tror ikke dette handler om vond vilje, men at skolene mangler ressurser til å sikre god veiledning og oppfølging av dem. Forutsetningene er også ulike fra skole til skole og kommune til kommune. Her bør hovedtillitsvalgte på banen sammen med skoleledelse og skoleeier for å se hva de kan få til, sier hun.

– De fleste kan vel kjenne seg igjen i at det er vanskelig å lære et språk med tavleundervisning alene. Språk læres best i praksis. Kanskje må vi tåle at ikke alle snakker like godt norsk i en periode, og se på hvordan vi raskest mulig integrerer dem slik at de lærer seg det.

Gått mange runder

Lorentzen var også en del av Utdanningsforbundets delegasjon til Education Internationals verdenskongress i Bangkok i juli. Der ble det vedtatt en resolusjon som forplikter alle de rundt 400 medlemsorganisasjonene til å arbeide for å inkludere lærere med flyktningbakgrunn. Medlemsorganisasjonene skal dessuten drive påvirkning overfor nasjonale og internasjonale myndigheter for å få på plass ordninger som sikrer integreringen av dem i utdanningssystemet og arbeidslivet.

– Migrasjon er noe vi sannsynligvis skal leve med i evig tid. Da må vi gjøre vårt for å ta imot dem som kommer og integrere dem best mulig.

– Utdanningsforbundet hadde saken om mangfold og integrering oppe i sentralstyret allerede i februar 2018, men det er først nå man har vedtatt en strategi. Hvorfor har det tatt så lang tid?

– Vi har gått mange runder i organisasjonen. Saken har vært oppe på ulike nivåer og i samtlige utvalg, hvor det sitter mange med mye kunnskap og ikke minst praksiseksempler. Men samtidig har vi nok balet litt med hva som skal være vår rolle i dette arbeidet, både som profesjon og fagforening.

Nye perspektiver

Lorentzen sier at de gjerne tar kontakt med de ansvarlige ved OsloMet for å få til et samarbeid der det er naturlig. Og understreker at forbundet også ønsker disse lærerne velkommen som medlemmer.

– Så er det viktig at vi, på alle nivåer, legger til rette for at de føler seg velkommen. Forskning viser at det er nøkkelen til at de også etter hvert vil ta på seg verv. Jeg er helt sikker på at de kan by på noen nye perspektiver i Utdanningsforbundet.