Studieleder Solfrid Tandberg Øhrn (til venstre) og universitetslektor Siv Eie er opptatt av å få flere lærere med flyktningbakgrunn i den norske skolen, men understreker at studiet ikke skal være en snarvei inn i læreryrket. 
Foto Harald F. Wollebæk
Studieleder Solfrid Tandberg Øhrn (til venstre) og universitetslektor Siv Eie er opptatt av å få flere lærere med flyktningbakgrunn i den norske skolen, men understreker at studiet ikke skal være en snarvei inn i læreryrket. Foto Harald F. Wollebæk

På to år har 12 studenter fullført hurtigsporet for lærere i Norge

For dårlige språkkunnskaper er en av årsakene til at mange flyktninger med lærerutdanning ikke kvalifiserer seg for den kompletterende lærerutdanningen ved Oslo Met.

Publisert   Sist oppdatert

– Vi har slitt med å gjøre studiet kjent, og ikke alle søkere er kvalifisert. Blant annet tar det lang tid å oppfylle språkkravene for studiet, sier universitetslektor Siv Eie.

Sammen med studieleder Solfrid Tandberg Øhrn leder hun arbeidet med den kompletterende lærerutdanningen ved Oslo Met – Storby-universitetet. I 2016 fikk den daværende høgskolen i oppdrag å lage et utdanningstilbud for lærere som har en utdanning fra sitt hjemland utenfor EU/EØS-området, men mangler godkjenning for å arbeid i Norge. Tilbudet er en det av det såkalte «Hurtigsporet», som skal sikre at flere flyktninger kommer seg raskt ut i arbeid.

Høsten 2017 startet første kull. De telte bare fire stykker. Året etter var de åtte. Tandberg Øhrn skulle ønske de hadde fått mer tid til å forberede og planlegge studiet før start.

Få lærere med innvandrerbakgrunn

  • Omtrent 17 prosent av alle barn i grunnskolen har innvandrerbakgrunn, men 6,1 prosent av alle ansatte lærere i grunnskolen har samme bakgrunn.
  • I videregående skole er andelen 6,8 prosent.
  • I barnehager og voksenopplæringen er tallet litt høyere, henholdsvis på 8,9 og 11,5 prosent.
  • For andre ansatte i elevrettet arbeid (barne- og ungdomsarbeidere, vernepleiere, sosionomer, barnevernspedagoger osv.) er innvandrerandelen større enn blant lærere.
  • Da er andelen 19,7 prosent i barnehagene, 13,7 prosent i grunnskolen, 10,8 prosent i videregående og 42,1 prosent i voksenopplæringen.

Kilde: Statistisk sentralbyrå

– Alt gikk veldig fort, så veien er blitt litt til mens vi går. Fortsatt arbeider vi med å utvikle utdanningen, sier hun og understreker at de har hatt en svært god dialog med Kunnskapsdepartementet i utviklingen av studiet.

– Språkutfordringene studentene har, er et av temaene vi arbeidet sammen om, forteller hun.

Praksisdilemma

For å starte på den kompletterende lærerutdanningen må studentene ha bestått prøvene norsk B1 og engelsk B2. Opprinnelig var det krav om bestått B2-prøve også i norsk, men ettersom antallet kvalifiserte søkere var lavt, ble det justert ned.

– Vi får telefoner fra folk som gjerne vil søke, men som opplever at språkopplæringstilbudet i kommunene der de er, ikke er godt nok. Vi ser også at mange av studentene lærer mest språk ute i praksis, men rektorene er skeptiske til å ta inn studenter som ikke har et godt nok språk i utgangspunktet. Vi har et stort behov for disse menneskene i skolen, men samtidig får de ikke muligheten fordi de ikke snakker godt nok norsk. Det er et dilemma, mener Tandberg Øhrn.

– I tillegg er det et tøft studieløp. Selv om de to første semestrene kan tas på deltid, dersom studentene har språknivået B2 før studiestart, betyr det fulle dager på studiet. Hvert semester har de dessuten flere uker med praksis. Det skal ofte kombineres med familieliv og jobb ved siden av. Mange får dessverre også lang reisevei. For eksempel ligger alle praksisskolene vi har en avtale med i Oslo og Akershus, forteller Eie.

I år er det imidlertid 24 studenter som har takket ja til plass. Noe av bakgrunnen for økningen er at de nå også gir plass til dem som har en utdanning som allerede er godkjent hos Utdanningsdirektoratet, samt at utdanning er blitt mer kjent.

– Alle søkere må innom Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen og Utdanningsdirektoratet for en gjennomgang av utdanningen de har fra hjemlandet sitt. Blir de godkjent hos direktoratet, kan de i praksis undervise i den norske skolen, men mange har likevel et ønske om å gå hos oss først, fordi de ikke kjenner det norske skolesystemet godt nok. Det har jeg forståelse for og det er derfor åpnet for at de med godkjenning fra Udir kan få opptak, sier Tandberg Øhrn.

Store ressurser

Ved Oslo Met får de utenlandske studentene undervisning i pedagogikk, samfunnsfag og språkdidaktikk. I tillegg kommer eventuell fagfordypning og undervisning i norsk språk. En del mangler også nok undervisningsfag for å jobbe i den norske skolen, eller har fransk som sitt andrespråk, i stedet for engelsk.

På to år er 12 studenter uteksaminert fra den kompletterende lærerutdanningen ved OsloMet. Ved den svenske varianten, Snabbspåret, har 1250 utlendinger med lærerutdanning blitt kvalifisert for jobb i den svenske skolen siden 2016. Foto: Kristian Ridder-Nielsen
På to år er 12 studenter uteksaminert fra den kompletterende lærerutdanningen ved OsloMet. Ved den svenske varianten, Snabbspåret, har 1250 utlendinger med lærerutdanning blitt kvalifisert for jobb i den svenske skolen siden 2016. Foto: Kristian Ridder-Nielsen

– Vi har hatt mye kontakt med flyktningkonsulenter, voksenopplæringen og lignende for å få flere søkere, og jobber kontinuerlig for å lage et best mulig tilbud og gjøre det enklere for flere å komme inn og gjennomføre. Vi bør absolutt se på hva de har gjort i Sverige, som også er mulig å gjøre her, sier Siv Eie.

I Sverige har mer enn 1250 utlendinger med lærerutdanning fra hjemlandet gått det såkalte "Snabbspåret" for å kunne jobbe i den svenske skolen. I fjor gjorde den svenske arbeidsformidlingen en undersøkelse blant et utvalg på 50 av disse. Da var rundt halvparten i jobb ved en svensk skole.

– Dette dreier seg om ressurssterke mennesker som vi ønsker ut i skolen. Mange er svært språksterke, de kommer gjerne med mastergrader i realfag, og deler også kultur og erfaringer med mange av elevene i norske klasserom, sier Eia.

Studieleder Solfrid Tandberg Øhrn sier hun brenner for at disse studentene skal bli en del av den norske skolen.

– Vi trenger et mangfold blant lærerne også. Jeg synes det er positivt at Utdanningsforbundet uttaler at de ønsker flere lærere med flyktningbakgrunn og ønsker et initiativ fra dem velkommen.

– Hvilke tilbakemeldinger har dere fått fra dem som har gjennomført studiet?

– Mye positivt. De er vant til et annet, ofte mer autoritært, skolesystem, men synes det er spennende hvordan vi gjør det i Norge, spesielt med tilpasset opplæring og vurdering for læring, sier Eie.

Hun understreker at studiet ikke er noen snarvei inn i læreryrket.

– På ingen måte. Vi sørger for at de er kvalifiserte før de ansettes i norsk skole. Erfaringen så langt viser at språkbarrieren er den tøffeste. Mange sliter når de er i praksis. Derfor satte vi en tidligere semesterstart i år, til den 5. august. Og vi ser at vi kanskje bør starte med språkundervisningen allerede på våren, forteller hun.