«Hvorfor ikke slå et slag for matpakken? Vi har dyktige reklamebyrå i Norge som kunne gjøre jobben for noen millioner kroner»

Venstre åpnet for heldagsskolen på landsmøtet 10. april. De ulike partier har forskjellige varianter, men likhetene er lengre skoledag med fysiske aktiviteter, leksehjelp og kultur integrert i skoledagen.

Nestleder i Utdanningsforbundet, Steffen Handal, er ikke enig. Handal vil heller enn heldagsskolereform at politikerne bruker penger på å innfri tidligere løfter.

Handals ståsted angående skoledebatten er innenfra, politikerne ser skolen utenfra, unntatt de som har prøvd seg i læreryrket.

De meldinger Handal målbærer fra sine medlemmer bør være verdt å lytte til for dem det måtte angå, og det angår oss alle fordi skolen med barn og unge er framtida vår. Handal sier at læring handler om balansegang mellom system og frihet. Denne læring kan utmerket godt skje i familien eller i andre grupper enn de skolen velger.

Foreldrenes perspektiv på skolen skal være om barna har en god læringsarena der de har det godt og trygt. Dette perspektiv har også lærerne som skal skape den trygge og gode læringsarena. Dette vet nestlederen i Utdanningsforbundet og alle hans medlemmer sammen med lærerne Norsk lektorlag og Skolenes Landsforbund.

Når Trond Giske i sin nye bok «La læreren være lærer» sår tvil om Ap vil gå inn for utvidet skoledag, viser det justeringsvilje hos Ap, men valget er om tre uker så man bør lande før den tid.

Under landsmøtet i Ap ble det i oppsummeringen etter skoledebatten nevnt fri skolemat og frukt/grønt og beløpet 1,3 milliarder kroner. En av gjestene på møtet hvisket til meg: «I min tid på skolen hadde vi matpakke». «Vi óg», repliserte jeg.

Hvorfor ikke slå et slag for matpakken? Vi har dyktige reklamebyrå i Norge som kunne gjøre jobben for noen millioner kroner og staten ville spare mer enn én milliard kroner, som kunne brukes på noe annet. Noen foreldre vil kanskje ikke klare å få med barna matpakke, så en ordning som fanget opp disse måtte skaffes. Men majoriteten av elever ville nok stille med matpakker hjemmefra. Det blir billig for familiene og en milliardsparing for staten som kan bruke pengene på andre formål.

Steffen Handal som mange antar blir ny leder i Utdanningsforbundet, er ikke for heldagsskolen og undertegnede er enig. De som ivrer mest for heldagsskolen vil også gjøre skolefritidsordningen obligatorisk og gratis. Det har en prislapp mange milliarder kroner per år. Disse milliardene bør heller brukes til å gjøre yrket mer tiltrekkende, for eksempel ved å heve lærerlønna og senke elevtallet i klassene.

l en klasse med 30 elever har læreren 1,5 minutt pr. elev/time (45 min delt på 30 elever). Med 25 elever i klassen (45 minutter delt på 25 elever) øker tidsressursen til 1,8 minutt pr. elev/time. 

Setter man inn to lærere, dobler man tidsressursen per elev. Man vet at lærerressursen er viktig for godt læringsutbytte, men den er også mest kostbar. Med andre ord uansett hvilket ståsted man har, kommer pengebruk inn og lærerlønn er en nøkkelsak i skolen.