Hvem kvalitetssikrer skolelederne?

• Karin Breit er språklektor i videregående skole

En ny rektorutdanning startet høsten 2010 ved Handelshøyskolen BI. Før dette kunne man bli skoleleder med vanlig lærerutdanning. De fleste skoleledere er vanlige lærere.

Våre politikere snakker mye om det å kvalitetssikre lærere. Men hvem kvalitetssikrer skolelederne?

Skolelederen har et faglig, juridisk og moralsk ansvar overfor de ansatte. Har skoleledere god nok kompetanse? Forstår de rollen sin? Er de i stand til å utøve godt nok mellommenneskelig lederskap? Jeg mener at mange ikke har det. Mange skoleledere fyller dagene med administrativt arbeid, og overlater lærerene til seg selv, uten å følge dem opp.

Hvem sin feil er det at hver tredje elev dropper ut eller stryker i videregående skoler? Etter min oppfatning mangler det en ens forståelse av skolereglementet, som burde gjelde for alle skoler i hele landet. I dag praktiseres reglene ulikt fra skole til skole. Det er uklart hvilke forventninger elevene har til lærerne, og omvendt.

Finnes det en kvalitetssikring av skoleledere i Norge? Hvem sjekker egnetheten til skolelederne? Fylkeskommunene ansetter skolelederene, ikke eksterne konsulenter. Må de gjennom psykologiske tester? Hvilke utvelgelseskriterier gjelder for skoleledere? Ofte går skolelederjobbene gjennom bekjentskaper.

De fleste lærerstillingene i videregående skole blir utlyst som vikariater. Regelverket i fylkeskommunen sier at en lærer må ha vært ansatt i fem år sammenhengende for å få fast jobb. Mange velkvalifiserte lærere blir nødt til å ta det ene vikariatet etter det andre i årevis. Ofte tar de over klasser for noen som har sluttet. Da stiller jeg spørsmålet: Hvilke forventninger og krav stiller skoleledere til nyansatte lærere? Jeg tenker her på lærere med praksis, som av ulike årsaker ikke har fem års sammenhengende praksis, og stadig begynner i vikariater på nye skoler.

Det er ikke uvanlig at nye lærere får tildelt de minst attraktive klassene. En ny lærer er naturlig nok litt nervøs. Denne sårbarheten merker elevene ganske fort, og de har en trang til å teste grenser, ofte med en utagerende oppførsel. En ny lærer trenger derfor støtte og oppbacking fra skolelederen, samt en mentorordning. Det er også viktig at den nye læreren kan bli med i en gruppe av; 1. lærere i forskjellige fag i samme klasse 2. faglærere med forskjellige klasser. Slike sosiale grupper er ofte mangelvare i skolen, eller vilkårlig tilrettelagt. Mange skoler mangler rett og slett et internt nettverk for lærere der de kan lufte sine frustrasjoner, få råd og tips fra andre lærere, og slippe å føle at de er alene om takle utfordrende elever. Disse tiltakene burde vært innført på alle skoler i hele landet!

Nye lærere vet ofte ikke hvilke forventninger og krav skoleledere stiller til dem, fordi forventningene ikke blir uttalt klart nok, eller ikke i det hele tatt. Imidlertid eksisterer det en ikke uttalt forventning om at lærere hele tiden må være underholdende, inspirerende og motiverende, og være faglig sterke. Disse forventningene skaper et konstant press på lærerne. Det er en kjensgjerning at stress er den viktigste årsaken til at lærere sykmelder seg eller førtidspensjonerer seg. Derfor er det svært viktig at skoleledelsen innser denne risikoen, og støtter lærerene. Spørsmålene jeg reiser er om skoleledere har god nok mellommenneskelig kompetanse til å være denne støtten for lærerne og om utvelgelseskriteriene for skoleledere er gode nok?