Professor Hilde Hiim fra OsloMet presenterte resultater fra det store forskningsprosjektet.
Professor Hilde Hiim fra OsloMet presenterte resultater fra det store forskningsprosjektet.

Lite samarbeid mellom videregående, arbeidsliv og universitet

– Det som overrasker meg mest, er at det er så lite samarbeid mellom de videregående skolenene, arbeidslivet og universitetet. Nesten alle mener dette må bli bedre, men hvordan? spør professor Hilde Hiim.

Publisert Sist oppdatert

En likesidet trekant er tegnet opp på tavlen. Der er videregående skole, arbeidsliv og universitet merket av i hvert sitt hjørne, men et stort forskningsprosjekt viser at koblingen mellom de tre ikke er så tett som den burde være.

Da rundt 100 fagfolk var samlet på OsloMet til konferanse om relevant yrkesutdanning, fikk mange seg en tankevekker. Fersk forskning viser at det er en del å ta tak i.

– Det som overrasker meg mest, er at det er så lite samarbeid mellom de videregående skolenene, arbeidslivet og universitetet. Nesten alle mener dette må bli bedre, men hvordan? spør professor Hilde Hiim. Hun var hovedinnleder på konferansen sammen med førsteamanuensis Eva Schwencke.

Et stort forsknings- og utviklingsprosjekt er nå avsluttet. Det har vart fra 2015 til 2019, og Hiim og Schwencke har hatt med seg 10 kolleger og 30 masterstudenter.

DETTE KREVES FOR BEDRE SAMARBEID

  • Dette er konklusjonen i forskningsrapporten:
  • For å få kvalitet i utdanningen er det en forutsetning at utdanningsinstitusjoner og arbeidsliv har et bredt og godt samarbeid. Dette krever:
  • en god formell, strukturell og faglig tilrettelegging fra utdanningsmyndighetenes side, på alle nivåer
  • aktivt engasjement og vilje til forpliktelser hos partene i arbeidslivet.
  • aktiv tilrettelegging fra ledere ved utdanningsinstitusjoner og bedriftsledere
  • yrkesfaglige og yrkesdidaktiske etter- og videreutdanningstilbud til yrkesfaglærere og instruktører, fortrinnsvis ved hospitering
  • God yrkesutdanning forutsetter god yrkesfaglærerutdanning.

Hovedspørsmålet har vært: «Hvordan kan universitet, skoler og bedrifter samarbeide om å utvikle innhold og kvalitet i yrkesutdanning og yrkesfaglærerutdanning?» Innfallsvinklene har vært mange, og de fleste utdanningsprogrammene har vært representert. Resultatet er blitt 20 masteroppgaver og en rekke fagartikler.

Tett oppfølging

Variasjonene er store når det gjelder samarbeidet mellom skolene og arbeidslivet. Den spenner fra ingenting til det svært omfattende.

– Vi må gå inn og analysere hva som skjer, og ha tett oppfølging gjennom hele utdanningen for å få til et tett samarbeid, sier Hilde Hiim. Hun er helt enig i at de videregående skolene skal ha tidlig spesialisering, men dette krever at det er en god kontakt med yrkeslivet. Samarbeidet må styrkes på en helt annen måte enn det som er tilfellet i dag.

Professoren erfarer at mange har en overbærende holdning til yrkesfag.

– Praktiske fag har hatt en lavere status, og dette henger igjen. Det er veldig mange flinke fagfolk, men de møtes av gamle fordommer. Vi er på rett vei, men vi er ikke i mål.

Ulike tema og muligheter

Mange problemstillinger er kommet opp via dette forskningsprosjektet. Skolene og bedriftene er usikre på hverandre. Det er vanskelig å skaffe praksisplasser til yrkesfaglærerstudentene. Du finner en motsetning mellom hva elevene lærer ute i praksis, og hva de lærer på skolen. Dette er noen eksempler, og det er mange flere.

Det finnes muligheter til en forbedring, og her er forslag som er kommet opp i dette arbeidet:

Yrkesfaglærere, instruktører og elever møtes, utveksler erfaringer og diskuterer yrkets samfunnsmandat og sentrale profesjonelle roller som for eksempel helsefagarbeider eller elektriker, og hva eleven trenger å lære. Så kan de se på:

  • læreplanmålene
  • planer for elevens arbeidslivspraksis, forarbeid, arbeidsoppgaver, oppfølging og etterarbeid
  • kriterier for vurdering av eleven
  • hvordan praksis i bedrift og undervisningen på skolen kan henge sammen

Det blir også vurdert som viktig at hele bedriften tar del i elevens læring i praksis.

Lærere og instruktører besøker hverandre på arbeidsplasser og gir kurs til hverandres kolleger.

Bedriften støtter skolen/lærerne i arbeidet med ulike typer sertifiseringskurs.

Deler av undervisningen blir flyttet ut i bedriftene.

Praksis betyr mye for helsesekretærene

  • I dette store prosjektet er det sett på mange problemstillinger. Et spørsmål Hilde Hiim og Kjersti Johnsen har tatt for seg, er: «Hvilken betydning har arbeidslivspraksis for utviklingen av yrkeskompetanse i helsesekretærutdanningen?»
  • Det viser seg at arbeidspraksis har stor betydning for elevenes faglige utvikling, utvikling av yrkesidentitet, yrkesstolthet og videre yrkesvalg.
  • En forutsetning for en vellykket arbeidspraksis er at den er organisert omkring sentrale funksjoner og oppgaver i yrket. Praksisen må være godt forberedt og fulgt opp. Forskerne er også klare på at for å oppnå god kvalitet på organisering og innhold i arbeidslivspraksisen er samarbeidet mellom videregående skole og sykehus en forutsetning. Dette må forankres gjennom varig samarbeid.
  • Hvilke fordeler har bedriftene av å ta imot elever i praksis?
  • Studiene viser at til tross for utfordringer for arbeidsmiljøet i praksisperioden, opplever instruktørene og andre ansatte mestring, læring, utvikling og økt arbeidsglede i sitt daglige arbeid gjennom opplæring av elevene.