Vil kreve mindre uteareal per elev

– Uteområder har mye å si for barns utvikling, helse og trivsel, sier Emma Charlott A. Nordbø fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) til NTB i februar i år. 

Sammen med forskere fra Norsk institutt for naturforskning (NINA), Norges idrettshøgskole (NIH) hadde Nordbø kartlagt uteområdene ved norske skoler. 

Kartleggingen viste at to av fem norske skolegårder er for små. 

Bare 39 prosent av skolene oppfylte normen om 50 kvadratmeter uteområder per elev. Utfordringen er størst i byene. 

– Bare 13 prosent av grunnskolene i urbane strøk har stort nok uteområde. Det vil si at over 350.000 norske elever hver dag har for lite plass i friminuttene, sa forsker og prosjektleder Zander Venter i NINA.

Nå følger Helsedirektoratet opp – ved å kutte i kravene. 

Forskjell på bygd og by

I et forslag som er sendt på høring til blant annet alle landets kommuner, statsforvaltere, Utdanningsforbundet og Elevorganisasjonen, kommer det frem at direktoratet vil kutte minimumsnormen fra 50 til 30 kvadratmeter per elev. Men det gjøres forskjell på bygd og by. I rurale strøk bør det fortsatt være 50 kvadratmeter uteområde per elev, heter det i forslaget. I urbane strøk holder det med 30. 

– Med en differensiert norm anerkjenner vi realitetene i byene, heter det i høringsforslaget. 

I høringsuttalelsen står det også at dersom uteområdene er mindre enn anbefalt norm kan man kompensere med delte friminutt, slik at det er færre elever ute samtidig eller bruk andre uteområder i umiddelbar nærhet. Krav er at det er trafikksikkert. 

Direktoratet presiserer at bruk av takterrasser ikke er en fullgod erstatning for arealer på bakkenivå.

Høringsfristen er satt til 1. november 2025.  

Denne skolegården blir brukt både dag og kveld

DEBATT Skolegårder

Skolens uteområder utgjør en helsetrussel