Hamsunsenteret også en ressurs for skolen
– En av målsettingene for Hamsundsenteret er å trekke skoleelever dit. Det vil kunne skje gjennom å få i stand aktiviteter som engasjerer de unge, sier direktør for Hamsunsenteret, Bodil Børset, til Utdanning.
– Vi vil også satse på å kunne tilby kurs for lærere og lærerutdannere slik at de kan bli mer oppdatert på Hamsun og på hva senteret kan tilby av læringsressurser for skolen. Etter hvert skal senteret opprette et nettsted, og her vil det være mye informasjon om Hamsun og hans forfatterskap. Ved senteret skal det også foregå forskning, og det skal arrangeres vitenskapelige konferanser, forteller direktøren.
En lykkelig arkitekt
Hamsunsenteret ble offisielt åpnet 4. august, på dagen 150 år siden dikteren ble født. Det har vært en lang prosess fra ideen kom, fram til ferdig bygg. Ideen om et slikt senter ble født for 25 år siden. Den amerikanske arkitekten Steven Holl ble engasjert til å tegne senteret. Hans forslag, som var slik bygget står i dag, ble møtt med et hav av motforestillinger.
– Jeg har et forhold til Norge for min bestefar hadde norske røtter. Da jeg leste ”Sult”, kom ideen om å tegne bygget som en kropp. Da jeg fikk oppleve Norge, mente jeg at kroppen måtte være svart tre utenpå og med hvit betong inne. Det skulle ikke være noen rette vinkler - ingen hjørner på 90 grader, men heller 96 grader. Du skal føle når du er i bygningen, at du er både på innsiden og på utsiden. Gulvene er ikke vannrette, men svakt hellende, sier Holl.
Ved selvsyn har vi sett at når du er inne i bygningene, gir vinduene ikke et tradisjonelt utsyn. Noen er helt nede ved gulvet, og man ser bare den nære marka. Andre vinduer gir utsikt til Hamsuns Hamarøy og til skjærgården utenfor. Et vindusarrangement i et hjørne gir slike reflekser at du nærmest føler at det er et ståsted utenfor bygningen, men ei glassplate vil heldigvis stoppe deg hvis du prøver å gå ut!
Planen lagt i skuffen
Omkring 1990 la initiativtakerne bort planene for senteret. Holl forteller at da la han tegningene i en skuff. Det er ikke noe bemerkelsesverdig ved det. For han sa at det er vel regelen at om lag 90 prosent av tegningene til slike signalbygg havner i skuffen, bygningsplanene blir aldri realisert.
Så ble planene til senteret tatt fram igjen i 1996.
– Jeg ville da ikke endre på noe av de opprinnelige tegningene, og de ligger til grunn for bygget slik det står i dag. Arkitektur handler ofte om moter, men jeg som professor innen arkitektur ville jeg ikke at dette bygget skulle være verken trendy eller postmoderne. Hamsunsenteret er spesielt. Derfor er denne bygningen betydningsfull i mitt liv, sier en sprudlende arkitekt før den offisielle åpningsseremonien.
Direktør for Hamsunsenteret
Bodil Børset, demonstrer
at bygningens vegger
er skjeve.
(Foto: William Gunnesdal)
I dag er bygget tomt
Nå er det bare litt aktivitet i ankomstavdelingen i første etasje, ellers er veggene nakne. Først neste vår skal utstillingene være klare. Publikum skal ta heis til øverste etasje, og der skal de møte den unge Hamsun. På tur nedover i bygningene blir Hamsun eldre og eldre – og underveis er det noen mørke kroker.
- Et hus inntil galskap
Den offisielle åpningen, som foregikk i friluft, samlet flere tusen mennesker.
Ordfører i Hamarøy, Rolf Steffensen, kalte bygningen et mesterstykke av et hus.
En August-skikkelse som dukket opp flere ganger under åpningsarrangementet, beskrev senteret som et hus inntil galskap, med en hentydning til en passus Hamsun hadde om det nordnorske språket – det er ravgalt inntil kunst.
De lokale skolene berømmet
Kronprinsesse Mette Marit holdt en god tale under åpningen. Hun trakk fram Hamsun som inspirasjonskilde for utenlandske forfattere som Hesse, Singer, Kafka og Mann.
Kulturminister Trond Giske så for seg at senteret ble viktig for forskning og formidling av litteratur. Han trakk også fram motstandsmannen, forfatteren og læreren Lars Berg, som i forsoningens ånd i 1961 la ned en krans ved en byste av Hamsun. Også grunnskole og videregående skole i Hamarøy ble berømmet for det arbeidet disse har gjort lokalt for å formidle Hamsuns litteratur og historien om hans liv.
En liten politisk snert hadde Giske da han sa at de pengene som nå var lagt ned i dette senteret – det har kostet ca. 140 milloner kroner – kan ikke flyttes til Sveits.
Byggekostnadene et spleiselag mellom Staten, Nordland fylkeskommune og Hamarøy kommune. Salten Museum skal drifte senteret, og budsjettet for neste år er åtte millioner kroner.
Familien glad
Barnebarnet til den feirede forfatteren, Leif Hamsun, sa under en pressekonferanse at han var utrolig glad, og at dette var en stor dag for familien.
– Hamsun lever i beste velgående, og vi må ha to tanker i hodet på samme tid. Den forrykte Hamsun må vi også leve med, sa Leif Hamsun.
Arkitekt Steven Holl sprudler
fordi hans tegninger til
Hamsunsenteret endelig er
blitt materialisert.
(Foto: William Gunnesdal)
Ny film om Hamsun
I forlengelsen av åpningsseremonien av Hamsunsenteret var det premierevisning av Knut Erik Jensens dokumentarfilm ”Drømt og opplevet. Knut Hamsun (1859-1952)”. Det er NRK som står bak filmen, og den vil bli vist på rikskanalen senere i høst.
