Tjener millioner på skoleoppdrag
Eierne av Læringslaben, Yngve Lindvig og Jarl Inge Wærnes, tjente millioner på oppdragsvirksomhet i skole og næringsliv mens de var doktorgradsstipendiater ved Universitet i Oslo (UiO).
I 1999 hadde Læringslaben en omsetning på halvannen million og et overskudd på 650.000 kroner. Året etter var omsetningen på 4 millioner og i 2001 over 9 millioner. Blant kundene var blant annet Norsk Hydro, noe som bekreftes ved en forespørsel der. I disse årene hadde Læringslaben et samlet overskudd på 1,5 millioner.
Universitetets regler for ansatte innebærer at grensen for bistilling utenom universitetet er på 20 prosent. Å ta oppdrag for konkurrerende virksomhet er ikke lov.
- Noen av våre prosjekter var konkurrerende virksomhet. Men vi har aldri konkurrert med universitetet i å søke om å få et prosjekt, sier Lindvik. Han opplyser at Hydro-prosjektet innebar finansiering av en halv stilling ved PFI.
Læringslaben introduserte seg selv for skole-Norge gjennom evaluering av differensieringsprosjektets start i 1999 etter initiativ fra daværende Kirke-, undervisnings- og forskningsdepartement.
Læringslaben ved Kjell Inge Wærnes og professor Erling Lars Dale ble engasjert til å evaluere prosjektet i fem fylker. Siden engasjerte Læringssenteret Læringslaben i undersøkelsen "Elevinspektørene". Firmaets kunder i dag er 18 kommuner og fylkeskommuner i tillegg til Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet. Siden 1999 har firmaet hatt en omsetning på over 54 millioner kroner, tilsvarende årsbudsjettet for en stor videregående skole.
Stoler på
- Rogaland ble kjent med Læringslaben gjennom differensieringsprosjektet og har vært med på Elevinspektørene fra starten av, opplyser fylkesdirektør Magne Nesvik. Prisen er rundt 500 000 kroner per år. Undersøkelsen i 2006 var også en personalundersøkelse. Samlet har Rogaland brukt 1,5 mill kr siden 2004 da elevinspektørene ble satt i gang.
- Hvordan sikrer dere at undersøkelsene kvalitetssikres?
- Vi stoler på firmaet, svarer Nesvik.
En rundspørring Utdanning har gjort i fylkeskommunene viser at Læringslaben tar mellom 400.000-800.000 kroner for en elevundersøkelse, avhengig av antall skoler og elever i fylket. Hordaland fylkeskommune brukte firmaet på en undersøkelse som omfattet alle elever og lærere i 2004 og 2005 og betalte det 800.000 kroner i 2004 og 640.000 i 2005, får Utdanning opplyst ved utdanningsdirektørens kontor. Fylkeskommunen har planer om en ny undersøkelse i 2007.
Egnet seg ikke
Fagopplæringssjef Ove Austmo i Nord-Trøndelag opplyser at fylket brukte Læringslaben til undersøkelser blant lærlingene i 2004 for 200.000 kroner. Den elektroniske undersøkelsen til Læringslaben egnet seg ikke for lærlinger, og fylket har siden brukt et fylkesinternt konsulentbyrå som tok 60.000 kroner for en tilsvarende undersøkelse.
Nordland har brukt Læringslaben årlig siden 2000. De første årene ble det gjennomført to kartleggingsundersøkelser i året av alle elever, fra 2004 en obligatorisk undersøkelse som også omfatter lærere. Det kostet fylket 445 000 kroner i 2005 og 248 500 i 2006.