Regine Normann æres i heimbygda

Festivalen omfatter en lang rekke kulturarrangementer, og den beskrives som den viktigste i sitt slag i Nordland fylke. ”Reginedagan” i år arrangeres i Bø fra og med 19. til og med 27. juli. Det vil også bli anledning til å stifte bekjentskap med Normanns forfatterskap, for fredag 25. juli vil årets seminar finne sted. Det vil ta utgangspunkt i Normanns roman ”Stængt” som kom ut for hundre år siden, og den nyutgis i år. "Stængt" handler om tvangsekteskap og vold i ekteskapet – et tema som også har stor og trist aktualitet også i vår tid.

Liv Helene Willumsen, som er førsteamanuensis ved Høgskolen i Tromsø, har gjort grundige studier av Normanns liv og livsgjerning. I en artikkel i ”Årbok for norsk utdanningshistorie” forteller hun bl.a. om pedagogen Normann. Hun beskrives som en moderne lærer. På samme måte som i L97 gjennomsyrer fortellingen hennes virke i klasserommet. Hun underviste i alle år i småskolen, men ble ofte invitert til de eldre klassene slik at de kunne få høre henne fortelle eventyr. Hun hadde også eventyrstunder på Deichmanske bibliotek. I klassen satte hun seg i respekt, og nesten hele tida underviste hun i gutteklasser. Johan Falkberget omtalte hennes lærervirksomhet slik:

”Jeg vilde gjærne raade de lærere og lærerinder, som kjender sig lunkne i troen og holder paa gaa trætte i sit høie og viktige kald, til aa stikke indom fru Normanns klasseværelse. Hun vil sikkert læse en eller anden trylleformular over eder – saa I atter kan gaa til eders gjærning med en ny velsignelse over eders evne og vilje.”

I tjue år satt Normann i skoleboksamlingskomiteen, en rådgivende komité for Kirke- og undervisningsdepartementet, og i 1935 ble det vedtatt en lov om skolebibliotek. Hun var opptatt av at barn skulle få tilgang til bøker.

Willumsen har skrevet en biografi om Normann, tittelen er ”Havmannens datter”. Hun har også redigert boka ”Regine Normann i hundre”, og her finner vi mange artikler i tilknytning til hennes lærergjerning.

Normann i skolen i dag?
Utdanning var til stede under ”Reginedagan” i fjor. I et dagsseminar ble Normanns forfatterskap belyst fra ulike sider. Lektor Hallstein Kristiansen var en av foredragsholderne. Han skrev i sin tid hovedoppgave om Regine Normann. Hos tidligere forfattere, bl.a. Jonas Lie, fant han igjen sagntemaer som Normann hadde brukt. Hun hadde også god kjennskap til Brødrene Grimm og Asbjørnsen og Moe. Men det var spesielt det lokale tradisjonsstoffet som ble brukt i hennes fortellinger.
Utdanning spør Kristiansen om Normann er en del av norskpensumet i skolen.
– Dessverre tror jeg ikke tekster av henne brukes mye i dag i skolen, sier Kristiansen, men sier at han selv har benyttet hennes tekster i undervisningen.

Kort om Regine Normann

Regine var fire år da faren døde. Hun ble satt bort til slektninger i nærheten av Harstad, og der var hun til hun var blitt 11 år gammel. Bare 17 år giftet hun seg med den 21 år eldre klokkeren i bygda. Etter ti ulykkelige år i ekteskapet brøt hun opp og reiste sørover for å skaffe seg utdanning. Hun var allerede da begynt å skrive fortellinger. Hun tok lærerprøven ved Olaf Bergs høiere lærerindeskole i Kristiania i 1897, og fire år senere ble hun beskikket til lærerinne ved Kristiania folkeskole, med arbeidsplass Sofienberg skole. Der arbeidet hun fram til pensjonsalder i 1932. Det var i sommerferiene hun fant tid til å skrive, og hun debuterte i 1905 med romanen ”Krabvaag". Skildringer fra et lidet fiskevær”. I mange år var Normann styremedlem i Den norske Forfatterforening, der hun samarbeidet med Sigrid Undset, Nini Roll Anker og Barbra Ring.
Normann skrev samtidsromaner og fortellinger. På 1920-tallet ga hun ut to samlinger eventyr. I 1927 og 1930 kom to samlinger sagn fra Nordland, bøker som man i Bø håper det skal bli mulig å finne midler til å gi ut på nytt.