På Venstres landsmøte i 2021 gikk leder Guri Melby inn for å bevare fraværsgrensa i
videregående. Men hun ble overkjørt. Forslaget om fjerne fraværsgrensa ble vedtatt og Unge Venstre jublet.
Annonse
Under årets landsmøte på Gardermoen sist helg snudde det. Da fikk programkomiteen, ledet av Sveinung Rotevatn, gjennomslag for at Venstre ikke lenger skal ha et punkt i programmet om å «fjerne fraværsgrensa».
Denne gangen var det Unge Venstre som ble overkjørt. Delegat Brage Kåsa
Skarstein, sentralstyremedlem i Unge Venstre, gikk på talerstolen og argumenterte
for hvor urettferdig fraværsgrensa er. Men han fikk ikke gjennomslag.
Vedtaket som ble gjort innebærer at det nå ikke står noe i Venstres program om fraværsgrensa.
Stig Vaagan, delegat og lektor i videregåendeFoto: Marianne Ruud
– Personlig er jeg glad for at det ikke lenger står i Venstres program at Venstre vil fjerne fraværsgrensa, sier Stig Vaagan, delegat fra Innlandet
Venstre.
Han er til daglig lektor på Hamar katedralskole.
Vaagan gikk på talerstolen og ramset opp alle grunner elever
kan liste opp for å få dokumentert fravær. Det kan handle om tillitsverv, kjøretimer eller deltakelse i idrettsarrangementer.
Fellesfag
Unge Venstre foreslo også færre obligatoriske fellesfag og større frihet til å velge fag i videregående. Men det var en valgfrihet landsmøtet i Venstre ikke ville støtte.
Flere delegater gikk på talerstolen og snakket om viktigheten av å beholde samfunnsfag og
historie som fellesfag, blant annet Ismael Ali Hussein fra Oslo Venstre og
partiveteran Odd Einar Dørum.
– Jeg er glad i valgfrihet, men samfunnsfag og historie må vi hegne som fellessfag, sa Hussein.
– Ett fag viser deg hvor du kommer fra og hvor du skal. Det faget heter historie og det førte meg inn i Venstre, sa Dørum.
Han siterte også slagordet til Washington Post; «Demokratiet dør i mørket».
Debatt om sidemål ble det også. Programkomiteen foreslo «Styrke sidemålsordningen
i skolen, blant annet ved å begynne den tidligere.» I videregående vil Venstre ha egen karakter i sidemål. Det punktet foreslo
Vestfold Venstre å stryke, noe som fikk programkomiteens leder Sveinung Rotevatn
til å gå på talerstolen og minne om Venstres stolte historie i kampen for å bevare sidemålet.
– Jeg lover å ikke kødde med nynorsken denne gangen og vi i Vestfold Venstre trekker derfor vårt forslag, sa delegat Odin Thune.
Ingen andre ville opprettholde det og Rotevatn ble hørt.
Annonse
Fra lærerpartiet til kunnskapspartiet
Torstein Tvinnereim, lærer og lokalpolitiker for Venstre i
Stryn, gikk på talerstolen første dag og sa at han mener for
mange er opptatt av det han valgte å kalle «meg, mitt, akkurat nå».
De er ikke opptatt av klima, natur
eller utdanning. Derfor tror han ikke de vil stemme Venstre.
Torstein TvinnereimFoto: Alim Alimov
– De er ikke så opptatt av å bygge utdanning for framtida. De
er opptatt av ungenes lekser til dagen etter, eller aller helst at ungene skal unngå å få lekser. De er ikke så opptatt av å bygge gode demokratier og støtte
opp om etterrettelig journalistikk. De ser ned i sin egen lommebok og spør;
hvor mye koster eggene, bompengene og bensinen, sa han og la til:
– Venstres politikk kan være litt vanskelig å få tak i, i en
tid der «meg, mitt, akkurat nå» har tatt makten og filleristet fornuften i USA. Det brer seg også i Europa. Derfor har vi en tøff oppgave i Venstre. Vi skal stå opp for kunnskap, våge å stille spørsmålene,
klare å formidle de gode svarene, stå i stormen og være kunnskapspartiet
Venstre, sa Tvinnereim.
Han la til at partiet må våge å satse på kulturen, grunnlaget for
ytringsfriheten, bidra til å fylle sinnet med mening håp og danning, våge å satse på
forskning og på de langsiktige løsningene.
I videregående skole vil Venstre:
● Innføre
en modulstrukturert videregående skole.
● Innføre fritt
skolevalg i alle fylker med reisegaranti.
● Styrke
dybdelesingen slik at
elevene blir studieforberedte.
● Innføre
forsøksordninger med nivådeling i flere fag enn matematikk.
● Beholde en egen
karakter i sidemål.
● Styrke rådgivningstjenesten i videregående.
● Gjennomføre en reform for å gjøre
yrkesfagene mer praktiske og mindre teoritunge.
● Fjerne
arbeidsgiveravgiften for lærlinger
● Gi elever mulighet til et 11. skoleår før man begynner på
videregående.
I grunnskolen vil Venstre:
● Innfri retten alle elever har til
tilpasset opplæring.
● Gi mulighet for mer fleksible skoleløp, gjennom utsatt skolestart og forsering av fag på alle trinn.
● Bevare lærernes og skolenes
metodefrihet, inkludert frihet til å gi lekser eller la være.
● Styrke
kommunene og skolenes mulighet til å tilby elever alternative
opplæringsarenaer.
● Ha
mer lekbasert læring i småskolen.
● Ha mer valgfag i ungdomsskolen.
● Innføre
valgfag på mellomtrinnet.
● Styrke
sidemålsordningen i skolen, blant annet ved å begynne den tidligere.
● Gi intensiv norskopplæring til ungdomsskoleelever med begrensede norskkunnskaper.
● Styrke
oppfølging av elever med høyt fravær, særlig de som bor i levekårsutsatte
områder.
● Sørge
for undervisningsmateriale på samisk og andre
minoritetsspråk i Norge.
● Tilrettelegge for mer fysisk aktivitet
for alle i grunnskolen.
● Gi praktisk-estetiske fag en
sterkere plass i skolen.
● Fjerne K-en i KRLE-faget og
likebehandle religioner i undervisningen.
● Styrke bemanningen i
skolebibliotekene, og kjøpe inn tilstrekkelig
med bøker.
● Ha en kraftinnsats for å forebygge
og hindre mobbing, vold og trusler i skolen.
● Beskytte
elevenes personvern på digitale plattformer.