Forakter samfunnet intelligente barn?

Hva bør vi gjøre for smarte barn og ungdom? Psykologisk forskning har påvist at høyt intelligente sjeler føler seg ensomme blant folk flest hele tiden. De savner sterkt likesinnede. Følelsen av å være fullstendig alene blant hundre andre mennesker har vel de fleste kjent på kroppen. Det er et sant helvete. Dersom man liker elektronika, men tvinges til å være i en sal med tanketomme og massesuggererte folk som skriker etter refrengene til DDE, får man ikke lyst til annet enn å spy. Slik har jeg det i hvert fall.

Grunnen til ensomheten er blant annet at de har helt andre interesser enn flertallet. De har et ordforråd og en språksans som er langt over gjennomsnittet, og de tar i bruk språklige virkemidler som vanlige folk ikke forstår. Dette gjør sitt til at folk flest har vanskelig for å følge med når de snakker til dem. Mange har det svært vondt som en følge av det. Resultatet kan for mange bli isolasjon, og at de får et rykte på seg for å være einstøinger. De er ikke nødvendigvis asosiale, men det fellesskapet enhetsskolen og andre vanlige fritidsaktiviteter gir dem er ikke noe fellesskap for dem. De føler seg helt enkelt ikke hjemme blant sine jevnaldrende fordi de er mye smartere enn dem. Mange savner arenaer for intellektuell utfoldelse. Hva bør vi gjøre for barn og ungdom som har det slik?

Det mest nærliggende svaret er vel å forandre norsk skole ved å ta i bruk differensiering. Men sannsynligheten for at det skjer er vel ikke akkurat stor. Politikerne har gjort norsk skole til en kollektivistisk lekeskole blottet for innhold. Den er mer utvannet enn en agurk, og det skal svært mye til for å ordne opp i galskapen. Mitt inntrykk er faktisk at politikerne ønsker at skolen skal være mer utvannet enn en agurk. De ser seg tjent med det. Å føre høyt intelligente barn og ungdom sammen kan nemlig være en slags trussel mot dem som sitter ved makten, spesielt hvis de øver kritikk mot myndighetene, eller skulle finne på å forandre samfunnet.

Det jeg tror hadde vært best er å opprette egne skoler for høyt intelligente barn og ungdom i hele Norge. Minst en skole i hvert fylke er det behov for, spør dere meg. De kan ligge i fylkets største by eller tettsted. Smarte barn og ungdom trenger nemlig å få være sammen. De har ikke fortjent ensomheten de eventuelt sliter med. Vi vet alle hvilke følger en ødelagt oppvekst kan føre til. Alvorlige psykiske problemer for resten av livet kan bli resultatet. Derfor oppfordrer jeg herved rikfolk, og andre personer med makt og innflytelse i samfunnet, om å ta initiativ for å opprette privatskoler for dem. Samfunnet vil tjene på det i lengden, tror jeg. Det er nemlig den slags folk samfunnet trenger sårt i framtiden.

Familien Gjedebo gav nylig 50 millioner kroner til Universitetet i Stavanger. Det er positivt. Rikfolk som viser samfunnsansvar, er nemlig en sjeldenhet. Men å bruke 50 millioner for å få opprettet en egen skole for høyt intelligente barn og ungdom i Rogaland ville ha vært en bedre samfunnsinvestering, tror jeg. I Danmark har de utdanningstilbud for svært begavede barn og ungdom. Skolen Mentiqa fins både i København, Odense og Århus. En lignende type skole er det behov for i Stavanger også, samt andre steder i landet. Tro meg. I det lange løp gir det mer å hjelpe medmennesker, enn stadig å øke sin materielle velstand. Når staten ikke tar ansvar for å hjelpe høyt intelligente barn og ungdom, har alle rike privatpersoner plikt til å hjelpe dem, spør dere meg. Ved å opprette slike skoler vil nok mange bli hjulpet.

Noe bør gjøres, og det bør gjøres raskt. Jeg lurer faktisk på hvor mange høyt intelligente barn og ungdom i Norge som har begått selvmord, for å leve i en tilstand av fullstendig ensomhet blant mange mennesker kan i lengden ikke føre til annet enn en intens følelse av meningsløshet. Men hva gjør samfunnet for dem? Hva gjør falske politikere som gjør krav på å bli oppfattet som sosialt engasjert for dem? Ingenting!
het

Jeg savner sterkt politikere og rikfolk med et minimum av medfølelse og omtenksomhet.