Den beste opplæringssituasjonen er i klasserommet, mener lærerorganisasjonene.
Den beste opplæringssituasjonen er i klasserommet, mener lærerorganisasjonene.

Lærerorganisasjoner advarer mot at det skal bli lettere å ta i bruk fjernundervisning

Kunnskapsminister Guri Melby vil framskynde endringer i opplæringsloven for at det skal bli lettere å ta i bruk fjernundervisning. Men departementet må tenke seg om, mener både Utdanningsforbundet og Skolenes Landsforbund.

Publisert Sist oppdatert

Kunnskapsdepartementet ønsker å åpne for mer fjernundervisning og bygger sitt nye lovendringsforslag på opplæringslovutvalgets utredning. Men lærerorganisasjonene mener det er all grunn til å tenke seg nøye om.

– Både elever og lærere har gitt uttrykk for at opplæring i denne formen oppleves som en unntakstilstand. Når de normale skolehverdagene er tilbake, bør derfor bruk av fjernundervisning være et unntak og ikke et alternativ som lokale skolemyndigheter lett kan ta i bruk for å spare penger, sier Thom Jambak, sentralstyremedlem i Utdanningsforbundet.

– Lytt til læreres og elevers erfaringer fra pandemien, før dere endrer loven, sier Thom Jambak.
– Lytt til læreres og elevers erfaringer fra pandemien, før dere endrer loven, sier Thom Jambak.

Utdanningsforbundet deltok på høring om det nye lovforslaget i januar 2021.

– I etterkant har vi, sammen med Norsk Lektorlag og Skolenes Landsforbund, skrevet et brev til Kunnskapsdepartementet (KD). I brevet som ble sendt 11. mars 2021, ber vi om at det blir satt av tid til å gjennomgå erfaringene lærere og elever har hatt under pandemien og så vedta lovendringer basert på en normalsituasjon, sier Jambak.

I brevet til KD heter det blant annet: «Kunnskapsdepartementet viser til at reglene skal gjelde i en normalsituasjon og at hjemmeopplæringen som har foregått under koronapandemien, på mange måter skiller seg fra den fjernundervisningen lovforslaget gjelder.
Utdanningsforbundet er enig i dette, men vil samtidig understreke at vi må vurdere forslaget også med utgangspunkt i de erfaringene som hjemmeopplæring under pandemien har gitt oss.
Dette er dessuten en svært god anledning til å skaffe et enda grundigere kunnskapsgrunnlag om bruken av fjernundervisning. Erfaringene så langt er svært blandet, blant annet når det gjelder læreres mulighet til å følge opp elevene, konsekvenser for læringsmiljøet og ivaretakelsen av særskilt utsatte elever.»

Les denne: Læring hjemmefra er ikke bare et spørsmål om logistikk og oppgaver

– Må ta hensyn til læringssituasjonen

Jambak minner om at skolen har ansvaret både for elevens sosiale miljø og for opplæringssituasjon. Det ansvaret utøves best i et sosialt fellesskap, understreker han.

– En god læringssituasjon for lærere og elever handler om å møtes ansikt til ansikt, om samarbeid og om å løse oppgaver sammen. Fjernundervisning er et dårligere alternativ, som kun bør brukes i situasjoner der det å møtes fysisk er umulig, sier han.

Jambak sier det trolig er slik at fjernundervisning fungerer enda dårligere for unge elever enn for eldre og for studenter.

– Å overlate de yngste elevene til seg selv for å løse oppgaver foran et nettbrett, er en svært dårlig idé, sier han.

Les: Regjeringen åpner for mer bruk av fjernundervisning

Jambak frykter at derom budsjettene blir trange, vil fylker og kommuner lett kunne bruke fjernundervisning som et innsparingstiltak. Det vil gå ut over kvaliteten på elevenes opplæring. Helt siden koronapandemien kom, har sentrale og lokale politikere vært bekymret for at elever ikke får et godt nok opplæringstilbud når de ikke kan møte opp fysisk på skolen, sier han og legger til:

– Selv om lærerne har stått på og gjort sitt aller beste for at elever skal få den opplæringen de har krav på under pandemien, så vil fjernundervisning aldri kunne erstatte vanlig klasseromsundervisning. God undervisning er en blanding av fag, didaktikk og pedagogikk som best utføres i en sosial sammenheng, sier han.

Ser også digitale fordeler

– Hvilke fordeler ser du med bruk av digital undervisning?

– Da skolene ble nedstengt, var fjernundervisning eneste måten å gjennomføre undervisning på. I ettertid har skolene vært åpne, men der det har vært hyppige skifter mellom ulike tiltaksnivåer og med elever og lærere ut og inn av isolasjon og karantene, har fjernundervisning vært den metoden det har vært mulig å ta i bruk, sier han.

En annen fordel Jambak ser med fjernundervisning, er at elever kan få større valgmuligheter.

– Dersom bare to elever i en klasse ønsker å velge tysk som fremmedspråk, og skolen ikke kan tilby undervisning i det språkfaget, kan de to elevene tilbys fjernundervisning, og kanskje noen samlinger, med elever fra andre skoler. Det finnes også andre grunner til at fjernundervisning kan være en løsning, for eksempel der en elev i en periode ikke kan møte opp fysisk på skolen, sier han.

– Denne uken legger regjeringen fram stortingsmeldingen om videregående opplæring. De varsler en fullføringsreform i videregående opplæring. Kan fjernundervisning være et bidrag?

– Uten tvil. Men det er fortsatt slik at fysisk oppmøte på skolen er best for både lærere og elever. Derfor mener vi regjeringen og departementet nå bør tenke seg godt om før de endrer loven, sier han, og fortsetter:

– For elever skal ikke bare fullføre og bestå. De skal fullføre og bestå med kompetanse på et visst nivå.

Han mener Opplæringsloven må bidra til å sikre at den opplæringen eleven får har god kvalitet.

– Da må vi ha systemer på plass som hindrer at det lages snarveier som legger press på lærerne om å sette karakterer det ikke er grunnlag for. Da kan vi få karakterinflasjon, slik vi har sett dokumentert i Sverige.

Jambak minner om at både Folkehelseinstituttet og politikerne ukentlig har snakket om skadevirkningene av digital skole og de har lagt stor vekt på å holde skolene åpne.

Opplever en skjermtretthet

Jambak råder Kunnskapsdepartementet til å gå konkret inn og undersøker både nasjonale og internasjonale erfaringer med fjernundervisning og lytte til forskningsmiljøer som har sett på konsekvensene.

– Politikerne har nå en unik mulighet til å skaffe seg et godt kunnskapsgrunnlag for å lage en så god lovparagraf som mulig. Den må først og fremst ta hensyn til læreres og elevers arbeidssituasjon og læringsmiljø. I tillegg er det viktig at det følger økonomiske ressurser med bruk av fjernundervisning. Det å skulle følge opp elever digitalt er mer krevende enn å følge dem opp i klasserommet, sier han.

Jambak forteller at mange lærere rapporterer om at de synes det er vanskelig og frustrerende undervise elever digitalt. En elev kan være logget på, uten at læreren vet om eleven faktisk er til stede og følger med. Mange elever lar være å skru på kameraet.

– Elever som har hatt mye fjernundervisning over tid, rapporterer om stadig større problemer med å motivere seg. Over tid har det oppstått en skjermtretthet blant mange elever og lærere. Det må politikere og myndigheter ha i tankene når den nye lovparagrafen skal utformes, sier Jambak.

Under høringsmøtet med Kunnskapsdepartementet ga lærerorganisasjonene tydelig uttrykk for at opplæringslovutvalget i sin NOU behandlet fjernundervisning med en plan om å utforme et regelverk som kan sikre elevene rett til et minstetimetall til opplæring.

– Et viktig forslag utvalget hadde for å bøte på at elevene ikke får de timene til opplæring som de har krav på, var å innføre en bestemmelse i loven som understreker at det bare er en lærer som kan ha det faglige ansvaret for opplæringen og at dette blant annet innebærer at lærer som hovedregel er til stede sammen med elevene i opplæringen, påpeker Jambak.

Han legger til at ordningen med fjernundervisning skulle være ett av flere unntak fra denne hovedregelen.

En lov for både offentlige og private

Kunnskapsdepartements ønsker å framskynde endringer i opplæringsloven om fjernundervisning i tråd med forslagene i NOU 2019:23 «Ny opplæringslov» og de vil i størst mulig grad ha parallelle bestemmelser i friskoleloven.

Lovendringen som har vært sendt på høring gjaldt i første omgang bare opplæringsloven. Men i ettertid har KD ønsket parallelle lovendringer i friskoleloven. De ble sendt på haste–høring for å få på plass en samlet proposisjon til Stortinget.

Høringsforslaget hadde frist 15. januar i 2021.

KD har foreslått å fjerne forbudet mot fjernundervisning i § 1–2 og en ny paragraf, § 3–4c som tillater at undervisning kan skje med tekniske hjelpemidler uten at lærer og elev er på samme sted.

I sin høringsuttalelse skriver Kristne friskolers forbund (KFF) at de er positive til å åpne for fjernundervisning. Men de skriver samtidig at fjernundervisning som fører til at skolen må bruke ekstra ressurser og ha et opplegg parallelt med undervisning på skole, ikke kan gjennomføres uten at skolene får midler til det.

De skriver at fjernundervisning må være skolens valg slik også NOU–en legger til grunn. De legger til at det grunnleggende må være at fjernundervisningen er skolestyrt og ikke elevstyrt.

Utdanning har bedt kunnskapsminister Guri Melby (V) om å svare på kritikken, men svaret er ikke kommet ennå.