Læring hjemmefra er ikke bare et spørsmål om logistikk og oppgaver

Debatt: Å ha en forståelse for de psykologiske mekanismene som trigger læring, er alltid viktig, men spesielt avgjørende med tanke på hjemmeskole.

Publisert Sist oppdatert

Et nytt skoleår er nettopp startet. Med nye varianter og flere utbrudd, blir konsekvensene av pandemien tydeligere for hver dag som går. Studier på ungdom og hjemmeskole peker nettopp på at elever opplever mindre læring og mer stress.

Å flytte skolearbeidet fra skolen til hjemmet utfordrer både logistikk og arbeidsprosesser, men innsikt i elevenes psykologi kan avgjør ehvor vellykket det blir.

Les også: Regjeringen forbereder seg på det som var uaktuelt i høst: Full stenging av skolene

I forskning på læring og utvikling er hukommelse sentralt. Det dreier seg om å få omgjort det elevene gjør av oppgaver på skolen, til kunnskap de kan hente fram ved behov i andre sammenhenger. I psykologien bruker man begrepet internalisering. Psykologen Lev Vygotskji pekte på, at der elever i dialog med andre og som sammen løser problemer, skaper det beste utgangspunktet for varig kunnskap.

Autobiografisk hukommelse har en annen funksjon. Ved siden av semantisk hukommelse (kunnskap) og episodisk hukommelse (hendelser), er den autobiografiske knyttet opp mot identiteten på skolen eller hjemme.

I begge områder lagres det kontekstuelle opplevelser og inntrykk, som kroppsspråk, øyekontakt, tonefall og måte å snakke på. Dette er sterkt forbundet med hvordan de opplever seg selv i et fellesskap. Siden disse to arenaene har forskjellige kontekster, vil også skolearbeidet og evnen til å lære bli forskjellig.

En del av et godt arbeidsmiljø handler om rutiner. Vi liker å ha en fast kontorplass å gå til, og vi blir glade når vi ser arbeidskolleger. Slik er det også for elevene, og det skaper trygghet og forutsigbarhet.

Når den vante rutinen blir forflyttet til et annet sted, som hjemmekontor, har man ikke konteksten og den autobiografiske hukommelsen å forholde seg til. Dette går utover konsentrasjon, produktivitet og selvfølelse.

I Dag Solstads Gymnaslærer Pedersen er læreren misfornøyd med de «blazerkledde monstrumene» med midtskill. De mangler politisk initiativ og følelse for historien, og det er en fornærmelse mot hans lærergjerning. Når Pedersen gir «… en engasjert, kunnskapsstimulerende undervisning» rykka det febrilsk i samtlige elevers øyelokk (Solstad, 1982: 252). De nervøse rykningene handlet ikke om Pedersens gode undervisning, men heller sjokk over noe uvant.

Å ha en forståelse for de psykologiske mekanismene som trigger læring, er alltid viktig, men spesielt avgjørende med tanke på hjemmeskole.

Til forskjell for hva Pedersen tenkte, mangler de fleste elevene hverken initiativ eller følelser, men de sliter med å tilpasse seg en uvant hverdag. Vi som jobber i skolen må derfor i større grad skape rutiner hjemme som etterligner en normal skoledag, med gruppearbeid, læringspartner og lærerstøtte.

Først og fremst må rutiner som simulerer skolehverdagen på plass. Skolearbeid må gjøres til bestemte tider, som når de møter opp til en time. Elevene må også slå av alt som distraherer læringen. De sitter ikke med telefon i timen, og det kan de heller ikke gjøre hjemme.

For det andre må de kunne samarbeide i grupper eller med læringspartner. Dette kan gjøres digitalt på Teams – eller andre plattformer – der man kan lage mindre arbeidsgrupper. Det er også nødvendig med faste digitale læringspartnere og faste tider de har kontakt med lærer.

Les også: Over halvparten av lærerne har vurdert ny jobb

For det tredje er det viktig med korte sekvenser med små delmål, der gruppene eller læringspartnere ringer hverandre opp i etterkant.

På hjemmeskole kan det være at det langsiktige blikket blir utydelig, og elevene må få vite hva de skal lære og hvorfor. På den måten blir det en kontinuitet i arbeidet, og følelsen rundt arbeidet mer meningsfylt.

Det siste og kanskje viktigste punktet, er elevmedvirkning. I ny overordnet del står det at elevene skal både «… medvirke og ta medansvar i læringsfellesskapet som de skaper sammen med lærerne hver dag. Elever tenker, erfarer og lærer i samspill med andre gjennom læringsprosesser, kommunikasjon og samarbeid.» (Udir, kap. 3.1).

Elevene må derfor få medbestemmelsesrett på hva de skal gjøre og hvorfor. Dette vil gi dem en bedre forståelse av seg selv, hva de kan og hva de må gjøre for å lære mer. På den måten skapes autobiografisk hukommelse, der hjemmesituasjonen kan sammenlignes med skolesituasjonen.

I disse tider er vi alle tvunget til å tenke nytt. Hjemmeskole er vanskelig for alle, både elever, lærere og foreldre. Med litt forståelse for hva hjemmeskole er og hvordan elevene påvirkes av ordningen, kan det være vi framover lærer oss nye måter å drive skole på.

Les også: – Mange lærere har nok brukt teknologien primært som en skrivemaskin

Kilder:

https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2011020923011?searchText=vane&page=255

https://www.udir.no/lk20/overordnet-del/3.-prinsipper-for-skolens-praksis/3.1-et-inkluderende-laringsmiljo/?lang=nob

https://theconversation.com/to-learn-at-home-kids-need-more-than-just-teaching-materials-their-brain-must-also-adapt-to-the-context-149823

https://www.utdanningsnytt.no/hjemmeundervisning-korona/seks-av-ti-elever-mener-de-laerte-mindre-med-hjemmeskole/251936

https://www.utdanningsforbundet.no/nyheter/2020/rapport-larenes-erfaring-med-hjemmeskole/

https://www.ungdata.no/laerdommer-fra-koronatiden/

https://fagarkivet.oslomet.no/bitstream/handle/20.500.12199/4221/NOVA-rapport-12-2020.pdf?sequence=1&isAllowed=y

https://snl.no/internalisering

https://snl.no/hukommelse