Praksisbrev: Lovpålagt – men nesten ingen vil ha det
Rogaland er et av få fylker som tilbyr praksisbrevordning. Men egentlig vil heller ikke de ha ordningen.
– Hvis praksisbrev hadde vært fantastisk, så hvorfor tilbyr ikke flere det, spør fagopplæringssjef Catrine Utne Pettersen i Rogaland retorisk.
Hun mener det er en svært komplisert ordning å tilby elevene. Og viser til laber interesse fra næringslivet. Foruten Rogaland, tilbys ordningen nå i Oslo, Møre og Romsdal, Viken og Innlandet.
– Og det er jo de som er vår viktigste samarbeidspartner, dersom vi skal lykkes med å la elever ta praksisbrev, sier hun.
Ville stoppe brevene
Praksisbrev er en ordning innen norsk yrkesfaglig videregående opplæring særlig rettet mot kandidater som etter avsluttet grunnskole vil ha nytte av en mer praktisk opplæring, hovedsakelig i bedrift. (se faktaboks)
Opplæringslovutvalget, som var ledet av førsteamanuensis Christian Fløysvik Nordrum ved institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo, gikk inn for å droppe ordningen.
Dette støttet blant andre Rogaland, da de svarte på forslaget i den påfølgende høringsrunden.
Men da Kunnskapsdepartementet, som da var ledet av kunnskapsminister Guri Melby (V), sendte forslag til ny opplæringslov ut på høring tidligere i år, var ordningen med praksisbrev tilbake som et lovpålagt virkemiddel fylkene skal bruke for å få ungdom til å fullføre videregående.
Høringsrunden ble avsluttet 20. desember i år, og ny lov er tidligst klar i 2023.
I lovforslaget heter det at «Departementet foreslår at plikten til å tilby praksisbrevopplæring videreføres, og vil komme tilbake til hvordan Stortingets vedtak nr. 1074 (2020–2021) for øvrig vil følges opp.»
Ber om presisering
Til dette punktet svarer Rogaland fylkeskommune at de ønsker en presisering.
«Rogaland fylkeskommune mener at dette må presiseres. Det er ikke tydelig verken for fylkeskommunen, opplæringskontor (OLK) eller lærebedrifter hva som skiller en lærekandidat fra en praksisbrevkandidat. Spesielt er det vanskelig for OLK og lærebedrifter. Metoden praksisbrev er også utfordrende for fylkeskommunene å organisere, da opplæring i fellesfagene skal organiseres av og på skolen. Det er få elever ved hver skole metoden vil være aktuell for, og timeplanen vil sjelden eller aldri være tilrettelagt slik at elevene/praksisbrevkandidatene kan være hele dager ved skolen for å få opplæring i fellesfagene. OLK og lærebedrifter ønsker at eleven/praksisbrevkandidaten er hele dager i bedriften», heter det i høringssvaret fra Rogaland.
Tungt å organisere
Fagopplæringssjef Catrine Utne Pettersen sier hun mener det er tungvint å organisere praksisbrevopplæringen, ikke minst fordi det er komplisert å få elevene/praksisbrevkandidatene gjennom fellesfagene.
– Elevene kan ikke følge vanlige klasser i fellesfagene. Bedriftene er interessert i å ha dem utplassert sammenhengende, da kan de ikke plutselig ha et fellesfag en dag og et annet en annen, sier hun.
Ordningen krever også at skolen finner bedrifter som vil være med på å satse, og det bør skje ganske fort, for elevene skolene mener at egner seg, må raskt over i bedrift og ikke bli gående i vanlig klasse altfor lenge.
Utne Pettersen minner om at praksisbrevordningen ikke er et søkbart tilbud som elevene søker seg til allerede mens de går på ungdomsskolen. De må konkurrerer seg inn på samme måte som alle andre søkere, og opplæring i bedrift skal skje i tråd med gjeldende vg3 læreplan for det aktuelle lærefaget.
Tilbyr, men det koster
I Rogaland tilbys i dag ordningen både i sørfylket, på Godal videregående, og på Haugaland videregående i nordfylket.
– Det er en kostbar ordning for fylkeskommunen, målsettingen er jo at elevene skal gå i fire år, vi vil jo at de skal avslutte med fag- eller svenneprøven. Men den aller største utfordringen er at vi opplever at opplæringskontorene og bedriftene ikke er interessert i ordningen, sier hun.
– Men gjør dere nok for å få praksisbrevene kjent?
– Hadde vi løftet ordningen mer og kartlagt elevene og sett enda nøyere på hvem som kunne hatt nytte av dette, hadde vi kanskje fått til å organisere tilbudet bedre. Men vi ville fremdeles vært avhengig av at bedriftene ville hatt avtalen, sier hun.
