Forsker om Muhammed-karikaturer i klasserommet:
Må ha en pedagogisk begrunnelse

Når lærere tar opp kontroversielle temaer, må de kunne begrunne det pedagogisk, mener forsker Emil Sætra. Samtidig advarer han mot at frykten for å fornærme skal bli for dominerende i klasserommet.

Publisert Sist oppdatert

Drapet på den franske læreren Samuel Paty, som hadde vist Muhammed-karikaturer i sin undervisning om ytringsfrihet, har skapt debatt også i Norge.

I en undersøkelse blant over 200 norske lærere svarer én av tre at de i ganske stor eller svært stor grad er redde for konsekvensene av å vise Muhammed-karikaturer i undervisning om ytringsfrihet.

Både leder i Utdanningsforbundet, Steffen Handal, og forsker og samfunnsdebattant, Anine Kierulf, synes funnene er bekymringsfulle.

– Det er definitivt ikke slik at man som lærer må vise karikaturene i undervisningen. Men hvis man i utgangspunktet mente det pedagogisk sett var riktig å vise dem, men nå ikke lenger gjør det utelukkende fordi man er redd, er det svært bekymringsfullt, sa Kierulf i et intervju denne uken.

– Må vekte ulike hensyn

Emil Sætra er stipendiat i pedagogikk ved MF vitenskapelig høyskole og jobber med en doktorgradsavhandling om kontroversielle spørsmål i undervisningen.

Emil Sætra: Bruk av karikaturer må kunne begrunnes pedagogisk

– Lærere er nødt til å bry seg om elevene sine og om de krenker elever. Det er sunt at de gjør det. Samtidig kan man ikke alltid la den som føler seg krenket få viljen sin, da skaper man fort en kultur som er veldig destruktiv, sier Sætra.

Han har skrevet et debattinnlegg hvor han spør spørsmålet om lærere bør vise Muhammed-karikaturer i klasserommet når de underviser i ytringsfrihet og karikaturstriden.

Emil Sætra.
Emil Sætra.

Han mener debatten om bruk av Muhammed-karikaturer i undervisningen er kompleks nettopp fordi lærerne må vekte ulike hensyn opp mot hverandre. Da kan det i enkelte situasjoner være et fornuftig valg å la et kontroversielt tema ligge, hvis læreren vet at det vil ha negative konsekvenser for klassemiljøet.

– Lærere er avhengige av at elevgruppa fungerer, og at de har en fungerende relasjon til elevene. En lærer og klassen skal tross alt være sammen over tid, sier Sætra.

– Usunt samtaleklima i klassen

Samtidig mener han det er viktig å unngå en kultur hvor frykten for å fornærme, eller frykten for sterke følelser i klasserommet, blir for dominerende

– Hvis lærere konsekvent velger bort temaer som kan krenke eller skape ubehag, blir det fort veldig mye man ikke kan snakke om. Da får man et usunt samtaleklima i klassen, sier Sætra.

Les også: Råd til lærere som underviser i kontroversielle tema: La elevene utforske egne meninger.

Lærerdrapet i Frankrike utløste sterke følelser blant norske lærere. Sætra synes allikevel debatten i etterkant, i alle fall etter hvert, har vært nokså nyansert og pedagogisk forankret.

– Lærere og andre aktører i skolefeltet klarer å tenke nyansert og fornuftig om dette. For når vi tar dette inn i en skolekontekst, blir ting mer komplisert, sier han.

Han sier lærere selvsagt er forskjellige. Noen er veldig orientert mot omsorg for elevene og vil ta ekstra hensyn til sårbare elever og deres følelser. Andre er mer opptatt av at de nå må stå opp for ytringsfriheten til tross for at det kan skape noe ubehag i klasserommet.

Samtidig er elevsammensetningen i norske klasserom svært forskjellig.

– Mange lærere vet at de ikke har noen elever i klassen som vil reagere på Muhammed-karikaturer, mens andre vet at det kan oppstå ubehagelige situasjoner og sinne, sier Sætra.

– Må begrunnes pedagogisk

Til slutt peker han på kompetanse som en nøkkelfaktor.

– En lærer som har lang erfaring og har bygd opp gode relasjoner til elevene i klassen sin, vil lettere være villig til å ta risiko enn en lærer som er helt fersk eller er usikker på klassen sin. Og at alle lærere skal være supergode på akkurat dette, er kanskje urealistisk.

Han synes ikke det er et dårlig tegn at rundt halvparten av lærerne i undersøkelsen opplever det som krevende å undervise om temaer som kan virke støtende på elever.

– Fordi det er krevende. Det krever veloverveide valg, og at lærerne begrunner det man gjør pedagogisk. At lærere opplever det som krevende, betyr bare at de tar jobben sin på alvor, sier Sætra.