Et grå-grønt budsjettforslag

Det var knyttet store forventninger til det siste budsjettforslaget den nåværende rød-grønne regjeringen skulle legge fram. Ikke minst fordi regjeringen og enkeltstatsråder hadde bidratt til å øke forventningsnivået gjennom styrte budsjettlekkasjer i forkant av den offisielle presentasjonen. Bare noen få dager før finansminister Kristin Halvorsen (SV) gikk på Stortingets talerstol for å legge fram forslaget til budsjett for 2009, var statsminister Jens Stoltenberg (Ap) og kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell (SV) i Stange kommune i Hedmark for å presentere en ny låneordning som skal brukes til å finansiere rehabilitering av skolebygg og svømmebasseng landet rundt.

Så veldig ny var imidlertid låneordningen ikke, det var bare det at de gamle pengene for lengst var blitt brukt opp. Og selv om 15 milliarder kroner er mye penger, monner det lite når etterslepet er beregnet til rundt 60 milliarder.

Norske barnehager og norske skoler står overfor store utfordringer i årene som kommer, blant de største er mangelen på lærere og førskolelærere. I skolen er det flere tusen lærere som nærmer seg pensjonsalderen, og i barnehagene er det mange førskolelærere som forsvinner til andre jobber.

Dette kommer i tillegg til at pedagogtettheten i utgangspunktet er mye lavere i norske barnehager enn i våre nordiske naboland. Med den utbyggingstakten som har vært de senere årene, er mangelen på førskolelærere i ferd med å bli prekær. Vårt klare inntrykk er at verken regjeringen eller de ansvarlige statsrådene i Kunnskapsdepartementet tar denne situasjonen på alvor, deres kommentarer i forbindelse med budsjettframleggelsen tyder i alle fall ikke på det.

Det monner nemlig ikke så mye å etablere 180 nye (hvis vi er snille) studieplasser i lærerutdanningen og 150 nye studieplasser i førskolelærerutdanningen når behovet er mange ganger så stort. Nå kan det selvsagt innvendes at det ikke er noen grunn til å etablere mange nye studieplasser så lenge interessen er så lav som den har vært de senere årene, men det er – mildt sagt – en lite offensiv måte å tenke på. Her gjelder det tvert om på ulike måter å stimulere interessen slik at det blir mer attraktivt å se for seg en framtid i barnehage eller skole.

Finanskrisen kan muligens komme regjeringen til unnsetning her fordi å jobbe som lærer eller førskolelærer blir ansett som veldig trygt. Lønnsnivået er det imidlertid ikke så stor grunn til å snakke høyt om.

Vi har sjelden sett finansministeren så blid som 7. oktober i år, den dagen hun la fram budsjettet. Reaksjonene fra opposisjonen var ikke så altfor sterke, og vi tviler sterkt på om det hadde kommet noe bedre forslag fra de andre partiene – hvis de hadde hatt muligheten. Men de store visjonene fra Soria Moria og regjeringserklæringen i 2005 ser vi i realiteten lite til i dette budsjettforslaget, det hele er blitt mer grå-grønt enn rød-grønt. Bilistene er de som har mest grunn til å smile, paradoksalt nok.