”Et edelt vesen, dypt originalt og merkelig.” Leve eleven!

(Se vurderingen av Nerdrum under teksten)

Bjørneboes kommentar er et uvanlig stykke skoledokument, blottet for profesjonell pragmatikk slik den vanligvis kommer til uttrykk i dagens nøkterne skolepolitikk. Teksten har kvaliteter som går på tvers av skolens formale tilnærming til elevene: Bjørneboe ser eleven godt gjennom sin presise skildring av hele personen, og ikke bare deler av ferdigheter og grader av måloppnåelse i forhold til en læreplan.

Brevet innledes med fornavnet til eleven. Bjørneboe tar utspring i personen, og utøver en personrettet lærergjerning som ikke er formalisert i statiske roller. Evnen til å gi fra seg makt ved å la eleven bli en likesinnet som underviser medelever, viser den dype aktelsen Bjørneboe hadde overfor personene i klassen, en aktelse han fastholder gjennom hva han ser i elevene og hvordan han ser dem.

Bjørneboes faglige vurdering begynner med å gi det beste.  Eleven Odd er «suveren» i skriving, og er «antagelig» klassens beste i de kreative fagene tegning og musikk. Lærerens «antagelse» viser ydmykheten som står i motsetning til den skråsikre holdningen skolen lider av i dag. Mange lærere i den offentlige skolen kvier seg også med å gi så mye som Bjørneboe her gjør allerede i første avsnitt. De fleste i dag velger å holde igjen ettersom de vil se om eleven virkelig gjør seg fortjent til en god vurdering.  Bjørneboes holdning er derimot helt fri for slike beregninger og strategier. Tidlig i brevet konstaterer han at eleven er suveren i enkelte fag, og at han er blitt stor i løpet av skoleåret. Her spares ikke på noe.

Når det kommer til fagene regning og lesing, blir eleven i følge Bjørneboe drømmende og roter seg bort. Ordet «drømmende «får i matematisk sammenheng en negativ undertone ved at det knyttes til «å rote seg bort:»I motsetning til de kreative fagene som er i kontakt med morsmålet og barnet i oss, er matematikken abstrakt og ugjennomtrengelig for mange, som en blind vegg. Bjørneboe beskriver konsekvensen av elevens møte med et vanskelig fag: «Av og til glemmer han hele verden omkring seg inntil han plutselig våkner med et rykk og ser seg forvirret til alle sider.»  Vi leser at eleven får en psykisk reaksjon av glemsel, søvn og forvirring i møte med regningen som han ikke forstår, og som følgelig er skadelig for sinnet. Brøker og prosenter kan være fremmedgjørende, og elevene blir urolige og mentalt utslitte overfor det de ikke får til. Hvordan finne mening i tallenes linjer?

Etter å ha «gått seg bort i drømmen» i matematikktimen, henter Bjørneboe eleven inn ved å understreke på nytt hans enestående evne i tegning, og nevner både originalitet og utførelse. Denne vendingen fra nederlag til seier viser hvor sammensatt menneskets konstitusjon kan være. Dagens moderne skole betrakter derimot verden i et matematisk perspektiv, kanskje fordi det finnes fasit, orden og tydelige svar innenfor dette fagfeltet. Den etterspurte rasjonelle logikken vi finner i matematikken har utgangspunkt i naturvitenskapen som formaliserte menneskets verdensbilde. Men historiens utallige kriger viser, i likhet med menneskets komplekse psyke, at troen på orden ikke når toppen i «måloppnåelse.»

Brevet til Nerdrums foreldre er et dokument som synliggjør lærergjerningen og overskrider de rent faglige egenskapene gjennom et levende, rikt språk. Beskrivelsen av eleven er hjertelig og nyansert, skrevet av en lærer som ser mer enn prestasjonen og adferden, som også er oppmerksom på elevens kreativitet og muligheter, hans edle og milde personlighet og originale egenskaper.  Det er en tankevekker i forhold til et system som oppfordrer lærere til å telle antall anmerkninger og fraværsdager for å danne et seg et bilde av elevens orden og atferd. Vurderingen er i dag kvalitetssikret gjennom tekniske, formale krav, en form for «grammatikk» som forenkler evalueringen og sikrer at elevarbeidet har målbare bevis som kan dokumenteres. Også her har det matematiske verdensbilde og metode påvirket måten å se og vurdere fag på. Dersom en elevtekst har indre kvaliteter som går på høyt refleksjonsnivå eller kreativt språk, vil mange lærere og sensorer stanse ved den ytre formale grammatikken og ytelsen i forhold til sjangerkravene. Denne metoden får sjelen i elevteksten til å visne.

Den formale tilnærmingen er fremmedgjørende for elevens tankeverden (eller skal vi si drømmeverden) som betraktes som uinteressant i forhold til læreplanens måloppnåelse. Bjørneboes tekst viser muligheten til å se mer, våge å finne det store i elevens arbeid underveis, slik Jon Smith viser i sin forskning om elevteksten. Vurderingen kan underlegges forståelsen av personen som belyser tekstens spesielle linje og særegenhet.  Hvorfor mange av elevene drømmer seg bort eller blir ukonsentrerte i enkelte fag, kan ha noe med fagets abstraksjon og fravær av innhold i forhold til elevenes virkelighet å gjøre, og ikke evnene deres. Usikkerhet over å ikke strekke til, skaper usikre setninger som lengter etter å bli tatt i mot, lik Odds drøm ble vekt i tegningen av læreren Jens Bjørneboe. Hvordan gjenfinne fagenes drøm og ikke bare pragmatiske nytte? Hvordan skape en skole for menneskenes skyld?