«Elevenes holdning til den gjenstanden de maler, endrer seg mens de maler»

Lærer og kunstner Tormod Ropstad gir en utslitt og nedstøvet maskin nytt liv når han gjenskaper den på lerretet.

I Ekserserhuset i Kristiansand, bygd i 1808, har lærer og billedkunstner Tormod Ropstad sitt atelier. Han deler sin tid mellom atelieret (40 prosent) og Tangen videregående skole, der han underviser i faget «Studieforberedende med formgivningsfag» i 60 prosent stilling. Det er lærerjobben som gir ham det økonomiske fundamentet som gjør at han kan male, i tillegg til at han er blitt tildelt stipender.

Denne reportasjen var først publisert i Utdanning nr. 4/2016.

Hele utgaven leser du elektronisk her

 

Tormod Ropstad (63) 

Billedkunstner og lærer ved Tangen videregående skole i Kristiansand, der han underviser i faget «Studieforberedende med formgivningsfag». 

Dette trenger du: Olje- og akrylfarger, pensler, et kamera, gjerne et atelier.

Ennå på 1990-tallet hadde han full stilling som lærer, men nå som han har rundet 60 med god margin, tror han ikke han hadde klart full jobb i skolen ved siden av sin store interesse. Ved siden av fireårig allmennlærerutdanning fra 1970-tallet, pluss to fordypningsår med henholdsvis matematikk og forming, har han åtteårig kunstutdanning fra Norge og Tyskland.

 

Kunst og pedagogikk

– Var det en selvfølge å ta kunstutdanning?

– Nei, men jeg var jo svært interessert i kunst. Jeg var også interessert i pedagogikk og i å arbeide med ungdom. Jeg har stort sett trivdes godt med de ungdommene jeg har hatt med å gjøre innen mitt fagområde på Tangen. Jeg kan jo overføre mye av det jeg holder på med som billedkunstner til undervisningen, og det er morsomt å se hvordan elevenes holdning til den gjenstanden de maler, endrer seg mens de maler. Den stiger i verdi i elevenes bevissthet.

 

Det estetisk verdiløse

Ropstad maler figurativt med olje og akryl:

– Jeg maler fra virkeligheten, jeg finner objekter, gjerne helt hverdagslige, ting som ellers aldri blir motiv på malerier, ting som er såkalt estetisk verdiløse, som jeg prøver å gi en ny status ved å male dem. Et maleri gir en ny verdi til det som blir malt; ved å male en tom oljekanne setter jeg den i et nytt lys.

– Hva bestemmer dine motivvalg?

– Det kan være litt tilfeldig hva jeg finner på å male, det hender jeg lar innskytelsen råde, men etterpå kan jeg godt reflektere over mitt eget valg: Hvorfor valgte jeg akkurat dette motivet?

– Jeg arbeider ofte med maskiner som er mer eller mindre funksjonelle, ofte utrangerte, og slike ting er jo ikke viet mye plass i kunsthistorien. Jeg kjenner ikke nødvendigvis funksjonen til maskinen jeg maler, og jeg forholder meg ganske fritt til den, så å produsere en maskin ut fra et av mine malerier ville vel føre til en ikke-fungerende maskin. Det betyr ikke noe for meg, for maleriet har sitt eget liv – det viktige er at maleriet fungerer, sier Ropstad.

Ropstad har hatt utstillinger rundt om i landet, men først og fremst på Sørlandet. Til høsten kommer utstillingen «Maskiner og beholdere» i Agder Kunstsenter. Han har imidlertid deltatt på Høstutstillingen i Kunstnernes Hus i Oslo hele ti ganger, og både tyskere, italienere og dansker har opp gjennom årene hatt muligheten til å se bildene hans.