Ny-Krohnborg skole i Bergen. Foto: Google.
Ny-Krohnborg skole i Bergen. Foto: Google.

Her er det bare 7 kvadratmeter skolegård per elev

Bergen kommune har bygget 13 nye skoler på ti år. Utearealet varierer fra 7 kvadratmeter per elev til 66.

Publisert

– Vi skulle gjerne ønske vi hadde større plass, men det har sammenheng med bebyggelsen og strøket vi ligger i. Vi er en typisk sentrumsskole, sier Jan Ove Johansen som er rektor på Ny-Krohnborg skole.

Skolen ble totalrehabilitert i 2012, og en del av området var verneverdig, noe som la en del begrensninger. De er en kombinert barne- og ungdomsskole med rundt 400 elever.

Friminutt til forskjellige tider

Hvis alle elevene skulle hatt friminutt samtidig, hadde hver elev kun hatt 7 kvadratmeter boltreplass. Derfor deler de opp friminuttene.

– Alle ungene er ikke ute samtidig. Vi har valgt å ha forskjellige tider for friminutt på barne- og ungdomstrinnet. I tillegg har vi et program med trivselsledere, hvor elever er med å skape gode aktiviteter i friminuttene, sier Johansen.

Han sier noe av det de savner mest er områder for ballspill.

– Det er dette elevene oftest trekker frem som et savn. Men vi har en stor flerbrukshall på området, som elevene kan bruke i en del friminutt, sier Johansen.

Store variasjoner i skolegårdstørrelser

Utdanning har spurt en rekke storkommuner om hvor store skolegårdene er på nye skoler de har bygd siden 2009. Svarene fra Bergen, Drammen, Tromsø, Sandnes og Fredrikstad viser at det er store variasjoner i hvor stort uteområde elevene får på nye skoleanlegg.

En ny forskningsrapport anbefaler 30 kvadratmeter uteområde per elev, med mulighet for å gå ned til 18 kvadratmeter per elev i byområder. Men mange byskoler sliter med trange skolegårder, noe som gjør at de må utnytte arealene best mulig.

I Bergen kommune har de bygget 11 nye skoler de siste ti årene og totalrehabilitert to. Utdanning har fått en oversikt fra kommunen med en skjønnsmessig beregning av hvor mange kvadratmeter uteområde det er per elev i de nye skolene.

Knapt med plass i sentrum

Oversikten viser at elevene på Rådalslien skole har ti ganger så mye uteområde per elev sammenlignet med Ny-Krohnborg skole.

– Størrelsen på utearealet er nok begrenset i sentrumsnære områder. Spesielt gjelder dette der skolene er nybygget eller rehabilitert på eksisterende skoletomt, skriver Trine Samuelsberg i en e-post. Hun er kommunaldirektør i Byrådsavdeling for barnehage, skole og idrett.

Hun understreker at der det er knapt med uteareal per elev, legger de spesiell vekt på å utarbeide gode og aktivitetsskapende uteområder. De vurderer også om det er områder i nærmiljøet som kan brukes av skolene.

– Dersom uteområdene er spesielt små, vurderes i tillegg andre tiltak som for eksempel friminutt til ulike tider for ulike trinn og uteskoledager, skriver Samuelsberg.

41 m² vs. 10 m² i Drammen

Variasjonene er store også i andre storkommuner. I Drammen kommune har de bygget to nye skoler siden 2009. Frydenhaug skole har rundt 41 kvadratmeter uteområde per elev, mens Marienlyst skole har en opparbeidet skolegård på rundt 10 kvadratmeter per elev.

Pressesjef i kommunen, Gard Nybro-Nielsen, opplyser i en e-post at Marienlyst skole ligger inntil store friområder og aktivitetsområder for idrett.

– Gjennom oppvekststrategien «Læringsløp Drammen» har Drammen kommune tydelige ambisjoner om økt fysisk aktivitet i barnehager og skoler. Det har derfor vært jobbet systematisk med å oppgradere utearealene rundt skoler og barnehager for å legge til rette for lek og variert fysisk aktivitet, skriver Nybro-Nielsen.

De har imidlertid ikke vedtatt noen norm for hvor stort uteareal skolene skal ha.

– I 2018 ble det igangsatt et arbeid for å definere standarder for barnehage- og skolebygg med tilhørende normer for uteareal. Dette arbeidet er midlertidig satt på vent i påvente av etableringen av Nye Drammen kommune fra 1. januar 2020, skriver Nybro-Nielsen.

– Bestreber seg på å følge anbefalinger

I Fredrikstad kommune har de bygget tre nye skoler siden 2009. Mens Borge skole har 11 kvadratmeter uteområde per elev, har elevene på Sagabakken skole 57 kvadratmeter per elev.

Spesialkonsulent i Skoleetaten i kommunen, Vidar Magnussen, skriver i en e-post at de jobber systematisk med å tilrettelegge uteområder ved barnehager og skoler innenfor de økonomiske rammene.

– Ved utbygging eller større rehabiliteringer skal også uteanlegg tas med i planleggingen på samme måte som byggene, skriver Magnussen som viser til at de bestreber seg på å følge myndighetenes anbefalinger om utearealer.

25 kvadratmeter per elev

I Sandnes kommune har de ikke bygget noen nye skoler, kun utvidet eksisterende anlegg. Men i 2016 vedtok de et arealprogram for skolene hvor utearealet er satt til å skulle være 25 kvadratmeter per elev.

I Tromsø kommune har de ingen vedtatt norm, men ifølge kommunen har de gjennom flere år etablert skoler med uteareal tilnærmet 25 kvadratmeter per elev. De fleste skolene har enten friområder eller idrettsanlegg nært skolen opplyser kommunen.

I et grunnlagsdokument for skoleanlegg viser kommunen til myndighetenes tidligere anbefaling om 50 kvadratmeter uteområde per elev.

– Men dette er ikke oppgitt som norm. Det oppgis snarere at tomter må velges etter helhetlig vurdering, blant annet av tilgang på tomter, skriver seksjonsleder for skole i Tromsø kommune, Geir Ove Olsen, i en e-post.

Han sier de må ta hensyn til klima og vegetasjon, oversiktlighet, trafikksikkerhet og sykkelparkering, behov for uteboder og lignende. Ifølge Olsen har de kartlagt tilstanden på uteområdene og har laget en egen handlingsplan.

– Planen omfatter målsettinger både for nye og gamle anlegg. For nye anlegg skal det settes av nok midler til uterommene, minst ti prosent av total kostnad til prosjektering og bygging, skriver Olsen.