Nye digitale eksamensformer:
Ta yrkesfagelevene på alvor

Udirs eksempler på nye eksamensformer i engelsk etter den nye læreplanen LK20 skal teste et bredere utvalg av kompetanser enn før. Eksamensformen vil gi føringer for både lærebøker og undervisning. Spørsmålet blir da: Bidrar denne digitale eksamensformen til at elevene på studieforberedende (SF) blir bedre studieforberedt, og at yrkesfagelevene (YF) blir mer forberedt på å møte den engelskkompetansen som kreves i yrkeslivet? Særlig for YF kan det se ut som om form trumfer innhold.

Udir sendte høsten 2020 ut eksempeloppgaver i engelsk som viser hvordan eksamen vil komme til å bli. ( Jeg kommenterer disse selv om Udir 22. januar i år kom med en revidert utgave av dette forslaget til eksamenssett – uten vesentlige endringer.)

Det er flere sider ved disse eksempeloppgavene som markerer noe helt nytt: For det første blir eksamen heldigital. Dernest er antall oppgaver økt radikalt: Oppgavesettet både for studieforberedende og yrkesfag har 25 oppgaver som elevene skal løse. Oppgavene avspeiler en trend i læreplanene siden Kunnskapsløftet 2006 – at skillet mellom skriftlig og muntlig kompetanse er mindre tydelig enn før.

De 13 første oppgavene er rene lytteoppgaver, og de 11 neste tester leseforståelse. Disse oppgavene er primært flervalgsoppgaver som gir automatisk skåring og skal dokumentere reseptiv kompetanse. Det er med andre ord mulig å tilsynelatende dokumentere noe kompetanse ved ren gjetting. En oppgave tester mediering og en interaksjon. Her forstås mediering som at eleven kort skal videreformidle informasjon og innhold i noe som eleven leser eller hører. Med interaksjon menes elevens evne til å gi skriftlig respons på noe som er hørt eller lest.

Les også: Nytt forslag til norskeksamen

Til slutt skal elevene velge en av tre friskrivingsoppgaver, som altså tester skriftlig produksjon. Denne siste oppgaven minner om langsvaret i tidligere eksamenssett. Her møter elevene det tradisjonelle fem-avsnitts-essayet. Bare de tre siste oppgavene rettes av sensor. Det som ser ut til å danne bakgrunnen for de nye oppgaveformene, er begrepet læringsstøttende prøver og kompetansetesting i tråd med det europeiske rammeverket for språk (CEFR).

Mindre eller økte forskjeller?

Digital eksamen vil uten tvil åpne for større mangfold enn før i type oppgaver, men Kristian og Øksenvåg Nilsen peker på at dette også skaper nye utfordringer: Blir undervisninga «like digital» for alle? Vil enkelte lærere og elever være bedre forberedt enn andre på digital eksamen? Min egen erfaring fra å undervise i engelsk på YF er at elever med svak kompetanse i engelsk både strever med å bruke digitale medier til å øke læringsutbyttet og ikke minst strever med å forstå oppgaveinstruksjoner.

Mister vi noe?

Kristian og Øksenvåg Nilsen peker på en kompetanse som vi nå kan komme til å miste – kompetansen i å lese, forstå – og ikke minst skrive lengre tekster:

– Dersom ein legg meir vekt på å svare «rett» i fleire oppgåvetypar, blir det då mindre vekt på sjølvstendig skriftleg kommunikasjon? (Kristian og Øksenvåg Nilsen, s.23)

Ikke minst på sF er dette uheldig.

Jeg har gjort et uhøytidelig forsøk med engelskklassen min på yrkesfag. De fikk 3 timer til rådighet til å prøve seg på oppgavesettet for YF. Elever med svak språkkompetanse hadde problemer med å forholde seg til så mange oppgaveinstruksjoner og ga etter hvert opp, mens elever med middels eller over middels kompetanse gjorde seg ferdig med hele eksamenssettet på ca. en time. De karakteriserte oppgavene som lette, og friskrivingsoppgavene ga ikke inspirasjon til å skrive en lengre tekst.

Dessuten så er det nye læreplanmål som ikke testes ved en slik eksamensform, f.eks.:

– skape yrkesrelevante tekster med struktur og sammenheng som beskriver og dokumenterer eget arbeid tilpasset formål, mottaker og situasjon.

Form trumfer innhold?

Den alvorligste innvendingen mot eksempeloppgavene går på innholdet i oppgavene. Når vi nå endelig har fått en egen læreplan for engelsk på YF, hvorfor avspeiles ikke det mer i tekstene og friskrivingsoppgavene? Som nevnt skal elevene løse 13 lytteoppgaver. Disse er helt identiske for SF og YF, og lyttetekstene har titler som The importance of voting, Music festivals osv. Det samme gjelder for de 11 oppgavene i leseforståelse. De er identiske for SF og YF og handler om emner som f.eks. UK- a multicultural society. Den eneste forskjellen mellom SF og YF finner vi i friskrivingsoppgavene. En oppgave er felles: The struggle for equality. Elevene på YF kan dessuten velge å skrive om utfordringer i framtidig yrke eller: How important is English in the profession you are training for? Felles for alle er instruksjonen: Write a text.

I en periode fra 2008 var jeg konsulent for eksamensnemda i engelsk i Udir. I Kunnskapsløftet ble både læreplan og sentralgitt eksamen felles for SF og YF. Min oppgave ble å se om eksamensoppgavene var egnet til at også YF-elevene fikk dokumentert kompetansen i engelsk. Det første settet sendte jeg tilbake til nemnda med klar beskjed: Her er det ingen ting som passer, i alle fall for mine YF-elever. Nytt – og bedre forsøk ble gjort. Etter hvert ble praksisen at en av de to kortsvarsoppgavene skulle passe for YF, og at minst ett av langsvarene skulle være YF-relaterte.

Det viste seg å være en krevende øvelse å formulere disse oppgavene. Temaene måtte bli generelle, og dermed endte man også ofte opp med generelle emner som HMS, yrkesvalg og, som i de nye eksempeloppgavene, behovet for engelsk i framtidig yrke. For å hjelpe med å klargjøre for elevene hva de skulle skrive om, ble det innført såkalte kulepunkter.

Denne «hjelpen» ble både elsket og hatet, men særlig engelsklærere på YF var glad for dette. (Kulepunktene er videreført i eksempeloppgavene i to av de tre friskrivingsoppgavene, men bare for YF.) Debatten om engelsk og de andre fellesfagenes rolle på YF la grunnlaget for et av største pedagogiske prosjektene de senere årene, FYR – fellesfag med yrkesretting og relevans (2012-2016).

FYR

Udir overtok ansvaret for FYR fra KUF i 2014. I Rammeverk for FYR-prosjektet definerer Udir målet for FYR:

• Siktemålet med FYR er å forbedre yrkesrettingen av fellesfagene på yrkesfaglige utdanningsprogram for å øke elevenes motivasjon og for at elevene lettere skal se nytteverdien av fellesfagene (Udir 2014)

Opplæringen i fellesfagene skulle oppleves som relevant for elevenes hverdag og yrkesrettet mot framtidig yrke. De nasjonale sentrene for fremmedspråk, matematikk, naturfag, lesing og skriving samarbeidet om å publisere (sammen med NDLA) undervisningsressurser og å skape et nasjonalt nettverk av fellesfaglærere på YF.

Den største satsingen var å samle lærere i programfag og fellesfag og skoleledere fra alle videregående skoler med YF i Norge til en tredagers samling i Oslo. Der ble fellesfaglærere og programfaglærere satt sammen for å sammenligne læreplaner, årsplaner og lage konkrete undervisningsopplegg i tråd med FYR. (FYR har skapt et nytt verb – å fyre – som betyr at programfag- og fellesfaglærere samarbeider om undervisning.)

Trønderforsk fikk i oppdrag å drive følgeforskning på FYR. I konklusjonen i rapporten deres skriver de bl.a. om hindringer for FYR.

– Utfordringene med eksamen beskrives som størst i engelskfaget, der eksamen er definert nasjonalt og ikke kan gis lokalt og tilpasset elevenes yrke og programfag. Verken lærere eller elever ønsker yrkesretting som kan risikere å gjøre elevenes resultater på eksamen dårligere. (Trønderforsk, s.129)

Fremmedspråksenteret, HIØ, uttalte også bekymring for at felles sentralgitt eksamen motarbeidet intensjonene med FYR.

Hva har skjedd med FYR? Det finnes det ikke forskning på, dessverre, men inntrykket er at fellesfag- og programfaglærere på YF samarbeider mer enn før for å gjøre fellesfagene mest mulig relevant og yrkesrettet for elevene.

Forspilte muligheter

Finnes det spor av FYR i eksempeloppgavene i engelsk? Svaret er dessverre nei. Bare to av friskrivingsoppgavene kan sies å henvende seg til YF-elevene. Disse oppgavene er dessuten generelle – og til forveksling lik oppgavene i Kunnskapsløftet 2006. De eksemplifiserer dessuten et annet funn hos Trønderforsk – at dårlig eller irrelevant yrkesretting er verre enn ingen yrkesretting. (Trønderforsk, s.130) Både lærebøker, NDLA og lærernes undervisning har bidratt til å implementere målet med FYR, men Udirs eksempeloppgaver tar etter min mening hverken FYR eller YF-elevene på alvor.

Koronaen førte til avlyst eksamen våren 2021 (og sannsynligvis våren 2022) og gir Udir en ekstra mulighet til å tenke nytt. Jeg skal bare antyde en mulig vei å gå. Behold gjerne digitale oppgaver, men færre og velg tekster og skriveoppgaver som er mer relevant for YF-elevene. Siden engelskfaget i sin helhet er flyttet til vg1, åpner dette for reell yrkesretting. Det er fullt mulig å lage – enten sentralt eller regionalt – skriveoppgaver hvor både teksttype og innhold er tilpasset hvert av programområdene på vg1. Oppfordringen er levert: Ta YF-elevene på alvor!

Referanser

• Kristian, E. & Nilsen Øksenvåg, Ø. Er vi klare for digital eksamen i engelsk og framandspråk? (2021) Communicare 2020-2021, s.20-23
• Trøndelag Forskning og Utvikling (Trønderforsk) Rapport 2014:16 Yrkesretting og relevans i fellesfagene. Hovedrapport med sammenstilling og analyser
• Utdanningsdirektoratet: Rammeverk for FYR-prosjektet (2014-2016)