Læreren vant mot kommunen, som måtte ansette ham igjen.
Læreren vant mot kommunen, som måtte ansette ham igjen.

Lærer fikk åtte klager på hard behandling av elever

Læreren har i løpet av de siste ti årene fått mange klager fra elever. Han skal ha blant annet ha bundet en elev til stolen og klapset en annen på rumpa. Til slutt ble han sagt opp, men kommunen ble dømt til å ansette ham igjen.

Publisert

En lærer i 50-årene fikk klager på krenkelser av elever på tre ulike skoler. Ti år etter første klagen ble han sagt opp, men læreren gikk til sak mot kommunen, og vant.

Retten mente at lærerens oppførsel mot elevene ikke gjorde ham uskikket som lærer. Utdanning har skaffet seg oversikt over klagene. Gjennom innsyn i brev, møtereferater, klager, oppsigelsepapirer og dom har vi fått en oversikt over hva elevene har fortalt at læreren har gjort.

Elev ble bundet fast

I 2006 jobbet læreren ved en skole i en liten kommune langs kysten.

Læreren var kontaktlærer for fjerde trinn, og i slutten av april ble han innkalt til et møte på rektors kontor. I et referatet etter møtet skriver rektor:

“Rektor hadde møte med læreren der bindingen/kneblingen ble tatt opp. Han forstod at han hadde gjort noe uklokt og lovte at noe slikt ikke skulle gjenta seg. Han hadde ment “å gjøre det på skøy.” (...) Foreldrene mente at episoden ikke var glemt av elevene og at saken måtte få en fornuftig avslutning. En ble da enige om at læreren skulle beklage sin oppførsel i klassen mens den andre kontaktlæreren var til stede.

Utdanningsnytt anonymiserer skolen og kommunen av hensyn til de involverte i saken.

I et brev læreren sendte til foreldrene etter hendelsen beklager han det han har gjort og skriver:

“Episoden der en elev ble bundet var uheldig. Dette skal selvfølgelig ikke finne sted i en klasse. Utgangspunkt for hendelsen var en frilek situasjon der aktivitetsnivået var positivt og uformelt (læreren ble en guttunge igjen).”

Læreren ble også beskyldt for å ha drevet med kollektiv avstraffelse av guttene i denne klassen.

Ny skole, ny klage

Noen år senere jobbet mannen som kontaktlærer på en ungdomsskole. I mai 2012 ringte en mor til rektor ved skolen og fortalte at sønnen var utsatt for vold av læreren. I referatet fra møtet mellom læreren og rektor står det hva moren fortalte:

“Han tok tak i nakken hans mens han satt ved pulten. Han hadde merker i nakken etterpå og begynte nesten å gråte fordi det var så smertefullt. (...) Hun forteller at eleven har et blåmerke på armen etter forrig uke da han også ble tatt tak i av læreren.”

Også denne gangen innrømmet og beklaget han episoden.

“Læreren forklarer seg overfor foreldrene og læreren ber om unnskyldning for å ha påført eleven vondt. (...) Han sier han vil være nøye med å passe på at slikt ikke skal skje igjen.”

– Burde vært politianmeldt

Hendelsene i 2006 og 2012 fikk ingen konsekvenser for læreren, utover møter med rektor og beklagelser til elever og foreldre. Det burde de ha gjort, mener nåværende skolesjef i kommunen.

– Slike krenkelser av barn skal ikke finne sted i klasserommet. Dette er noen år siden, men jeg kan love at om dette hadde skjedd i dag ville vi tatt tak i det på en annen måte, sier skolesjefen.

Vedkommende var ikke ansatt i kommunen den gangen.

– Hva ville dere gjort?

– Vi ville blant annet ha politianmeldt forholdet. Dersom sånne saker ikke blir politianmeldt blir det ikke registrert noen plasser og læreren kan søke seg nye jobber i andre kommuner uten å ha noen merknader i politiattesten, sier skolesjefen i kommunen.

Han tok tak i nakken hans mens han satt ved pulten. Han hadde merker i nakken etterpå.

Mor om hva læreren gjorde mot sønnen

Skolesjefen viser opplæringslovens nye paragrafer 9a som gir elevene større rettigheter og skolene klarere retningslinjer.

– De siste årene har elevenes rettigheter blitt styrket og det er jeg glad for. Jeg har selv vært rektor og vært vitne til at barn er blitt krenket uten at man har hatt et regelverk for å kunne stanse det. Nå har vi det, sier skolesjefen.

I tillegg til anmeldelse mener hun at lærere som krenker elever må få oppfølging og veiledning.

– Denne læreren ville nok blitt bedt om å ta en “time-out” og så ville vi fulgt han tett opp. Det er jo tydelig at man ikke har helt kontroll som pedagog når man oppfører seg sånn i klasserommet. Oppfølging ville kunne ha hjulpet til at han ikke fortsatte å behandle elever sånn.

Slag på baken

Fire år senere kommer en ny klage på læreren. Læreren har nå flyttet til en større kommune hvor han igjen jobber på en barneskole.

Foreldrene til en gutt i femte klasse kontaktet rektor og forteller at læreren skal ha slått sønnen på rumpa. Utdanning har fått innsyn i flere dokumenter som omtaler hendelsen. Det ene er referat fra et drøftingsmøte, det andre er underretningen om oppsigelse og det siste er dommen.

I dommen står det:

“Eleven la seg på tvers over en vask med fire kraner, og han drakk vann fra den ytterste kranen. Da læreren og resten av elevene nærmet seg, ga læreren beskjed til eleven om at han måtte gå ned fra vasken, men eleven responderte ikke på dette, og han fortsatte å drikke vann. Da læreren og rekken med elever passerte vasken, ga Læreren eleven et slag/klaps på baken, og han ba eleven på nytt om å gå ned fra vasken. (...) Ut fra de demonstrasjoner læreren selv har gitt, må det legges til grunn at han ikke slo veldig hardt, men at det likevel var en viss kraft i slaget.”

Lærerens forsvarer forklarte at læreren mente å gi eleven et velmenende klapp:

“Når det gjelder «vannepisoden» var det tale om en berøring som kan sammenlignes med et velmenende klapp på skulderen.”

Les også: Lærervold kan ikke unnskyldes, men kanskje forklares

Knyttneve i brystet

I 2017 måtte den samme eleven som ble slått på rumpa sitte igjen. Gutten måtte sitte igjen.

“Eleven satte seg i vindusposten og forsøkte deretter å unnslippe ved å løpe ut, men ble da fysisk holdt tilbake av læreren. Eleven har hevdet at læreren slo ham med knyttet neve i brystet ved den aktuelle anledningen. (...) Læreren selv har tidligere i skriftlig redegjørelse forklart at han dyttet eleven i skulder/brystregion, men det kan likevel ha vært en passiv arm, slik han demonstrerte i hovedforhandlingen. (...) Etter rettens vurdering var dette en fysisk maktanvendelse som var urettmessig og sterkt kritikkverdig.”

Elev ble dratt i gulvet

Senere samme år rapporte elever om at læreren var slang en elev i gulvet i gymtimen. I dommen står det at to elever kranglet:

“Læreren tok tak i eleven da han var i ferd med å løpe etter den andre eleven (...) Ved et uhell roterte eleven og falt i gulvet som følge av at læreren stanset ham. (...) Eleven var fortsatt sint og gjenopptok jakten på den andre eleven. Læreren tok så på nytt tak i eleven slik at han falt på nytt i gulvet. (...) Retten legger til grunn at læreren hadde en plikt til å gripe inn for å skåne (...) Det kan være grunn til mistanke om at lærerens inngripen ikke skjedde på en ideell måte, da eleven falt i gulvet to ganger”

Andre hendelse læreren fikk klage på var at han løftet en gutt etter bukselinningen og at han kjeftet voldsomt og drev kollektiv avstraffelse. I tillegg skal han ha tvunget en elev som hadde glemt gymtøyet til å ta på seg en gjenglemt shorts og tørke seg med et gjenglemt, brukt håndkle.

Læreren ble sagt opp

Våren 2017 anmeldte kommunen læreren for kroppskrenkelse. Saken ble senere henlagt.

I april 2017 sendte kommunen et brev til læreren der det stod at han ville bli sagt opp. I brevet står det:

“Bakgrunnen for oppsigelsen er at du ikke har ivaretatt dine plikter som lærer, herunder har du utført flere handlinger som overskrider grensen for hva man som lærere kan utføre av fysiske tiltak. (...) Det er tale om elever i barneskolen som normalt vil ha et særlig behov for trygghet på skolen og i undervisningen, og det er er da lite rom for ubehersket opptreden fra en lærer.”

Læreren mente oppsigelsen var usaklig, og gikk til sak mot kommunen. Han fikk medhold i både i tingretten og lagmannsretten.

I Lagmannsrettens dom står det: “Flertallet finner ikke at disse hendelsene innebærer at læreren har vist seg uskikket som lærer. En oppsigelse på dette grunnlaget er svært alvorlig for læreren. Han vil ha svært vanskelig for å kunne fortsette i sitt yrke som lærer. Rettens flertall finner at en advarsel vil være en tilstrekkelig reaksjon.”

I dag jobber læreren i voksenopplæringen i kommunen.

Utdanningsnytt har vært i kontakt med lærerens advokat som opplyser at læreren ikke ønsker å bidra eller uttale seg i denne saken.

– Bevisene holdt ikke

Kommunen måtte dermed ansette læreren igjen, og betale ham 30 000 kroner i erstatning.

Oppvekst- og utdanningsdirektør i kommunen mener dommen ikke betyr at lærerens atferd var lovlig, men at kommunen ikke klarte å bevise hvor alvorlige hendelsene var.

– Hovedårsaken til at oppsigelsen ble kjent ugyldig var ikke nødvendigvis selve atferden, men at bevisene på at det faktisk hadde skjedd ikke holdt. Dette har ikke skapt presedens, sier utdanningsdirektøren.

– Det er nok sikkert vanskelig å finne grensen for akseptabel læreratferd. Det påligger naturlig nok lærere, sammen med en del andre yrkesgrupper, et særlig ansvar i og med at de arbeider med sårbare grupper, sier utdanningsdirektøren. Hva en lærer kan og ikke kan gjøre er ikke spesifikt omtalt i arbeidsmiljøloven, men er regulert gjennom opplæringslovens kapitel 9a.

– Stillingsvern som alle andre

Utdanningsdirektøren mener denne saken ikke er noe bevis på at lærere har for sterkt stillingsvern.

– Lærere er omfattet av det samme stillingsvernet som alle andre arbeidstakere. Dette er regulert gjennom arbeidsmiljøloven, sier utdanningsdirektøren.

Utdanningsdirektøren viser til at et oppsigelsesgrunnlag skal være saklig i henhold til lovens krav, og at rettspraksis viser hvor listen ligger.

– Det er derfor ikke mulig å si at lærere har et for sterkt eller for svakt stillingsvern, sier utdanningsdirektøren.

Powered by Labrador CMS