«Han har sagt til mor at en lærer er slem, og at hun har tatt han hardt i armen flere ganger. Han har også fortalt henne om at hun har trykket hodet hans ned mot en søppeldunk.»

Utdrag fra klage til Statsforvalteren.
Gutt 2. klasse

«Lærer tok kvelertak på henne, reiv henne i håret, slo henne og kløyp henne.»

Utdrag fra klage til Statsforvalteren.
Jente, 3. klasse

Hver måned melder elever fra om at de er blitt slått, latterliggjort, kløpet, lugget, holdt fast eller tatt kvelertak på av en ansatt på skolen.

Mobbet av læreren

.

Publisert Sist oppdatert

230 elever meldte fra om at de ikke føler seg trygge på skolen fordi en voksen har plaget dem. Det viser en gjennomgang Utdanningsnytt har gjort av klagene til Statsforvalter i 2019 og 2020.

– Vi har vært bekymret lenge for barn som blir krenket av voksne på skolen, sier seniorrådgiver hos Barneombudet, Kjersti Botnan Larsen.

Statsforvalteren undersøker om skolene har gjort det de skal, og i over 90 prosent av sakene konkluderte Statsforvalteren med at skolen ikke har oppfylt plikten til å sørge for at eleven har det trygt og godt på skolen.

– Det finnes ingen unnskyldning for at lærere fysisk krenker eller trakasserer elever, sier nestleder i Utdanningsforbundet, Terje Skyvulstad.

De fleste elever melder fra om mer enn én type krenkelse.

Nestlederen har fått se Utdannings funn og synes det er vondt å lese.

– Det er under enhver kritikk. Vi lærere betyr noe for barn. Vi skal skape trygghet, ikke utrygghet, sier Terje Skyvulstad.

Ifølge opplæringsloven skal skolen sørge for at elever har det trygt og godt på skolen, og skolen har ifølge paragraf 9a5 skjerpet aktivitetsplikt dersom en som jobber ved skolen krenker en elev.

Vold og fysiske krenkelser

Vold mot elever er noe av det som går igjen oftest i klagene. 83 av klagene som kom til Statsforvalterne i 2019 og 2020, handlet om elever som melder fra om at de er blitt slått, kløpet, lugget, holdt fast eller tatt kvelertak på. Sakene varierer fra elever som sier de er blitt holdt i armen, til grovere vold og ydmykende behandling.

En jente forteller at hun en gang fikk blåmerker oppover beinet etter at hun hadde blitt dratt bortover gulvet; «De voksne gjør det så hardt. Jeg kan bruke en hel skoledag på å roe meg ned etterpå». En gutt på en ungdomsskole forteller at læreren har dratt ham inn på et grupperom og tatt kvelertak på ham.

Klagene:

83 melder om fysiske krenkelser/vold.
87 sier de er mislikt av læreren.
81 føler seg uthengt foran andre.
68 klager på at læreren er sint, roper og kjefter.

– Opplæringsloven har ingen hjemler for bruk av makt og tvang. Det er kun straffelovens regler om nødrett og nødverge som regulerer dette, sier assisterende utdanningsdirektør i Rogaland, Hallgeir Bø.

Han mener skolene må ha gode rutiner når en elev har blitt utsatt for tvang.

– Dersom en lærer har måttet bruke makt eller tvang, er det viktig at skolene har gode systemer for varsling til foreldre, vurdering av årsaker, evaluering av episoden og setter inn tiltak for at dette ikke skal skje igjen, sier Bø.

Statsforvalterne henter inn informasjon fra skolen, eleven og foreldrene i alle sakene de behandler.

– Det kan være at enkelte foreldre klager uten å vite hva som har skjedd. Men vi forsøker å «koble» foreldrene av, og prater med barnet. Det er elevens opplevelse og beste som er sentralt for oss, sier Bø.

Opplæringsloven

Paragraf 9 A-5. Skjerpa aktivitetsplikt dersom ein som arbeider på skolen, krenkjer ein elev

Dersom ein som arbeider på skolen, får mistanke om eller kjennskap til at ein annan som arbeider på skolen, utset ein elev for krenking som mobbing, vald, diskriminering og trakassering, skal vedkommande straks varsle rektor. Rektor skal varsle skoleeigaren. Dersom det er ein i leiinga ved skolen som står bak krenkinga, skal skoleeigaren varslast direkte av den som fekk mistanke om eller kjennskap til krenkinga. Undersøking og tiltak etter paragraf 9 A-4 tredje og fjerde ledd skal setjast i verk straks.

Mer kunnskap

Seniorrådgiver hos Barneombudet Kjersti Botnan Larsen sier det er bra at de ved Utdannings kartlegging har fått mer kunnskap om hva elever blir utsatt for når de blir krenket av en voksen.

– Det er viktig at elever som blir utsatt for krenkelser fra voksne, har et særlig vern. Skolen har omsorgen for barna når de er på skolen, og da er det veldig viktig at de har det trygt og godt når de er der. Elevenes rettsvern er noe vi er veldig opptatt av, sier Larsen.

Barneombudet har tatt til orde for at veiledningen om regelverkene burde samordnes slik at de sikrer både elevene og de ansatte i skolen.

– Det er ikke noe feil med regelverket, men vi mener at veiledningen om arbeidsmiljøloven og opplæringsloven burde samkjøres bedre og gi tydelig informasjon om punkter som kan misforstås, sier Kjersti Botnan Larsen.

Flere gutter opplever vold

Klagene Utdanningsnytt har fått innsyn i, er sladdet. Det gjør at elevens kjønn, den ansattes stilling eller skoletype ikke alltid er kjent.

I 135 saker er imidlertid ikke elevens kjønn anonymisert. I 85 av disse er klageren en gutt. 44 av dem oppga at de var utsatt for vold, mens bare seks jenter gjorde det samme.

Jentene, derimot, melder oftere om at de blir uthengt i klassen eller at de føler seg mislikt av læreren.

– Det er kjempeviktig å ha fokus på dette. Barn som blir krenket av voksne, blir også i større grad mobbet av medelever. Her må en ha gode planer og rutiner, sier Kjersti Botnan Larsen hos Barneombudet.

Særskilt sårbare barn

136 av de 230 sakene handler om elever som betegnes som særskilt sårbare. Av disse melder 58 at de er utsatt for vold fra en voksen på skolen.

Særskilt sårbar er en definisjon forvalterne bruker på elever som har behov for spesialundervisning, har diagnoser, blir mobbet eller av andre grunner trenger mer oppfølging og omsorg enn andre elever. Disse elevene forteller også i flere klager at de blir hengt ut, ropt til og ikke får være sammen med de andre elevene.

«Læreren har hengt henne ut i plenum i klasserommet, ved at læreren kommer med negative kommentarer om dere som foresatte. (...) skal ha opplevd dette som ubehagelig og leit.»

Utdrag fra klage til Statsforvalteren.

«Rektor skal ved flere anledninger ha hindret (...) fysisk og skreket etter han. Dere beskriver at han er blitt engstelig av dette.»

Utdrag fra klage til Statsforvalteren.

«(...) sier også at han opplever at lærerne hater ham.»

Utdrag fra klage til Statsforvalteren.

I Opplæringsloven står det at skolen har en skjerpet aktivitetsplikt når en ansatt krenker.

– Elever er ekstra sårbare når det er en voksen som krenker, fordi det er ubalanse i maktforholdet elev-lærer og det skaper et tillitsbrudd, sier seniorrådgiver Anita Kristiansen hos Statsforvalteren i Nordland.

Hos Statsforvalteren i Rogaland får de også flere klager fra sårbare elever.

– I saker med særskilt sårbare barn ser vi også noen ganger at de også er sårbare for korreks. Dette er noe skolene må ta inn over seg, og her er det veldig viktig at lærerne har gode retningslinjer for hvordan de skal takle barnet, sier Hallgeir Bø.

– Lærerne blir hørt

I de sakene som meldes inn der den ansattes stilling er oppgitt, kommer det frem at de fleste som klages inn, er kontaktlærere.

Statsforvalterne snakker ikke direkte med lærerne, men får en samlet redegjørelse fra skolen. Seksjonssjef hos Statsforvalteren i Oslo og Viken, Anita Rolland Frølich Fuglesang, understreker likevel at også lærerne får komme til orde.

– Når lærere blir anklaget for å krenke, er det avgjørende at læreren, i tillegg til eleven, får uttale seg om saken. Skolen og skoleeier må gjøre de undersøkelsene som er nødvendige for en forsvarlig opplysning av saken, sier Fuglesang.

Det er klaget på:

47 lærere
41 kontaktlærere
20 rektorer
5 assistenter

120 er ukjent/sladdet

I de fleste sakene Utdanning har lest gjennom har elev og lærer ulik oppfatning av hendelsene.

Fuglesang mener at skolen og skoleeier ikke kommer unna å ta stilling til om læreren objektivt sett har eller ikke har krenket.

– Skolen og skoleeier som arbeidsgiver kommer imidlertid heller ikke unna å sikre at lærernes rettigheter også er ivaretatt etter arbeidsmiljøloven, parallelt med elevens rettigheter etter opplæringsloven, sier Fuglesang.

Dette gjør Statsforvalteren

I løpet av to dager tar de kontakt på telefon med den som har meldt saken. I telefonsamtalen hører de hva meldingen gjelder.

Deretter tar de kontakt med skolen og kommunen. Skolen blir bedt om å sende inn aktuell dokumentasjon i saken:

En kort utredning der det kommer frem hvordan skolen har:

  • fulgt med
  • grepet inn
  • varslet rektor/skoleeier
  • undersøkt (elevens skolemiljø og klassemiljø)

Elevens aktivitetsplan

En kort utredning om tiltakene skolen har satt inn, der det kommer frem:

  • Hvilke funn fra undersøkelsene skolen legger til grunn for valg av tiltak
  • Hvorfor skolen finner tiltakene egnede og tilstrekkelige
  • Hvordan eleven har blitt hørt/medvirket til tiltakene
  • Hvordan skolen har vurdert hva som er det beste for barnet
  • En redegjørelse med hvilke tiltak som eventuelt er satt inn for andre involverte parter

Kilde: Statsforvalteren i Agder

Sivilombudet har behandlet en sak hvor en lærer klaget på at hen ikke ble ansett som part i saken.

Assisterende utdanningsdirektør i Rogaland, Hallgeir Bø, mener dette er en viktig del av skolens redegjørelse: – Særlig i de sakene hvor vi pålegger sanksjoner er det viktig at læreren har fått uttale seg, sier han.

Nestleder i Utdanningsforbundet, Terje Skyvulstad, mener lærere som er usikre på grensene mellom irettesettelse og krenkelser bør snakke om dette i lærerkollegiet.

– Krenkelser er vanskelig. Det å vite hvor grensen går, er noe en bør snakke om. Det er ikke en krenkelse å gi en irettesettelse. Men lærere skal være forsiktige med sarkasme og ironi, barn kan misforstå eller ikke skjønne det. Det kan oppfattes som noe helt annet, sier han.

Skolen gjør ikke det den skal

I 204 av de 230 sakene som ble klaget inn i 2019 og 2020, fikk elevene medhold i at skolen ikke har gjort det den er pålagt. I 19 saker fikk de ikke medhold, og 7 saker ble avvist.

Hallgeir Bø mener det er viktig at skolene har gode rutiner for hvordan de håndterer saker hvor lærere blir beskyldt for å krenke elever.

– Det er ekstremt viktig at skolene lager gode rutiner i fredstid. Klare retningslinjer og rutiner ved slike varsler vil føre til at læreren opplever seg ivaretatt og har informasjon om grunnlaget for undersøkelsene skolen må gjøre, sier Bø.

Selv om Statsforvalterne ikke etterforsker sakene og skal legge elevens opplevelse til grunn, skal de konkludere med om skolen har oppfylt aktivitetsplikten.

– Elevens subjektive opplevelse bestemmer ikke om det objektivt sett har skjedd en krenkelse eller ei. Elevens følelse i seg selv er ikke bevis, og skolen kan heller ikke ha nulltoleranse mot alt som oppleves krenkende, for eksempel irettesettelser. Men opplevelsen eleven har, skal tas alvorlig ved at skolen uansett må sette inn tiltak for å trygge eleven, sier seksjonssjef hos Statsforvalteren i Oslo og Viken, Anita Rolland Fuglesang.

Avviste klager

I et par av sakene som blir avvist, er det elever som har opplevd noe forvalteren ikke definerer som krenkelser. Blant annet er det en elev som oppfatter en dårlig karakter som en krenkelse.

Elevene som klager:

88 går på barneskolen
26 går på ungdomsskolen
15 går på videregående skole

101 er ukjent/sladdet

– Vi får saker hvor det er åpenbart at eleven har oppført seg ugreit og fått beskjed om at sånn kan man ikke oppføre seg. Det kan hende en elev synes det er krenkende å få en slik beskjed, men det er innenfor læreren og skolens mandat, sier Hallgeir Bø hos Statsforvalteren i Rogaland.

Skolen får en frist for å sende inn dokumentasjon til Statsforvalteren for å vise at de har iverksatt tiltakene de er pålagt.

– Vi skriver i våre vedtak at skole eller skoleeier skal gjennomføre et snarlig møte med elev eller foreldre, der de tar en gjennomgang av hva vårt vedtak betyr i praksis. Dersom vi vurderer at skolen ikke har rettet forholdet, har vi flere verktøy: Vi kan tilby mer veiledning, vi kan gi skolen mer handlingsrom ved å gi utvidet frist, og i ytterste konsekvens kan vi varsle tvangsmulkt for å drive fram handling fra skolens side, sier seniorrådgiver Anita Kristiansen hos Statsforvalteren i Nordland.

Nestleder i Utdanningsforbundet, Terje Skyvulstad, forstår at lærere kan miste besinnelsen.

– Lærere er mennesker, så det kan skje. De fleste elever tåler en lærer som er direkte, bare de er trygge på læreren. Jeg håper at det er kultur rundt omkring på skolene for at man kan gå til kollegaer eller ledere å få råd og veiledning hvis man som lærer trenger det, sier Skyvulstad.

Slik har vi jobbet

Utdanningsnytt har søkt om innsyn i alle 9a5-saker som kom inn til landets ti Statsforvaltere i 2019 og 2020. Vi fikk 230 klagesaker tilsendt. Sakene er mellom 10 og 20 sider lange, og journalistene har lest gjennom om lag 3000 sider med dokumentasjon. Dokumentene var sladdet for personlige opplysninger, men i flere tilfeller var også informasjon om hendelsene overstrøket. Journalistene klaget på innsynet og fikk tilsendt nye dokumenter hvor det var mulig å hente ut informasjonen om hva elevene har opplevd av krenkelser.

Dette prosjektet er gjort i samarbeid med Senter for undersøkende journalistikk (SUJO) ved Universitetet i Bergen.

Powered by Labrador CMS