ILLUSTRASJONSFOTOTil "Tyrannlærerne"Modeller; Silas og Eine. Foto: Ole Martin Wold
ILLUSTRASJONSFOTOTil "Tyrannlærerne"Modeller; Silas og Eine. Foto: Ole Martin Wold

.

Professor: – Voksne som krenker, gjør barn sårbare

– Barn er i kraft av å være barn mer sårbare når de krenkes av voksne, sier Ingrid Lund.

Publisert Sist oppdatert

– Noen mennesker er mer sensitive enn andre. Men blir sensitive barn møtt av kjærlige og kompetente voksne, har de mindre risiko for å bli særlig sårbar, sier Lund.

Ingrid Lund er professor i spesialpedagogikk ved Universitetet i Agder. Hun er forelagt noen av funnene Utdanningsnytt har gjort i gjennomgangen av sakene der elever melder til statsforvalteren om at de ikke føler seg trygge på skolen fordi en ansatt der har plaget dem.

I 2019 og 2020 var det 230 slike klager. 136 av dem handler om elever som blir definert som særskilt sårbare.

Professor Ingrid Lund sier at noen barn og unge er sårbare i kortere eller lengre perioder på grunn av hendelser som dødsfall, sykdom og annet. Andre har medfødte sårbarheter som kan forsterkes i møte med krenkelser.

Mobbet av læreren

I 2019 og 2020 meldte 230 elever fra til statsforvalterne om at de ikke følte seg trygge på skolen fordi en ansatt har plaget dem.

Utdanningsnytt har gått gjennom alle klagesakene. Dette er noe av det vi fant:

  • I over 90 prosent av sakene konkluderte Statsforvalteren med at skolen ikke har oppfylt plikten sin etter opplæringsloven til å sørge for at eleven har det trygt og godt på skolen.
  • 136 av sakene dreier seg om "særskilt sårbare barn".
  • 83 elever meldte fra om at de var utsatt for fysiske krenkelser eller vold.
  • 87 sier de er mislikt av læreren.
  • 81 føler seg uthengt foran andre.
  • De fleste klagene gjelder lærere og kontaktlærere, men i 20 av sakene gjelder klagen rektor.
  • 63 av de som blir krenket av en ansatt, blir også mobbet av medelev.

– I noen perioder kan enkelte barn bli sårbare, for eksempel hvis det skjer store endringer i livet deres. Da kan det hende at de skal ha en annen oppfølging enn resten av klassen. Barn i en klasse må lære at det er rettferdig å behandle barn forskjellig, sier hun.

– Noen barn er mer krenkbare enn andre.

– Hvordan skal en møte slike barn best mulig?

– Barnet trenger at den voksne lytter til barnets opplevelse, støtter og veileder videre. Da blir den voksne en beskyttelsesfaktor som igjen kan føre til at barnet blir mer robust. Sårbarhet kan vises på mange måter, alt fra taushet, tilbaketrekking og avvisning til mer aggressive handlinger som vold og verbal trakassering.

I relasjon til barn er det alltid den voksne som er hovedansvarlig for relasjonens kvalitet. Ingrid Lund, professor i spesialpedagogikk ved Universitetet i Agder

Lund peker på at det er ulike faktorer som påvirker om barnet har det trygt og godt. Alt fra hvilke trygge relasjoner barnet har både på skolen og privat, til foreldreegenskaper, økonomi og nettverk er eksempler på noe av det som både kan være beskyttelse og risikofaktorer knyttet til sårbarhet.

– Ingen er bare store og sterke hele tiden, det gjelder både barn og voksne. Men barn trenger hjelp av de voksne når de har behov for det. De trenger å øve, prøve, mestre og feile med god og kjærlig veiledning fra voksne, slik at de i større grad har mulighet til å takle utfordringene de vil møte.

– Lærere har særlig ansvar

Professor Ingrid Lund mener at lærere har et særskilt ansvar for å regulere sine egne følelser og atferd i møte med elevers utfordrende følelsesuttrykk.

«Vikarlærer har tørket han i ansiktet og munn med tue-svamp for å være stygg i munnen. Han har også kløpet eleven i armen.»

Utdrag fra klage til Statsforvalteren

«Læreren skal ha kommentert utseendet til negativt, blant annet beskrevet at hun hadde stygge øyenbryn.»

Utdrag fra klage til Statsforvalteren

«Det ble vanskelig å puste for de voksne holdt fast på magen (...) Deretter tok de han med til et rom hvor de stengte døren. Han beskriver at 1-2 voksne sperret for døren, en annen voksen holdt ham fast.»

Utdrag fra klage til Statsforvalteren

– Det er ikke vanskelig å forstå at det kan være svært utfordrende i situasjoner der for eksempel trusler og vold blir rettet mot både lærere og elever.

Hun mener det kan være til hjelp om lærerne er mentalt forberedt på slike situasjoner og har tenkt gjennom, øvet og drøftet med kollegaer og fagfolk på området hvilke strategier som kan være nyttige i ulike situasjoner.

– Hvis man er forberedt, kan man langt inn i aggresjons-situasjoner jobbe forebyggende for at situasjonene ikke skal utvikle seg negativt videre.

Les også: Lærermobbing må debatteres og snakkes åpent om

Ingrid Lund mener at besinnelse ikke bare handler om å øve seg på episoder med utagering. Det handler også om å være bevisst sine egne reaksjonsmønstre i ulike situasjoner som kan oppstå, og ulike elevers væremåte som kan trigge én lærer, men ikke en annen.

– I relasjon til barn er det alltid den voksne som er hovedansvarlig for relasjonens kvalitet. Når vi ikke får det til, har vi et ansvar for å søke hjelp og veiledning. Da trenger også lærere systemer som er tett på praksis og som kan veilede konkret opp imot de situasjonene som kan føre til at lærerne kan miste besinnelsen.

Be om hjelp

Lund mener lærerstudenter bør lære mye mer om hvordan de møter barns ulike atferds- og følelsesuttrykk.

Hun mener også at det er lettere å forebygge krenkelser når kolleger er vant til å dele og veilede hverandre når utfordrende situasjoner oppstår.

– Du mister ikke autoritet av å be om hjelp, tvert imot. Det fremstår som klokt å be om hjelp og støtte hvis det er noe en ikke synes en takler. Er det situasjoner der læreren synes han trenger veiledning, så be om det, sier Lund.

Rundt halvparten av de særlig sårbare barna føler at de blir mislikt av læreren, viser kartleggingen Utdanning har gjort.

– Noen har lettere for å føle seg mislikt av læreren. Det må en ta på alvor. Å føle at læreren ikke liker en, kan være alvorlig nok for enkelte elever. I alle saker som meldes inn og det blir satt i gang en aktivitetsplan, er det viktig å sjekke med barnet at planene og tiltakene som blir iverksatt, fungerer. Det nytter ikke at de voksne er tilfredse med tiltakene hvis ikke elevene blir forespurt om de opplever endring, sier Ingrid Lund.

Slik har vi jobbet

Utdanningsnytt har søkt om innsyn i alle 9a5-saker som kom inn til landets ti Statsforvaltere i 2019 og 2020. Vi fikk 230 klagesaker tilsendt. Sakene er mellom 10 og 20 sider lange, og journalistene har lest gjennom om lag 3000 sider med dokumentasjon. Dokumentene var sladdet for personlige opplysninger, men i flere tilfeller var også informasjon om hendelsene overstrøket. Journalistene klaget på innsynet og fikk tilsendt nye dokumenter hvor det var mulig å hente ut informasjonen om hva elevene har opplevd av krenkelser.

Dette prosjektet er gjort i samarbeid med Senter for undersøkende journalistikk (SUJO) ved Universitetet i Bergen.

Powered by Labrador CMS