Terje Skylvulstad er 1. nestleder i Utdanningsforbundet.

UDF: Overrasket over at det ikke er flere mobbeklager fra elever

– Jeg lurer på om det er godt nok kjent blant foreldre og FAU ved landets skoler at de har anledning til å klage hvis elever ikke har et trygt skolemiljø, sier nestleder i Utdanningsforbundet, Terje Skyvulstad.

Publisert Sist oppdatert

– Skolene må ha ryddige og åpne prosesser. Lærere bør få veiledning i hvordan de skal håndtere elever som utfordrer dem. Skolene skal dokumentere de tiltakene de setter i gang, og det er å viktig å samarbeide med hjemmet og involvere dem også, sier nestleder i Utdanningsforbundet, Terje Skylvulstad.

Hver måned melder elever fra til statsforvalterne om at de er blitt slått, latterliggjort, kløpet, lugget, holdt fast eller tatt kvelertak på av en ansatt på skolen. Det viser en gjennomgang Utdanningsnytt har gjort av klagesakene i 2019 og 2020. (se faktaboks)

Mobbet av læreren

I 2019 og 2020 meldte 230 elever fra til statsforvalterne om at de ikke følte seg trygge på skolen fordi en voksen har plaget dem.

Utdanningsnytt har gått gjennom alle klagesakene. Dette er noe av det vi fant:

  • I over 90 prosent av sakene konkluderte Statsforvalteren med at skolen ikke har oppfylt plikten sin etter opplæringsloven til å sørge for at eleven har det trygt og godt på skolen.
  • 136 av sakene dreier seg om "særskilt sårbare barn".
  • 83 elever meldte fra om at de var utsatt for fysiske krenkelser eller vold.
  • 87 sier de er mislikt av læreren.
  • 81 føler seg uthengt foran andre.
  • De fleste klagene gjelder lærere og kontaktlærere, men i 20 av sakene gjelder klagen rektor.
  • 63 av de som blir krenket av en ansatt, blir også mobbet av medelev.

Til sammen behandlet statsforvalterne 230 slike saker i løpet av de to årene. Statsforvalteren etterforsker ikke sakene, men henter inn informasjon fra skolen, eleven og foreldrene. I over 90 prosent av de 230 sakene var konklusjonen at skolen ikke har oppfylt plikten til å sørge for at eleven har det trygt og godt.

Les også: Barneombudet: – Vi har lenge vært bekymret for barn som krenkes av voksne på skolen

– Burde vært flere klager

I 2017 kom den såkalte mobbeparagrafen, kapittel 9a, inn i opplæringsloven. Ifølge loven skal skolen sørge for at elever har det trygt og godt på skolen, og etter paragraf 9a5 har skolen en skjerpet aktivitetsplikt dersom det er mistanke om at en som jobber ved skolen krenker en elev.

Skyvulstad imidlertid overrasket over at det ikke er flere klager til statsforvalterne.

– Jeg lurer på om det er godt nok kjent blant foreldre og FAU ved landets skoler at de har anledning til å klage hvis elever ikke har et trygt skolemiljø, sier han.

I Elevundersøkelsen svarer så mange som 12.000 elever at de opplever å bli krenket av en ansatt ved skolen hver måned.

– Tatt i betraktning av hvor mange elever som sier at de blir krenket av en voksen på skolen, så mener jeg at det burde ha vært flere klager, sier Skylvulstad.

Råd og veiledning

Han har selv jobbet som lærer i over 20 år og mener krenkelser og mobbing av elever i skolen er noe som ikke skal forekomme.

– Det finnes ingen unnskyldning for at lærere fysisk krenker eller trakasserer elever. Men vi vet at det skjer, og vi må ha rutiner for å ta tak i det når det skjer. Det gjelder både barn og voksne, sier han.

– Kan en lærer miste besinnelsen ovenfor sine elever?

– Lærere er mennesker, så det kan skje. Og de fleste elever tåler en lærer som er direkte, bare de er trygge på læreren. Jeg håper at det er kultur rundt omkring på skolene for at man kan gå til kollegaer eller ledere å få råd og veiledning hvis man som lærer trenger det.

– Lærere skal for eksempel være forsiktige med sarkasme og ironi, barn kan misforstå eller ikke skjønne det. Det kan oppfattes som noe helt annet.

Utdanningsforbundet har også flere ganger problematisert krenkelsesbegrepet i 9A. Forbundet støtter at elevenes opplevelse må ligge til grunn, men har pekt på at skillet mellom hva som er en krenkelse og hva som er grensesetting overfor en elev, kan være utfordrende. De har derfor bedt om en klargjøring av hva som ligger i krenkelsesbegrepet i forbindelse med ny opplæringslov.

Forbundet er også opptatt av at lærernes og skoleledernes rettsvern må ivaretas og at ansatte må få innsyn i saker som omhandler dem selv.

Fagartikkel: Lærermobbing må debatteres og snakkes åpent om

Opplæringsloven

Paragraf 9 A-5. Skjerpa aktivitetsplikt dersom ein som arbeider på skolen, krenkjer ein elev

Dersom ein som arbeider på skolen, får mistanke om eller kjennskap til at ein annan som arbeider på skolen, utset ein elev for krenking som mobbing, vald, diskriminering og trakassering, skal vedkommande straks varsle rektor. Rektor skal varsle skoleeigaren. Dersom det er ein i leiinga ved skolen som står bak krenkinga, skal skoleeigaren varslast direkte av den som fekk mistanke om eller kjennskap til krenkinga. Undersøking og tiltak etter paragraf 9 A-4 tredje og fjerde ledd skal setjast i verk straks.

– Har varslingsplikt

– I sakene vi har gått gjennom ser vi at det er sjelden at kolleger varsler om hverandre. Har lærere som ser at en elev blir krenket en plikt til å varsle?

– Ja. Saker som er alvorlige må en varsle om. En kan ikke stikke hode i sanden. Fordi om det er få saker, er det så alvorlig for de barna det gjelder. Alle skoler bør ha rutiner og en instruks på hvordan de skal handle i slike saker. Lærerne skal hjelpe elevene. Lojaliteten må ligge hos elevene, sier Skyvulstad.

– Lærere som er dømt for vold mot en elev kan likevel få fortsette som lærer. Hva tenker du om det?

– En lærer kan miste jobben, men lærere har stillingsvern som alle andre.

Slik har vi jobbet

Utdanningsnytt har søkt om innsyn i alle 9a5-saker som kom inn til landets ti Statsforvaltere i 2019 og 2020. Vi fikk 230 klagesaker tilsendt. Sakene er mellom 10 og 20 sider lange, og journalistene har lest gjennom om lag 3000 sider med dokumentasjon. Dokumentene var sladdet for personlige opplysninger, men i flere tilfeller var også informasjon om hendelsene overstrøket. Journalistene klaget på innsynet og fikk tilsendt nye dokumenter hvor det var mulig å hente ut informasjonen om hva elevene har opplevd av krenkelser.

Dette prosjektet er gjort i samarbeid med Senter for undersøkende journalistikk (SUJO) ved Universitetet i Bergen.

Powered by Labrador CMS