Fosterforeldre kan ikke klage på opplæringen fosterbarn får

– Dette er et av kjerneproblemene våre medlemmer sliter med, sier generalsekretær i Norsk Fosterhjemsforening Tone Granaas.

I Utdannings sin gjennomgang av klager inn til landets Statsforvaltere er det få saker som blir avvist. Men en av sakene blir avvist på det grunnlaget at det var fosterforeldrene som klaget.

– Fosterhjemmene får delegert den daglige omsorgen for barn, men fosterforeldrene kan ikke på lik linje med andre foreldre klage på eget grunnlag. Barn i fosterhjem har en veldig dårlig rettssikkerhet. Barnet er helt prisgitt saksbehandleren i kommunen, sier Granaas.

Les også: – Skoler må si ifra om det noe de trenger for å jobbe enda bedre mot mobbing

Hun påpeker at barnevernet gjør en viktig og god jobb, men at mange saksbehandlere har en stor arbeidsbyrde.

– Fosterbarn og fosterhjem er prisgitt saksbehandlere som ofte har altfor mye å gjøre. Saksbehandlere gjør enn veldig bra jobb, men det kan bli gjort feil, sier Granaas.

– Vi vil gjerne at fosterforeldrene skal ha myndighet til å klage på for eksempel opplæringen fosterbarnet får. Det er fosterforeldrene som oftest er de nærmeste til å se hva barnet mestrer og trenger av tilpasning i for eksempel skolesammenheng. Vi i foreningen får mange henvendelser fra fosterforeldre som er fortvilet og som ønsker seg større muligheter til å snakke og fremme barna di har ansvaret for sin sak.

Les også: Elever blir sendt til rektor som straff

Håper på lovendring

Norge mangler fosterhjem og mange fosterhjem gir opp.

– En undersøkelse vi har gjort der over 1000 fosterforeldre har respondert, viser at de sa ja til å være fosterforeldre for å utgjøre en positiv forskjell i barn og unges liv. Som fosterforeldre har du en frilansavtale med kommunen og svært få rettigheter til å kunne kjempe barnets sak. Fosterhjemsoppdraget er en krevende rolle, der du som fosterforeldre både skal skape trygghet og stabilitet for en god tilknytning til barnet, samtidig er det et midlertidig oppdrag og både barnet og fosterforeldrene har svake rettigheter. Mange av disse barna har også behov for mer oppfølging og tilrettelegging enn andre barn, på grunn av påkjenningene de har hatt i sitt unge liv.

Norsk Fosterhjemsforening har satt problemstillingen på politisk dagsorden.

– Vi er veldig glade for at den nye regjeringen har lyttet til oss. I regjeringsplattformen fra Hurdal står det at det skal på plass en egen fosterhjemslov der fosterforeldre og barn i fosterhjem skal få sterkere rettigheter. Fra og med 2022 skal kommunene få det økonomiske ansvaret for tiltak i fosterhjemsomsorgen, da håper jeg at kommunepolitikerne følger med i timen og sørger for at disse barna får det de trenger av tiltak i fosterhjemmene, sier Tone Granaas.