Lærere i Serbia støtter studentopprør – straffes økonomisk av myndighetene

Dørene inn til statsvitenskapelig fakultet i Beograd er dekket av plakater med slagord. Inne kontrollerer studentene hvem som får komme inn. Fakultetet er ett av rundt 60 som har vært okkupert av studenter siden slutten av november 2024. All undervisning er stanset.

– Selv om noen skulle ønske å undervise, er det ikke mulig. Studentene har bestemt at det skal være blokade, sier professor Dušan Spasojević.

Blokadene er en del av de største protestene i Serbias moderne historie. De brøt ut etter at taket på den nyrenoverte togstasjonen i Novi Sad kollapset 1. november. 16 mennesker mistet livet. Studenter mistenkte korrupsjon som årsak og krevde fullt innsyn i dokumentasjonen bak den statlige renoveringen. Da dette ble avvist, spredte protestene seg raskt. Den største demonstrasjonen fant sted i Beograd 15. mars, med anslagsvis mellom 275 000 og 325 000 deltakere.

– Vi hadde aldri trodd at protestene skulle få så stort omfang. Hadde noen spurt meg i desember hvor lenge det ville vare, ville jeg nok svart: «til nyttår», sier Spasojević.

Studentene får støtte fra tusenvis av universitetslærere. Også mange lærere i grunnskole og videregående sluttet seg til gjennom gjentatte streiker fra 20. januar til slutten av mars. Regjeringen svarte med lønnskutt og uteblitte utbetalinger. 

Det virket. 

Økonomisk press

Nå er undervisningen gjenopptatt i grunnskolene og på de fleste videregående skolene, men på de statlige universitetene fortsetter blokaden. Det økonomiske presset øker imidlertid også for universitetslærerne.

Tidligere besto arbeidstiden deres av 20 timer undervisning og 20 timer forskning per uke. Da undervisningen stoppet, ble lønna halvert.

– Myndighetene ville straffe oss, men det holdt ikke med femti prosent lønnskutt, sier Spasojević.

I mars vedtok parlamentet en lovendring som fastsetter fem timer forskning og 35 timer undervisning per uke. Resultatet: de får nå bare lønn for fem timer arbeid i uka. 

Serbias president Aleksandar Vučić, leder for det høyreorienterte partiet SNS, anklager universitetslærerne for å være del av en utenlandsstøttet «fargerevolusjon».

– Selv om jeg underviser i politikk, har jeg aldri fremmet noe parti. Men jeg har alltid vært tydelig i min kritikk av udemokratiske tendenser, sier Spasojević.

Maktkamp om universitetene

SNS har hatt makten siden 2012 og har gradvis styrket kontrollen over statlige institusjoner og medier. Samtidig har korrupsjonen økt. Serbia er nå rangert som nummer 105 av 180 land på Transparency Internationals korrupsjonsindeks.

Studentbevegelsen er partipolitisk uavhengig og krever ikke et ideologisk maktskifte. De vil ha rettsstatlige prinsipper som gjelder alle, uavhengig av partitilhørighet, og et skille mellom politikk og samfunnsinstitusjoner.

SNS har også forsøkt å «infiltrere» universitetene ved å utnevne lojale personer til fakultetsråd og studentorganisasjoner. Det forteller Vanja Bajović, som er professor ved juridisk fakultet i Beograd.

– Nå planlegger presidenten å flytte budsjettmidler fra statlige til private universiteter – selv om det er en åpen hemmelighet at mange av de private selger vitnemål. Det framstår som et forsøk på å svekke de statlige universitetene ytterligere, sier hun.

Samtidig trappes protestene opp. Studentene krever at parlamentet oppløses og at det holdes nyvalg. Statlige TV-stasjoner er blitt okkupert i protest mot det studentene mener er ensidig regjeringspropaganda. I Beograds gater er det nærmest umulig å gå uten å støte på en demonstrasjon. 

Bajović har deltatt i en universitetskommisjon som vurderte regjeringens håndtering av studentkravene. Konklusjonen: Kravet om å få se dokumentene bak renoveringen av stasjonen i Novi Sad kan ikke innfris.

– Det finnes ingen fullstendig dokumentasjon, sier hun. 

Frykter represalier 

President Vučić har avvist forslag om en overgangsregjering. I stedet utnevnte han i april en «ny» regjering bestående av mange av de samme ministrene som tidligere.

Vanja Bajovićs marerittscenario er at protestene dør ut uten at noe endres. 

– Og at regjeringen da blir enda mer repressiv. Da kommer universitetene til å tape; professorer som ikke anses være politisk akseptable kommer til å bli avskjediget og trolig erstattet av folk med falske universitetsdiplomer, sier hun.

En del av hennes kolleger vurderer å bytte jobb. 

– Vi trues med disiplinære tiltak, lønnskutt og redusert finansiering. Noen av oss er allerede i en vanskelig økonomisk situasjon. Jeg håper vi står imot, men jeg kan ikke garantere at alle gjør det. Frykt og fattigdom er kraftfulle kontrollverktøy, sier hun.

Fagbevegelsen samler seg

Serbias fagbevegelse har lenge vært splittet og svak. De fleste forbund har vært under kontroll av regjeringspartiet SNS og arbeidsgivere. Men 22. mars skjedde noe uventet. Da samlet studentbevegelsen landets fem største fagforbund til et felles møte – det første på elleve år. 

Det endte med en avtale om felles kamp for bedre arbeidsvilkår og streikerett.

1. mai demonstrerte rundt 18 000 studenter og fagforeningsmedlemmer sammen for dette i Beograd. En av dem var Jovana Jelić, grunnskolelærer og medlem i fagforbundet SLOGA.

– Dette er første gang jeg demonstrerer som fagforeningsmedlem, men jeg har gått i mange studentprotester som privatperson, sa hun i demonstrasjonstoget.

I dag er lovverket så strengt at lærere kun kan streike ved å kutte ned undervisningstiden fra 45 til 30 minutter.

– Jeg håper det blir endring nå som fagbevegelsen står samlet. Går ikke regjeringen med på kravene våre, kommer vi til å legge enda mer press på den sammen med studentbevegelsen, sa Jovana Jelić.

Artikkelen er oversatt fra svensk til norsk med hjelp av kunstig intelligens. Oversettelsen er kontrollert av en journalist.