Annonse
Debatt

- For mannen i gata kan det virke som om PP-rådgivere tilbringer 80 prosent av tiden over tastaturet og skriver lange avhandlinger. Noe som ikke stemmer, skriver Karoline Viken. Ill.foto: Snorre Schønberg

Pedagogisk-psykologisk tjeneste og Nordahl-rapporten

For å bygge og vedlikeholde en inkluderende organisasjon må barnehager og skoler være i kontinuerlig utvikling, og dette er jeg med å bidra til, hver dag som PP-rådgiver.

Del side


Annonse

Utdanningsnytt på Facebook!

 

Karoline Viken er  pedagogisk-psykologisk rådgiver og masterstudent, master i tilpasset opplæring, Høyskolen i Innlandet.

 

I disse dager arbeides det med en ny stortingsmelding, som skal publiseres høsten 2019. Stortingsmeldingen skal blant annet skal ta stilling til Nordahl og ekspertutvalgets rapport (2018) for hvilke tiltak som skal bidra til økt inkludering av barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging. I rapporten gis det inntrykk av at PP-tjenesten er en individbasert tjeneste som sitter på sin høye hest langt vekk fra barnehager og skoler i deres respektive kommuner og at PP-rådgiverens spesialpedagogiske kompetanse ikke blir brukt effektivt nok ut der barn og unge befinner seg.

 

Ekspertutvalget mener at det spesialpedagogiske systemet er ekskluderende og at det fører til at mange barn og unge opplever manglende tilhørighet til fellesskapet. Rapporten gir inntrykk av PP-tjenesten er en stor del av årsaken til dette.

 

Les også: Nordahl-rapporten: Lite nytt om spesialundervisning

 

Når PP-tjenesten blir nevnt i tilknytning til rapporten i media, blir påstanden om at PP-rådgiveren bruker 80 prosent av tiden sin på å skrive sakkyndige vurderinger brukt som hovedargument for at tjenesten må omorganiseres. Uten at det begrunnes ytterligere hva det å skrive en sakkyndig vurdering innebærer. For mannen i gata kan det virke som om vi tilbringer 80 prosent av tiden over tastaturet og skriver lange avhandlinger. Noe som ikke stemmer.

 

Utarbeidelsen av en sakkyndig vurdering, som er en av våre mange oppgaver, er en sammensatt prosess der vi arbeider både på individ og systemnivå for å bidra til at barnet skal få et tilfredsstillende opplæringstilbud, som ivaretar hele mennesket. Rapporten hevder at vi bruker minimal tid på veiledning og tiltak som øker den spesialpedagogiske kompetansen og gir de den støtten og veiledningen barnehager og skoler trenger. I rapporten blir det ikke gitt plass til gode eksempler på PP-tjenester som arbeider med tiltak for å ivareta barn, innenfor inkluderingsperspektivet. Noe jeg vil hevde at det finnes det mange av.

 

Jeg arbeider som PP-rådgiver ved det fjerde PPT-kontoret i min karriere, som startet i 2012. Ved de tidligere kontorene som jeg har arbeidet ved, på tvers av kommuner, fylker og landsdeler har arbeidet med kompetanse og organisasjonsutvikling alltid vært en del av min arbeidshverdag. Dette er en av de to mandatene PP-tjenesten har, i tillegg til å vurdere rett til spesialpedagogisk hjelp i barnehagen og spesialundervisning i grunnskolen.

 

Etter hvert som tiden har gått og jeg har flyttet meg videre fra et PP-kontor til et annet, har en økende grad av arbeidstiden min blitt brukt til nettopp dette. Per dags dato vil jeg påstå at jeg bruker over femti prosent av tiden min på organisasjons og kompetanseutviklingsarbeid ut mot barnehage og skoler. Både når det gjelder barn som er henvist til PPT, og knyttet til forebyggende arbeid og tidlig innsats. Jeg er som regel til stede i barnehager eller på skoler fire av fem dager i løpet av arbeidsuken.

 

Vi har fast tilstedeværelsestid på skolene i vår kommune, som er organisert etter den enkelte skole sitt behov. De fleste bruker denne tiden ukentlig.

 

Vi arbeider med læringsmiljø, klasseledelse, gjennom samtaler, observasjon, veiledning og deltakelse på foreldremøter, for å bidra til et inkluderende og ivaretagende læringsfellesskap. Vi har samarbeidsmøter med ledelsen på skolene en gang i måneden. Vi deltar på samarbeid- og ansvarsgruppemøter for å følge opp barn og elever med spesialpedagogiske behov, der det ofte blir gitt veiledning. Vi har barnehagedrøftinger hver tredje uke, der barnehagen kan melde inn saker de ønsker veiledning på. Vi deltar i tverrfaglige team der barnehage og skolene kan drøfte saker de ønsker hjelp til. Vi deltar på ulike prosjekt- og utviklingsarbeid som barnehager og skoler er en del av. Vi er jevnlig ute i barnehage og skoler for å observere barn og gi veiledning til de voksne som arbeider for dem. Vi holder kurs for å øke kompetansen til barnehagelærere og lærere, slik at de i større grad kan oppdage, forebygge og ivareta flest mulig barn innenfor det ordinære barnehage og opplæringstilbudet.

 

Inkludering og tilpasset opplæring skal øke læring og deltakelse. Inkludering handler ikke bare om at eleven er fysisk tilstede i samme rom som resten av klassen. Det handler også om faglig og sosial inkludering. Hvordan barnet blir møtt og mulighet de har til å delta i opplæringen ut i fra egne forutsetninger. For å bygge og vedlikeholde en inkluderende organisasjon må barnehager og skoler være i kontinuerlig utvikling, og dette er jeg med å bidra til, hver dag som PP-rådgiver.

 

Nyhetsbrev




Les mer om nyhetsbrevet her



 
 

Kjøreregler for debatten

Her kan du kommentere artikkelen.

Utdanning setter pris på friske meningsbrytninger, men vis omtanke for dine med- og motdebattanter, hold deg til saken og bruk fullt navn. Dersom du ønsker å skrive et lengre innlegg, er du velkommen til å sende det til denne adressen: debatt@utdanningsnytt.no.

Hvis du ser kommentarer som du oppfatter som støtende, kan du varsle redaksjonen ved å merke den aktuelle kommentaren som upassende. Det gjør du ved å klikke helt til høyre for kommentaren du vil varsle oss om. (Dette fungerer ikke fra mobil. Vi jobber med en løsning).
Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Kommentarer kan bli brukt på alle Utdannings plattformer.

Fullt navn er en forutsetning for å delta i debatten!