Ungdomstrinnet kan styrke yrkesfag

Dette er et tilsvar til kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksens svar på min kronikk i Aftenposten 5. januar.

Alle bransjer er på jakt etter de gode hodene. Det er grunn til å frykte større sosial reproduksjon når valg flyttes ned til sjuende klasse. Vi kan frykte at foreldre ikke anser sitt barn som aktuelt til håndverkerutdanning og søker kunstfaget. Da går næringslivet glipp av framtidige mestere. NHO mener vi trenger færre mastere.

Fagmiljøet støtter mine bekymringer på vegne av særpreget i kunst og håndverksfaget. Det pekes på lav status for faget i skolen over tid og lite bruk av faglærere med fordypning. Design, kunst og håndverk henger sammen i en allmenndannende grunnskole.

Intet ville glede lærere i faget mer enn om myndighetene nå dobler undervisningskapasiteten ved å pålegge tolærerordning. En forskrift som betinger verksteder på alle skoler er positivt. Viljen til å lage en ny fagplan for håndverk stiller krav til etterutdanning. En læreplan som demper teorien og løfter de praktiske aktivitetene, vil markere behovet for materialer og utstyr ovenfor skoleeier. Tiltakene kan i seg selv forbedre praktisk formidling i kunst og håndverk uten å dele faget.

Ungdomstrinnet har allerede tilvalgsfag. Det er lang tradisjon for å tilby språklige tilvalg for dem som sikter mot en akademisk utdanning. 17000 praktisk orienterte elever har valgt opplæring i tjenesteyting og produksjon gjennom det nye arbeidslivsfaget. Noen steder, for eksempel i Oslo, kan ikke elevene velge dette faget. Kunnskapsministeren har tiltro til elevenes valg. La oss sette som mål at halvparten av elevene velger arbeidslivsfag. Kunnskapsministeren bør prioritere arbeidslivsfaget for å stimulere elevenes ferdigheter og rolleforståelse før en yrkesrettet utdanning innen alt fra naturbruk, håndverk, teknikk eller omsorg og service.

Ungdomsskolemeldingen etablerte arbeidslivsfaget som altså vokser fram basert på lokalt utviklingsarbeid. Lærere ser at faget gir elevene en mer relevant og motiverende undervisning. I oktober 2016 kom en ny innstilling om skolen. «Fag – Fordypning – Forståelse» drøftet hvordan Kunnskapsløftet skal fornyes. Jeg merker meg at ungdomsskolens nyeste eksamensfag, arbeidslivsfag, ikke inngår i drøftingen. Har kunnskapsministeren en agenda om å fase ut faget? La oss huske at det ble innført fordi tilvalg i språk ikke var et godt nok tilbud til alle elevene.

I sitt svar gjentar kunnskapsministeren at han vil vurdere om kunst- og håndverksfaget skal deles. Denne innstillingen er direkte i motsetning til vedtaket KUF-komiteen gjorde 05.10.-16. Vedtak VII lyder: «Stortinget ber regjeringen sørge for at kunst- og håndverksfaget beholdes som et samlet fag.» Isaksen ønsker også å utrede eksamen i faget, svarer han til meg. Hans partifeller forstod neppe hva de gjorde da de ikke støttet Senterpartiet som kom med følgene mindretallsforslag: «Stortinget ber regjeringen utrede innføring av lokalgitt praktisk eksamen i fagene musikk, kunst og håndverk, kroppsøving og mat og helse som trekkfag etter 10. trinn.»

Timetallet for kunst og håndverk sank med Kunnskapsløftet, ressursene ble knappere etter kommunaliseringen av skolen rundt 2003. Hvis bare en brøkdel av elevene skal få opplæring i et nytt håndverksfag, blir det enda færre som får mestringsopplevelse. Øk timetallet i kunst- og håndverksfaget, og sørg for at alle landets elever kan velge ytterligere tre uketimer arbeidslivsfag om de ønsker. Da kan kunnskapsministeren smykke seg med overskriften «Vi styrker håndverksfagene» slik han gjorde i sitt svar på min kritikk.