Annonse

«Hensikten er ikke å angripe lærere, men å utfordre Utdanningsforbundets syn på bl.a. nasjonale prøver»

Det blir stilt spørsmål av Roald Killingbergtrø ved en del av påstandene som fremheves og vi vil her gjøre et forsøk på å redegjøre ytterligere for vårt syn.

Del side


Annonse

Utdanningsnytt på Facebook!

 

Respons til Roald Killingbergtrø

I Utdanning nr. 6/2017 får vi respons på vårt innlegg om Utdanningsforbundets mottakelse av Skolebidragsrapporten som ble offentliggjort i januar i år. Vi takker for tilbakemelding og verdsetter at det blir debatt rundt dette. Med utgangspunkt i responsen som er gitt kan det imidlertid virke som om vårt budskap ikke er kommet tydelig nok frem. Det blir stilt spørsmål ved en del av påstandene som fremheves og vi vil her gjøre et forsøk på å redegjøre ytterligere for vårt syn.

 

Påstand 1: «Historisk sett har elevenes læringsutbytte og skoleutvikling basert seg mye på tro og antagelser.»
Killingbergtrø etterlyser «objektive data» og nevner bl.a. elevsamtaler, faglige oppdateringer og retting og vurdering av prøver som gode eksempler på læreres verktøy for å måle elevenes læringsutbytte. Vår påstand er på ingen måte ment som en kritikk av lærernes daglige arbeid for å kartlegge elevenes læringsutbytte. Vårt poeng var i denne sammenhengen å peke på det faktum at det er først i nyere tid at mye forskning er blitt tilgjengelig på utdanningsfeltet. Går man noen tiår tilbake hadde ikke skoleledere og lærere andre verktøy enn de man tilrettela for på egenhånd. Skolebidragsrapporten er bare ett av veldig mange eksempler på tilgjengelige data som gir oss som jobber i skolen et helt annet utgangspunkt enn tidligere med tanke på å tilrettelegge undervisningen.

 

Påstand 2: «Man gir næring til den eldgamle påstanden om at verdien av den enkelte lærers antagelser og tidligere erfaringer trumfer alle objektive data.»
Killingbergtrø ønsker at vi skal verifisere påstanden og redegjøre for hva som er objektive data. Killingbergtrø har rett i at dette muligens er en påstand som det er vanskelig å underbygge med forskningsmessige data. Som vi var inne på under forrige påstand har det historisk sett vært lite data som kan bekrefte eller avkrefte hva som faktisk virker positivt på elevenes læringsutbytte. Du peker på at dine kollegaer har vært «preget av ydmykhet og nysgjerrighet overfor både objektive data, elevers læring og integritet og egne faglige og sosiale erfaringer.» Vårt budskap er at dersom utdanningsforbundet gjør det til sitt mantra å være skeptisk til data som f.eks. Skolebidragsrapporten redegjør for, så vil dette kunne legge en demper på lærernes ydmykhet og nysgjerrighet til eksterne data. Dersom forbundet viser et mer nyansert syn til denne type data, vil det etter vårt syn bare bidra positivt for denne nysgjerrigheten som du beskriver.

 

Påstand 3: «Vi vil imidlertid påstå at kvaliteten på lærernes skjønn blir betraktelig bedre dersom det kan justeres og analyseres i sammenheng med objektive data»
Killingbergtrø stiller spørsmål om vi ikke tror at dette skjer omkring i Norges land i dag. Vi hevder naturligvis ikke dette i det hele tatt. Vårt anliggende er å påpeke at forutsetningene for at kvaliteten på dette skjønnet blir høyere er vesentlig mer til stede i dag da det foreligger mye mer forskning på utdanningsfeltet enn tidligere. Da er det imidlertid viktig at landets største fagforbund på utdanningsfeltet appellerer til å bruke disse dataene som et supplement til kompetanse og erfaring som naturlig finnes på alle skoler i landet.

 

Avslutningsvis vil vi understreke at det selvfølgelig ikke på noen måte har vært vår hensikt å gå til angrep på lærere. Vårt anliggende har hele tiden vært å utfordre Utdanningsforbundets syn på bl.a. nasjonale prøver og spesielt Skolebidragsrapporten.

Vi mener det er uheldig at forbundet i utgangspunktet signaliserer en skepsis til verktøy som i bunn og grunn er ment som gode bidrag for å heve kvaliteten for alle som er involvert i arbeidet med og rundt norske skoleelever.

 

  • Thomas V. Danielsen skriver på vegne av ledergruppa ved Frogner skole og kultursenter

Kjøreregler for debatten

Her kan du kommentere artikkelen.

Utdanning setter pris på friske meningsbrytninger, men vis omtanke for dine med- og motdebattanter, hold deg til saken og bruk fullt navn. Dersom du ønsker å skrive et lengre innlegg, er du velkommen til å sende det til denne adressen: debatt@utdanningsnytt.no.

Hvis du ser kommentarer som du oppfatter som støtende, kan du varsle redaksjonen ved å merke den aktuelle kommentaren som upassende. Det gjør du ved å klikke helt til høyre for kommentaren du vil varsle oss om. (Dette fungerer ikke fra mobil. Vi jobber med en løsning).
Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Kommentarer kan bli brukt på alle Utdannings plattformer.

Fullt navn er en forutsetning for å delta i debatten!