Annonse
Debatt

Ingen av de barna som deltok i Skoleklubben hadde problemer med gråting og adskillelse fra foresatte da de begynte i 1. klasse. Illustrasjon: Tone Lileng | post@tonelileng.no

Skoleklubben – et kinderegg

Dette er en historie om hvordan bekymring og uro for at forskjeller blir for store, kan snus til entusiasme, motivasjon og en ekstra god skolestart for både barn og foresatte.

Del side


Annonse

Hagaløkka skole er den mest flerkulturelle barneskolen i Asker kommune, og økningen av andelen minoritetsspråklige har vært jevn. Per i dag har rundt 60 prosent av elevmassen vår en minoritetsspråklig bakgrunn.

Skolekretsen representeres videre av svært mange elever som kommer fra levekårsutsatte hjem. Dette er dokumentert i rapporten «Livet på Borgen», rapport om levekår og oppvekstvilkår på Borgen 2015. I rapporten pekes det blant annet på at Hagaløkka skolekrets har et høyere antall personer som mottar arbeidsavklaringspenger, sosialhjelp og andel barn med barnevernstiltak enn landet, Akershus og i Asker for øvrig.

Videre er inntektsforskjellene i skolekretsen betydelige, noe som har negativ innvirkning på livskvalitet og som skaper sosial avstand. Det understrekes i rapporten at man ut ifra eksisterende statistikk ikke kan utlede at minoritetsbefolkningen utgjør den lave sosioøkonomiske gruppen, da det også bor 52 prosent etnisk norske i Hagaløkka skolekrets. Det er mulig at noen av disse også har lave levekår.

 

«Barna blir 'fargeblinde'. Hvordan kunne vi bidra til den samme fargeblindheten blant de foresatte?»

 

Læring som virker – mangfold som gleder

Visjonen vår handler om å drive en skole der alle elever får utnyttet sitt potensial. Vi vil at våre elever kontinuerlig opplever utviklingsstøttende mål og samtidig bidrar til sosial inkludering og vekst både for seg selv og andre.

Vi kan vise til solide resultater på nasjonale prøver i lesing og engelsk der resultatene våre ligger på, eller tett opp til, Asker-snittet, men over nasjonalt snitt. I regning ligger vi under landssnittet, noe som har satt fart i lokal realfagssatsing og gjort oss til pilotskole for Asker kommune.

Vi har gode systemer og rutiner for overganger både fra barnehage til skole og skolefritidsordning (SFO) og fra barneskole til ungdomsskole. SFO-leder har både deltatt ved overføringsmøter og invitert barnehagebarna til besøksdager i skolen.

Vi har sågar siden 2013 tilsatt en barnehagelærer/overgangslærer fast i 1. klasse som arbeider to dager i barnehagen og to dager i skolen. Barnehage og skole er deler av samme utdanningssystem, men med ulik egenart.

Barna vil møte både likhetstrekk og ulikheter når de begynner på skolen. Overgangslærer bidrar til å gjøre forskjellene transparente og gjenkjennbare i begge institusjonene og gjør det mulig for skolen å bygge videre på det barnet har med seg fra barnehagen.

Vi har i denne sammenheng et begrepsopplæringsprogram, «Språkverkstedet», som er innført både i barnehagen og på alle trinn i skolen for å skape sammenheng og utvikling i læringslivet.

Vi har hatt mye sol og medvind i inkluderingsarbeidet ved skolen, blant annet kronet med Benjaminprisen i 2010, men også konstruktiv skepsis og bekymring fra foreldregruppen representert ved foreldrerådets arbeidsutvalg (FAU).

Bekymringen har vært knyttet til økningen i andelen minoritetsspråklige elever og hva en slik utvikling vil kunne bety for det sosiale mangfoldet og språkutviklingen for alle elever. Som et resultat av denne bekymringen ble ideen om skoleklubb lansert av FAU.

For oss i skoleledelsen var dette et forslag vi mottok med iver og interesse. Vi hadde mottatt flere telefoner fra foreldre til nye skolestartere, foreldre som var skeptiske og usikre på hvordan skolelivet ved Hagaløkka ville bli for deres barn. Ikke bare ble det uttrykt tvil rundt språk og tilstrekkelig faglig trykk, men også sosial tilhørighet og fellesskap.

Vår erfaring med barn fra hele verden som leker og lærer sammen, er at det siste ikke utgjør et problem. Barna blir «fargeblinde». Hvordan kunne vi bidra til den samme fargeblindheten blant de foresatte?

 

«… barnets opplevelser er avhengig av hvordan de foresatte forholder seg.»

 

Forsøk med skoleklubb 2015

Vinteren 2015 inviterte vi alle barn innskrevet i 1. klasse skoleåret 2015/2016 og deres foresatte til skoleklubb én gang i måneden à én time det siste halve året før skolestart. Dette ble gjort både gjennom et eget foreldremøte der skoleklubb var hovedtema, samt at hvert eneste barn fikk en personlig invitasjon sendt hjem. Klubben ble drevet av overgangslæreren sammen med ulike lærere fra skolen avhengig av tema for kvelden.

Formålet med Skoleklubben var todelt. Barna skulle oppleve hyggelige skoleforberedende aktiviteter, og de voksne skulle på en uformell måte få anledning til å snakke sammen og bli kjent med skolen.

Vi vet at barnets opplevelser er avhengig av hvordan de foresatte forholder seg. Potensialet for gode og trygge klassemiljø ligger i trygge foresatte som både kan snakke sammen og bidra i sine barns liv på tvers av farge, etnisitet, religion eller levekår.

For barna som skulle bli skolestartere, skulle Skoleklubben representere noe annet enn barnehage. Det ble derfor lagt vekt på «skolske» aktiviteter som forfatterbesøk, høytlesing med påfølgende tegning, gjette lyder, regneleker, sang, «gymtime» i gymsalen med SFO-leder samt introduksjon av klasseregler som å rekke opp hånda og vente på tur.

Det ble også lagt opp til felles aktiviteter der barn og foresatte satt sammen i grupper med ulike spillaktiviteter samt at SFO ble presentert og besøkt. Humor, latter og glede ble aktivt tatt i bruk som lim i gjennomføringen av dette arbeidet. Mellom 20 og 25 av totalt 34 skolestartere deltok, mange på alle samlingene, noen mer sporadisk, og noen få deltok ikke.

Tilbakemeldingene fra foresatte og barn etter dette første forsøket med annerledes overgang til skole var udelt positive. Mange foresatte ga uttrykk for at dette var et tiltak alle skoler burde ha.

De skulle imidlertid ønske at vi hadde lagt til rette for enda flere situasjoner der barn og foresatte hadde gruppeaktiviteter sammen eller hver for seg. Dette for at de som foreldre kunne blitt enda bedre kjent med hverandre.

Det er vanskelig å gi en pålitelig vurdering av effekten av dette ene forsøket med skoleklubb i forhold til klassemiljø, opplevelse av inkludering og fellesskap blant foreldre og barn. Det vi vet er at lærerne ble motivert for å utvikle konseptet videre fordi gevinstene synes å kunne være betydelig flere enn hva vi opprinnelig hadde tenkt.

Lærerne rapporterte i etterkant at barna virket tryggere ved skolestart. De kjente de voksne igjen, de var kjent i klasserommet og skolegården og de hadde gjort seg kjent med skoledoen og SFO-basen.

Ingen av de barna som deltok i Skoleklubben hadde problemer med gråting og adskillelse fra foresatte da de begynte i 1. klasse. Dette skjedde kun med noen av dem som ikke hadde deltatt i Skoleklubben. Lærerne opplevde videre at relasjonene var lettere å bygge både til barn og foresatte, de var jo allerede påbegynt.

 

Skoleklubb 2016       

Gjennom vårt første forsøk med skoleklubb gjorde vi oss noen erfaringer. Vi erfarte at konseptet hadde et mye større potensial enn hva vi hadde tenkt. Skoleklubben kunne bidra til større engasjement og medvirkning for alle foresatte. Vi hadde en mulighet til å skolere alle foresatte i skolestøttende aktiviteter gjennom opplæring i It’s learning, nettbaserte læremidler og demonstrasjoner av tradisjonelle familiespill.

Da vi inviterte til skoleklubb for skolestartere 2016/17, var mål og rammer justerte og spissede.

– For det første; Skoleklubben er et godt og inkluderende overgangstiltak for alle barn og deres foreldre.

– Dernest at Skoleklubben driftes av overgangslærer sammen med lærer/lærere som skal være kontaktlærer for det aktuelle kullet.

– Innholdet i Skoleklubben speiler tydelig skolens satsingsområder når det kommer til valg av aktiviteter. For skoleåret 2016/17 er dette realfagene.

– Det planlegges aktiviteter der foresatte får opplæring i og utprøving av nettbaserte læringsressurser.

– Det tilrettelegges for aktiviteter der foresatte sammen prøver ut spillaktiviteter som bidrar til samarbeid og som skaper latter, glede og humor. Sistnevnte er et bindemiddel og en isbryter som man ikke skal undervurdere i arbeid med sosial inkludering og fellesskapsfølelse.

 

Fast struktur

Skoleklubben fulgte en tydelig og fast struktur hver gang, siste torsdag i måneden fra 17.30-18.30. Klasserommet som ble brukt er det rommet barna vil møte ved skolestart. Besetningen var den samme, overgangslærer sammen med én av de to kommende kontaktlærerne. I tillegg var hele skolens ledergruppe inklusiv SFO- leder til stede og aktive under gjennomføringen av programmet. Vår erfaring er at det er klokt å ha skolen raust representert slik at spørsmål kan besvares og tilgjengelighet er optimal.

Den første klubbkvelden hadde vi felles samling med foresatte og barna. Lærerne presenterte seg og fortalte litt om regler og arbeidsformer i skolen og alle barna som tok sjansen kom fram og fortalte hva de het.

Deretter fulgte blant annet kjente sanger og regler og etter hvert matematikk der elgen Helge kom og telte sammen med barna. Avslutningsvis hadde vi et morsomt klovnespill der barn og foresatte jobbet rundt felles bord.

De påfølgende skoleklubbene inneholdt ulike aktiviteter med søkelys på lek gjennom regning og realfag, blant annet spennende og magiske realfagsforsøk. Vi startet hver gang med en sang barna var kjent med fra barnehagen.

Under tre av skoleklubbkveldene ble barn og foresatte skilt i hvert sitt klasserom deler av tiden. Det ble da gitt opplæring til foresatte i bruk av nettressurser, ideer til spill samt gjennomføring av ulike realfagsforsøk. De foresatte ble organisert i grupper og samarbeidet om forsøk der de laget usynlig skrift, smak uten lukt og levende papirblomster.

En fantastisk, rørende og sterk opplevelse å se samarbeid på tvers av ulikheter og høre latter, glede og begeistring fra foreldregruppen til høstens skolestartere.

Den aller siste Skoleklubben bød på felles sang og musikksamling samt en prøve på overgang fra skole til SFO. Barna fikk da erfaring med navneopprop fra SFO-leder og trent på overgang til SFO-basen der vi samlet oss til avslutning av Skoleklubben med frukt og saft. 

Det å trekke SFO tydelig inn i Skoleklubben og overgangsrutinene er viktig. Det er ofte på SFO skolestarterne tilbringer mest tid i overgangen. Dette er den institusjonen de møter først, og mange er der i opptil tre uker før skolen åpner. I doktorgradsavhandlingen «Kontinuitet og diskontinuitet i overgangen fra barnehage til skolefritidsordning og skole» har Hilde Dehnes Hogsnes undersøkt pedagoger og SFO-lederes tiltak i forbindelse med skolestart samt utforsket barnas egne erfaringer med denne milepælen i livet. Et sentralt funn er at SFO får uforholdsmessig lite oppmerksomhet i overgangen fra barnehage til skole.

 

Forankring i forskning

Erfaringene fra Skoleklubben 2016/17 er rykende ferske og udelt positive. Effekten vil vi kanskje kunne si noe om utpå høsten 2016 når barna har blitt elever.

Overgang er imidlertid et aktuelt tema i norsk skolepolitikk og i forskning. Kunnskapssenter for utdanning har gjennomført flere systematiske søk som har vist at det finnes mange nyere studier av svært god kvalitet om overgang fra barnehage til skole (Tiltak med positiv innvirkning på barns overgang fra barnehage til skole. En systematisk kunnskapsoversikt, Kunnskapssenter for utdanning 2015).

I 2005 ble ansvaret for barnehagene flyttet fra Barne- og familiedepartementet til Kunnskapsdepartementet. Samtidig som barnehagen da ble en tydeligere del av det formelle utdanningsløpet, ble det vesentlig å understreke barnehagens egenart. Den skal ivareta barns behov for lek og omsorg og samtidig legge grunnlaget for livslang læring og kompetanseutvikling.

Det er et ønske om at barn skal lære mer, men de skal lære på en annen måte i barnehagen enn i skolen. Til tross for at overgangen fra barnehage til skole går relativt smertefritt for de fleste barn, viser forskningen at noen opplever større eller mindre grad av uro i forbindelse med overgangen. Et hovedproblem ser ut til å være manglende sammenheng i overgangen mellom barnehage og skole.

Forskningen som er inkludert i den systematiske kunnskapsoversikten gir ingen direkte anbefalinger om hvilke tiltak som har effekt, men gir tydelige anbefalinger om hvilke forutsetninger som må være på plass for gi barna en god overgang mellom barnehage og skole.

Majoriteten av studiene viser at det er viktig å ha flere/mange overgangsaktiviteter og at samarbeidet og relasjonene mellom foreldre, barnehagelærere og lærere er vesentlig for å gi barna en god overgang. Det presiseres videre at overgang bør være en prosess.

Flere studier viser ulike former for skoleforberedende aktiviteter som kan være viktige for barns overgang fra barnehage til skole. Det handler både om støtte hjemmefra, tidlig utvikling av for eksempel tall- og leseforståelse og utvikling av sosiale ferdigheter.

I en studie av Ahtola m.fl. 2011 framheves at en vellykket overgang til skole handler om å forberede relasjonene mellom barn, familie, førskole og skole ved bruk av passende overgangspraksiser. Det handler ikke bare om at barnet skal bli klart for skolen, men i like stor grad om at skolen skal være klar for barnet.

Med dette lille bakteppet av kunnskap fra forskningsfeltet mener vi å ha belegg for å si at Skoleklubben sammen med våre tidligere etablerte overgangsrutiner inneholder de rette virkestoffene.

 

«Skoleklubben er kanskje minst like viktig som inkluderingstiltak for de voksne som for barna.»

 

Politisk forankring

Skoleklubben har kommet for å bli på Hagaløkka skole. Vi erfarer at dette er gode og styrkende overgangsordninger for skolestartere enten de har gått i barnehage eller ikke. Vi tror Skoleklubben bidrar til at alle barna kan oppleve skolestarten med trygghet og spent forventning.

Skoleklubben er kanskje minst like viktig som inkluderingstiltak for de voksne som for barna. Håpet er at aktivitetene og samværet kan bidra til litt mer fargeblindhet og enda mer glede over mangfoldet vårt. Vi lever i en stadig mer multikulturell verden, og det er en tilstand som ikke går over! 

At Skoleklubben ved Hagaløkka skole også synes å være et konsept helt etter kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksens hjerte, gjør den ikke mindre aktuell. I en pressemelding fra Kunnskapsdepartementet 11. mars 2016 understreker han betydningen av gode overganger mellom barnehage og skole, arbeid med språk og læring på mer systematiske måter i barnehagen og en tydeligere sammenheng i læringsløpet.

«Vi vil at alle barn skal møtes av en skole som bygger videre på det barnet har med seg fra barnehagen. Det gjør det lettere å sikre en god skolestart. Derfor vil vi vurdere å lovfeste skolens plikt til å samarbeide med barnehagen», sier Røe Isaksen.

Dette og enda mer finner vi i stortingsmeldingen «Tid for lek og læring. Bedre innhold i barnehagen». Kanskje er Skoleklubben ved Hagaløkka skole Isaksens ukjente kinderegg?

 

Heidi Holter er undervisningsinspektør ved Hagaløkka skole, Asker i Akershus

 

 

Referanser:

Hogsnes, Hilde Dehnæs (2016): Kontinuitet og diskontinuitet i overgangen fra barnehage til skolefritidsordning og skole. En multimetodisk studie av pedagogers og sfo-lederes prioriteringer av tiltak og barns erfaringer med kontinuitet og diskontinuitet. Utdanningsforbundets nettsted Utdanningsforskning.no

Lillejord, S., Børte, K., Halvorsrud, K., Ruud, E & Freyr, T. (2015): Tiltak med positiv innvirkning på barns overgang fra barnehage til skole. En systematisk kunnskapsoversikt. Oslo: Kunnskapssenter for utdanning. Utdanningsforbundets nettsted Utdanningsforskning.no

Ahtola, A., Silinskas, G.,m. fl (2011): Transition to Formal Schooling: Do Transition Practices Matter for Academic Performance? Utdanningsforbundets nettsted Utdanningsforskning.no

Livet på Borgen. Rapport om levekår og oppvekstvilkår på Borgen 2015. Grunnlagsdokument for områdeutvikling. Utgiver: Asker kommune november 2015.

Fakta

Dette er kronikken i Utdanning nr. 18/2016.

Hele utgaven leser du elektronisk her

_____________________

 

Hei!

Kommentering av artikler er ikke tillatt mellom midnatt og 06:00.
Velkommen tilbake!

 

_________________________

Fakta

Dette er kronikken i Utdanning nr. 18/2016.

Hele utgaven leser du elektronisk her