Annonse

Obligatorisk matte skremmer søkerne fra lærerutdanning 1–7

Ifølge Utdanning nr. 17 står mange plasser tomme i lærerutdanningene for trinn 1–7. Men de årsaker som trekkes fram, er knapt de viktigste.

Del side


Annonse

 Karl Øyvind Jordell er professor i pedagogikk ved Universitetet i Oslo

Dels skyldes de mange ledige plasser noe jeg har pekt på i et annet innlegg, nemlig at man har tviholdt på kravet om 3,5 i gjennomsnitt fra videregående for å bli lærer. Hadde man senket kravene med en tidel eller to, hadde plassene blitt fylt opp; det er svært store grupper som har snitt på 3,3 og 3,4. Det er helt utenkelig at lærere ville bli vesentlig dårligere selv om de hadde et par tideler svakere resultat fra videregående. Man står overfor søkere som nok har søkt innen fristen, men som så faller gjennom ved opptaket, fordi det går litt dårligere til eksamen enn ventet.

 En hovedårsak berøres i oppslaget, nemlig at studenter velger utdanning for trinn 5–10 fremfor utdanningen for trinn 1-7, fordi førstnevnte utdanning har ‘mer valgfrihet’. Men dette er en ufullstendig beskrivelse av situasjonen. Det som først og fremst skiller, er at studenter på utdanningen for trinn 1–5 må ta obligatorisk matematikk og norsk. Norsken kan nok mange leve med. Men etter to år med til dels svært teoretisk matte på videregående er det store grupper som vil betakke seg for mer. Så velger de altså utdanning for trinn 5–10 i stedet, hvor de slipper matte.

 Ved å heve mattekravet fra 3 til 4 vil dette problemet i en viss forstand falle bort, på den dramatiske måte at det vil være så få søkere at begge utdanninger vil få svært mange tomme plasser. Jeg har sett at statsråden i denne sammenheng viser til at det var motstand mot skjerpete krav også da Clemet innførte det for snaue ti år siden. Det er et håpløst argument, kanskje preget av at statsråden i et intervju har innrømmet at han selv ikke tok to år matte på videregående, og angret på det da han kom på universitetet. Hadde han tatt mer matte, hadde han kanskje sett at et krav på 4 er dramatisk forskjellig fra et krav på 3.

Et krav på 3 innebærer at ca. 70 % av årskullet kan bli lærere, et krav på 4 reduserer dette tallet til ca. 30 %, fordi så mange møter veggen det siste året, og får dårlig karakter.

 Fra min smule bakgrunn i teologi mener jeg å huske at til rett anger hører bot. Vi nærmer oss adventstiden, som er en botstid. Før jul må statsråden trekke sitt meningsløse forslag om 4 i matte, og samtidig senke opptaksgrensen til 3,3. Hvis han da ikke virkelig mener at det er bedre med få gode lærere og stor bruk av vikarer som bare har videregående, enn rimelig god lærerdekning over hele landet.