Annonse

Ingen prøver å omgå EMD

Endringene som det legges opp til i Samarbeidsavtalen mellom H, Frp, KrF og V kan ikke sies igjen å gi «kristendom et fortrinn over andre trosretninger».

Del side


Annonse

  • Inge Andersland er doktorgradsstipendiat i religionsdidaktikk ved NLA Høgskolen

 

Utdanning publiserte 3.10.2013 en sak om Magnus Meyer Hustveit som har fått 17.000 (nå ca. 18.500) signeringer på erklæringen «Nei til KRLE!». Dessverre tyder uttalelsene til Hustveit på at han kun har en overflatisk kjennskap til dommen mot den norske staten i saken om KRL-faget.

Når et knapt flertall av Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) fant å kunne dømme staten for brudd på artikkel 2 av protokoll nr. 1, om foreldreretten, var det på grunnlag av flere elementer som til sammen utgjorde et brudd. De viktigste av disse var den kristne formålsparagrafen i Opplæringslova, formålet med KRL-faget og den kvantitative overvekten som ble gitt til kristendommen.

De som har fulgt med siden 2007 vet at for dagens skole er to av disse momentene klart endret, nemlig den kristne formålsparagrafen og formuleringene i læreplanens formålsavsnitt. Det som da gjenstår er den kvantitative overvekten av kristendom i faget, men der skriver EMD i pressemeldingen at det alene ikke er nok til å utgjøre et brudd på foreldreretten.

Endringene som det legges opp til i Samarbeidsavtalen mellom H, Frp, KrF og V kan ikke sies igjen å gi «kristendom et fortrinn over andre trosretninger». I den grad kristendom vil ha et fortrinn i et nytt KRLE-fag vil det kun være presiseringer av den kvantitative forskjellsbehandlingen som også var til stede i RLE-faget, og for noen skolers vedkommende en økning fra at rundt en tredjedel av faget skulle brukes på å nå kompetansemålene for kristendom, til at ca. halvparten av faget skal brukes på dette.

Det er interessant at denne endringen har vekket så mye aggresjon og raljering fra sekulærliberalt hold. I fortsettelsen kunne en ønske at debatten ble ført med mer presise penner.