Disse vaktmestrene tok fagbrev som byggdriftere

Vi møter byggdrifterne Eivind Sperre (49) og Geir Bråten (53) inne i det tekniske rommet hvor de betjener det sentrale driftsanlegget, SD-anlegget. Via dataskjermene styrer de driften av de tekniske anleggene på skoler, sykehjemmet, idrettshallen og en lang rekke andre bygg som Ringebu kommune eier.

De tar fram et bilde av ungdomsskolen på den ene dataskjermen. På en annen skjerm viser de hvordan det tekniske anlegget på skolen fungerer akkurat nå.

– Om en pumpe stopper, kommer en alarm. Ved strømbrudd tar vi restart av alarmen. Hvis pumpa ikke virker, må den repareres.

Oppgavene er mange: Går viftene som de skal? Fungerer varmegjenvinneren som den skal? Er temperaturen i rommene riktig?

Ved hjelp av dataanlegget kan de justere temperaturer i rommene, stille inn ventilasjonsanleggene slik at det slås av om natta når rommene ikke brukes – og mye mer.

– Alt er i orden på skolen, ser det ut til, fastslår de. Men det kan likevel være feil som er usynlige på skjermen. Vi reiser til ungdomsskolen, hvor det også er et svømmebasseng, og går ned i det tekniske rommet i kjelleren. Det durer fra forskjellige tekniske anlegg.

– Det er godlyd. Vi kan høre på lyden om alt er i orden, sier Eivind Sperre. De sjekker de forskjellige tekniske installasjonene. Ingen ulyder. Ingen problemer med de tekniske anleggene på skolen og svømmehallen.

Sparer millioner

Ringebu kommune satser stort på energiøkonomisering. For noen år siden investerte kommunen nærmere 40 millioner kroner i energisparing:

De skiftet ventilasjonsanlegg i mange bygg.

– I år 2022 sparte vi i Ringebu kommune om lag 2 millioner kilowatt-timer, sier Jan-Erik Brenden som er leder for vaktmestrene og byggdrifterne i kommunen.

Han sammenligner med før EPC-prosjektet ble satt i gang.

– Vi skal spare inn igjen investeringen på bortimot 40 millioner kroner i løpet av 13 år, ved å redusere forbruket av strøm, sier Brenden.

De byttet ut oljefyringsanlegg og elanlegg med varmepumper i mange bygg.

De etterisolerte loft og vegger i mange bygg.

De byttet belysning, slik at de nå har ledlys.

De satte inn bevegelses-sensorer i rommene, slik at lysene blir slukket når det ikke er folk der.

Og de installerte SD-anlegget, det sentrale driftsanlegget med styring via dataskjermene i det tekniske rommet – i tillegg til mye annet.

Alt sammen ble gjort for å spare strøm, og dermed senke utgiftene til driften av Ringebu kommune. Firmaet AF utførte det praktiske arbeidet med energiøkonomiseringsprosjektet (EPC).

Byggdrifteren

En byggdrifter jobber med drift og vedlikehold av mange forskjellige bygninger. Slik er det også for byggdrifterne i Ringebu kommune. De har ansvar for drift og vedlikehold av skoler, sykehjem, idrettshallen og en lang rekke andre bygninger, til sammen 43 000 kvadratmeter. Det største bygget er sykehjemmet på 10 000 kvadratmeter.

Selv om Eivind Sperre og Geir Bråten er blitt byggdriftere, utfører de mange jobber som de før hadde som vaktmestere.

 – Byggdrifter er egentlig en oppgradering av vaktmesterjobben, understreker de.

Jobben inne i datarommet er viktig, men de bruker mest tid ute på kommunens anlegg. De rehabilitere boliger som kommunen leier ut, slik at de gamle byggene blir som nye innvendig, med nytt kjøkken og nytt bad. De bytter ledlys i rom hvor lysene har sluttet å virke. Om kloakkrørene tetter seg, må de åpne opp igjen rørene. Om vinteren måker de snø. Om sommeren kjører de gressklipper, selv om de har investert i svært mange robotklippere som kjører av seg selv. I tillegg til dette utfører de svært mye annet forskjellig arbeid.

Full støtte

– Vi ga vaktmestrene full oppbakking for å ta fagbrev som byggdriftere. Ringebu kommune har behov for kompetansen til byggdrifterne. Det passet svært godt at de tok dette fagbrevet da vi investerte stort i energiøkonomisering, sier Jan-Erik Brenden.

Ringebu kommune er opptatt av å ta samfunnsansvar. Nylig hadde de en lærling som tok fagbrev i byggdrifterfaget i avdelingen Plan og teknisk. Nå er Amandus Aho Bakken lærling der. Han skal ta fagbrev denne sommeren.

– Jeg startet som sommervikar i Ringebu kommune i 2021. Da fikk jeg tilbud om læreplass i byggdrifterfaget. Jeg takket ja. Dette er et fag med variert arbeid, understreker lærlingen.

Både Eivind Sperre og Geir Bråten jobbet som vaktmestere i mange år i Ringebu kommune, før de selv ønsket å ta videre utdanning for å få fagbrev som byggdriftere. Byggdrifter Kjell Håvard Bjørkhaug, som de arbeider sammen med, tok også dette fagbrevet.

– Med fagbrev fikk jeg høyere lønn, og jobben blir sikrere, sier Sperre. En byggdrifter med fagbrev i Ringebu kommune får mellom 30 000 og 35 000 kroner ekstra betalt i året, sammenlignet med en vaktmester uten fagbrev.

Ville lære mer

Geir Bråten hadde fagbrev som tømrer. Derfor får han ikke høyere lønn som byggdrifter.

– Jeg tok fagbrev for å lære mer, understreker Bråten.

Begge tok videreutdanningen på et kurs i løpet av en vinter.

– Vi lærte ikke så mye som vi håpet at vi skulle lære, mener de to.

Kanskje det har sammenheng med deres lange erfaring i bransjen. Etter at fagbrevet var på plass, tok de forskjellige kurs hos entreprenør AF for å bli enda bedre på å drifte og vedlikeholde kommunens bygninger. Et av kursene handlet om å lære å bruke det sentrale driftsanlegget.

Byggdrifterne har med andre ord skaffet seg selv mye ekstra kunnskaper de senere årene.

– Faget vårt er hele tiden i utvikling. En blir aldri utlært. Det er alltid nye ting å lære, fastslår byggdrifterne i Ringebu kommune