Blir grisen feitere selv om du veier den?

Jeg vil i dette innlegget reflektere rundt hvordan jeg ser for meg en moderne offentlig skolesektor i de neste 5 til 10 årene. Med bakgrunn i New Public Management (npm) vil jeg reflekter rundt utfordringene knyttet opp mot det å reformere skoleverket. I reflekteringen vil jeg knytte dette aller mest opp mot føringene for budsjett 2007 i Oslo, samt min egen erfaring fra skoleverket i Oslo.

Oslo kommune ligger på mange måter et skritt foran resten av Norge når det gjelder å tenke nytt innen skoleverket. Spranget mellom den beste skole i Oslo og den dårligste i landet, er sannsynligvis svært stor. (det er nok også spranget mellom den beste og dårligste i Oslo.) Osloskolen har gått fra å være fokusert på innsatsstyring til å bli mer resultatstyrt.

Iverksetting av nye læreplaner, fritt skole valg, i gangsetting av nasjonale prøver, stykkprisfinansiering, vurdering for læring, kvalitetsportalen, kompetansehevingsplan for lærere, kartlegging av måloppnåelse, mappemetodikk, målark, IUP og strategisk målstyring er noen av omstillingene som er igangsatt innen skolesektoren og alt tyder på at reformene i skolesektorene fremover vil bli store og ha likhetstrekk med reformene man har hatt ellers i den offentlige sektor.

Televerket, Statkraft og sykehusene er noen av de offentlige sektorene som har vært utsatt for store reformer. Televerket har gått fra å være en statsbedrift til å ende på børs, og sykehusene er blitt underlagt egne foretak. Begreper som vi kjenner fra det private markedet blir innført i den offentlige sektor og krav om resultater blir svært tydelige på alle plan i organisasjonene.

For skolen innebærer det at skolen og ledelsen på skolen jobber etter mål, målinger, resultater, kostnadseffektiviseringer, evalueringer og de blir kontrollert/straffet. Det vil konkret si at skolene blir pålagt strategiske mål fra kommunen.

Disse skal gjennomsyre arbeidet ved skolen, og implementeres i skolen og elevenes årsplaner. Skoleleder, lærer og elevene skal alle jobbe med de strategiske målene, samtidig som de også skal jobbe med egne mål og måloppnåelse.

Man har fått egne prøver for Osloskolene, hvor man blir målt opp mot skolene i kommunen og i sitt eget skoledistrikt.(benchmarking) Skolene lager også sine egne prøver/kartlegginger hvor elevenes måloppnåelse/progresjon dokumenteres. Skolene må vise til dokumenterte og evaluerte resultater ved hjelp av balansert målstyring og samtaler med områdesjefene. Lærerne må dokumentere elevenes måloppnåelse/progresjon ovenfor ledelse og foresatte.

Hver og en blir ansvarliggjort og hver og en sitt bidrag til resultater i skolen vil være sentralt. (added value) Skolene må tenke økonomisk i forhold til ressursene sine og vikarer blir sjeldnere brukt. Osloskolene jobber lagt på vei etter prinsipper i npm og gir oss en pekepinne på hvordan fremtidens skole i Norge vil bli? Føringene til budsjett 2007 viser at Oslo skolen langt på vei er i gang med store omstillingsprosesser og at tenkningen er blitt rettet enda skarpere mot npm-prinsippene.

I et 5-10 års perspektiv tror jeg resten av landet vil komme etter Oslo kommune og se at NPM er kommet for å bli, også innenfor skolesektoren. New Public Management kom på 1990 tallet, som et svar på en krise i den offentlige sektor. Den er ikke noen samlet modell for en reformutvikling, men en beskrivelse av reformutviklingen. Den blir deriblant brukt for å beskrive organiseringen av forandringene innen den offentlige sektor. Npm har en økonomiskrasjonell forståelse som utgangspunkt og har sitt utspring i den moderne samfunnsøkonomien. Når man innfører dette i den offentlige sektor blir styringen løftet bort fra politikerne og over til de ulike enhetene.

Man får desentraliserte budsjetter, det blir innføring av konkurranse, det legges vekt på forretningsmessige ledelsesmetoder og det er resultatene som teller.(resultatstyring= klare tydelige mål, frihet til selv å bestemme organiseringen og en ansvarliggjøring i forhold til resultatene.) Dette gir effekter på sektorens produktivitet, kvalitet, de ansatte, samfunnet rundt og demokratiet. Makten blir løftet bort fra politikerne med en armlengdes avstand i organisasjoner/enheter som opererer med desentraliserte budsjetter, innføring av konkurranse, vekt på forretningsmessige ledelsesmetoder og det er resultatene som teller.

I de offentlige sektorer som har igangsatt npm er det blitt vist til positive resultater et sted mellom 17-20 prosent. Besparelsene skyldes ikke en nedgang i driftskostnader, men konkurransepåvirkningen i seg selv. Kostnadene løftes heller ikke over på forbruker f. eks i form av økte utgifter (Monkerud og Sørensen 2004).

En MMI undersøkelse fra 2003 viser at 71 prosent  tror at kvaliteten vil bli bedre eller uendret dersom private firmaer får konkurrere med det offentlige. Ansatte som har skiftet fra offentlig til privat, trives bedre hos den private arbeidsgiveren (Moland og Bogen 2001). Ansatte opplever kortere beslutningsveier, øktansvar, økt selvstendighet og ansatte synes å få redusert tilfredshet (arbeidsmiljø, stress og trygghet) (Econ 2001, PLS 2001)

Oslo kommune kommer med en rekke føringer i sitt forslag til budsjett for 2007. Disse føringene synes jeg er svært interessant, de sier mye om hva slags skole politikerne/byrådet ønsker seg og det stilles helt tydelige krav til hva som forventes av hver enkelt skole. Målene og satsingsområdene for utdannings- og integreringsområdet i forhold til budsjettet er blant annet:
Barnehagesatsing: Her vil de øke kapasiteten med nesten 4000 barnehageplasser, videreutvikle barnehagenes pedagogiske innhold (innføre ABC og 123 i alle barnehager) og sette i gang tiltak for at alle skal lære norsk før skolestart. Dette er viktig tiltak for å øke elevenes grunnkunnskaper ved skolestart og for at alle skal få en god start på sitt utdanningsløp.

Derimot blir jo forskjellene mellom de som ikke går i barnehage og de som går, enda større. Det vil i praksis bety for Oslo at forskjellen mellom barn med flerkulturelle bakgrunn og de uten, blir større, da det er størst andel av flerkulturelle barn som ikke går i barnehage. Utfordringen for skoler, som har en stor andel slike barn blir da stor når det gjelder å ta igjen det de andre elevene har fått av grunnkunnskaper ifra barnehagene. Tanken om satsingen er god og det innebærer jo at et stort antall barn kan få en mykere og bedre skolestart.

Iverksette en kunnskapspakke med en rekke tiltak som reduserer elever under kritisk grense i lesing og øker andelen av elever som fullfører og består videregående skole: Dette målet er svært omfattende, komplekst og vanskelig. Det kreves mye for å få til en økning i måloppnåelsen. Her er det viktig å se på skoler som gjør dette bra, både barneskoler, ungdomsskoler og videregående skoler. (Du har skoler som Vahl skole på Grønland, som ligger svært høyt når det gjelder leseresultater på 7 trinnet.

Du har videregående skoler som har jobbet spesielt med dette med ”drop out” og har fått gode resultater innenfor området.) Det er helt klart at et systematisk arbeid med leseopplæringen igjennom et skoleløp er viktig. En skole som motiverer til leselyst, gjennom ulike strategier er det vi ønsker oss. Skolen må øke ambisjonene for elevenes læring. Ha tro på elevene sine og gjøre sitt ytterste for at elevenes ferdigheter økes, særlig innenfor basisfagene. Jeg tror at i løpet av en 5-10 års periode vil ha en mer fleksibel skole, hvor det er fleksibilitet i utdanningsløpet og elevene får en mer likeverdig og tilpasset opplæring.

Leksehjelp til flere: Mange skoler i Oslo tilbyr i dag leksehjelp, enten ved bruk av lærere eller i et samarbeid med Røde Kors. I fremtiden blir leksehjelp ved den enkelte skolen viktig og for meg er det avgjørende at det er pedagoger som gjør dette stykke arbeidet. Det er viktig at kvaliteten på leksehjelpen blir like god som det skolen utfører ellers. Skolen må være ansvarlig for at jobben som gjøres er pedagogisk forsvarlig og at det legges til rette for at alle typer elever, uansett sosialbakgrunn skal kunne delta, dvs. at tilbudet må være gratis.

Kunnskapsløftet skal gjennomføres i alle skoler: Den størst utfordringen skolene står overfor i forbindelse med Kunnskapsløftet og innføring av nye læreplaner er å skape/videreføre gode planer og ta kloke pedagogiske beslutninger, som gjør at intensjonen med planen oppnås. Det betyr å jobbe så mye med planen (skolering og å bryte ned målene) at man i kollegiet, foreldregruppen og samfunnet har en noenlunde lik forståelse av hvilken retning skolen beveger i og hva det vil kreve av innsats fra den enkelte. En annen utfordring ligger i å tenke kreativt i valg av varierte metoder og bruk av utstyr.

Hva tjener implementeringen av ”Kunnskapsløftet” mest? Ved bruk av digitalt verktøy i det daglige, i lese og skriveopplæringen, i matematikk, i samfunnsfag, i engelsk osv.? Eller ved kjøp av nye læreverk? Lage egne bøker? Benytte seg av kunnskap og ressurser i nabolaget til skolen? Eller en kombinasjon av alt dette? 

Det må tenkes og prøves mye i oppstart av nye læreplaner og utfordringen for lederne blir å hjelpe til å skaffe hensiktsmessige verktøy, som gir utvikling i stedet for stagnasjon.

Flere skal få læreplass: Det har vært mye fokus på elever som står uten læreplass. Jeg synes det er fint at det er løftet opp og er blitt et satsingsområde. Det er helt tydelig at behovet for læreplasser er stort og at det er viktig at dette er på plass. Dersom man jobber aktivt med dette og lager gode avtaler for dem som tar imot læreplasser, vil dette være et område hvor elevene oppnår mye læring og får praksis i sitt utdanningsfelt. I fremtiden tror jeg dette blir viktigere for at elevene skal forstå teorien i praksis, gjennom å bruke begrepene og metodene i praksis.

IKT-satsingen innsikt på alle skoler: Innsikt er et prosjekt som har pågått over tid, nasjonalt og i Osloskolene, det innebærer at man bruker ikt i undervisningen og at det skal bidra til økt kvalitet i skolen. Et av målene for Osloskolene har vært at man i løpet av tre år skulle ha maks fem elever pr. datamaskin og to lærerårsverk per datamaskin. Undersøkelser utført av Kommunerevisjonen i Oslo , viser at det fortsatt er lang igjen til målet, men at man er på vei.

I dag er 66 av totalt 123 grunnskoler i Oslo blitt Innsikt-skoler. Skolene får betydelig mer midler og en økt kompetanseheving. Dersom man ser på de skolene som har innført innsikt, så viser brukerundersøkelsene at elevene mener de bruker lite data og ønsker seg mer bruk av data i arbeidet sitt. Dette sier de trolig, fordi at de har blitt flinke til å bruke ikt og ønsker å lære enda mer. Vahl skole er en slik skole.

Det er bestemt at elevene skal bruke ikt i det daglige arbeidet sitt og det er utviklet en egen ikt-strategisk plan, samt 14 diplomer som dokumenterer elevenes utvikling. Allikevel opplever elevene at de bruker data lite. Jeg tror at man i løpet av en 5-10 års periode vil få flere innsiktsskoler og at flere elever opplever å få bruke ikti sitt daglige arbeid. Jeg tror ikke at ikt-satsingen er løsningen på resultatene i Pisa og Timms-undersøkelser, men det blir et viktig verktøy på vei mot de individuelle læringsmålene sine.

Øke innsatsen for å ruste opp skolebyggene: Mange Osloskoler er gamle og mangler totalrenoveringer. Bygningene må rustes opp slik at de kan ta imot nåtidens elever. Dette er et område som vil ta mye lengre enn en 5-10 års periode og det er vel lite som peker i retning av at dette er et område kommune vil ha noe særlig god måloppnåelse på. Det er svært kostbart og ruste skolene opp, noe som gjør at dette må fordeles over mange år og utfordringen blir å velge ut hvilke skoler som skal utbedres først. Flere av skolene er ikke godkjente av miljørettet helsevern og det er vel tvilsomt om de blir det også, siden en del av skolene ligger i bykjerner med svært mye svevestøv og er pga. dette ikke godkjente. Forskning viser også at økt satsing på finere skolebygninger ikke har noe betydning for elevene sine resultater.

Forebygge og bekjempe gjengkriminalitet: Dette er et viktig område for Osloskolen. Det handler om trygghet og sikkerhet både for barn og voksne. Det må jobbes målbevisst med ulike programmer (Olweus osv.) for å allerede i tidlig alder fokusere på god etikk og moral. Nærmiljøtiltak i forhold aktivitetstilbudet etter skoletid, godt samarbeid med politiet, barnevernet og andre organisasjoner som jobber med emnet er særs viktig. Skolen må ta tak og løfte dette opp i sitt daglige virke. Dette er et kontinuerlig og langsiktig arbeid som må gis høy prioritet.

I føringene til budsjettet 2007 gir også byrådet overordnende mål ovenfor skolene, noe av disse er:
Elevenes grunnleggende ferdigheter i basisfagene skal styrkes: Dette målet har vært mye i mediene i de siste årene. Vi har i Norge scoret lavt på ulike nasjonale prøver, som Pisa og Timms. Fokuset i kunnskapsløftet på grunnleggende ferdigheter og basisfag synes jeg er en positiv satsing på å få om nivået hos de norske elevene. Det kan også være riktig i fremtiden å øke satsingen for å få flere realister inn i grunnskolen. Det er heller ikke nok å bare øke fokuset eller kompetansehevingen hos pedagogene. I fremtiden er det viktig med gode kartleggingsverktøy, som viser elevenes læringsutbytte. Videre gjelder det å benytte denne kunnskapen til å iverksette tiltak som øker læringsutbyttet, på denne måten ansvarliggjør man både elever og lærere.

Osloskolen har begynt med et system kalt for kvalitetsbarometeret, et verktøy for utvikling av kvalitet i Osloskolen. Hovedområdene er: Elevens læringsutbytte og læringsresultater, undervisning og læringsprosess, støtte til elevene, verdiplattform, ressurser, ledelse og kvalitetssikring. I føringene til budsjettet er det fokus på å videreutvikle kvalitetsportalen for å gi elever, foreldre og samfunnet informasjon om den enkelte skole.

Utdanningsetaten har også startet arbeidet med vurdering for læring (vfl) som er en samordning av Osloskolens arbeid med elevvurdering. Inne på nettsidene under utdanningsetaten, finner man eksempler fra skoler på ulike måter å vurdere elvene. Gode eksempler som kan inspirere andre skoler. Satsingen på vurdering for læring skal bidra til å øke fokuset på utvikling av kriterier for elevvurdering.

Alle barneskoler i Oslo skal utvikle redskaper og kriterier for skriftlige tilbakemeldinger til foresatte og alt skal være klar til bruk fra høsten 2007. Gode skriftlige tilbakemeldinger er bra for elevenes læringsarbeid, og for de foresattes mulighet til å følge med og støtte elevene med arbeidet sitt. Elevene trenger å vite hva som skal læres og hva det blir lagt vekt på når det de arbeider med skal vurderes. Dette betyr at det må være tydelige vurderingskriterier. Elevene må selv også få være med å vurdere eget arbeid.

Jeg tror at denne type arbeidet vil være av stor betydning for skolen i fremtiden for å se hver enkelt elev og å kunne gi den tilpassete undervisningen som eleven har krav på. Dette er også metoder som øker bevisstheten hos læreren om hvorfor vi driver skole og vil sikkert også gjøre det lettere å iverksette ulike tiltak som øker læringsutbyttet. De vil forhåpentligvis kunne avdekke behov for spesialundervisning, på et tidligere stadium, noe som er viktig for hvordan det vil gå med denne typen elever videre.

Kommunikasjon mellom skole og hjem skal styrkes: Samarbeidet mellom forsatte og skolen har fått mer fokus på innhold, mål og kriterier de siste årene. Jeg tror satsingen på skriftlige tilbakemeldinger i Osloskolen vil være av stor betydning. Gjennom skriftlig tilbakemeldinger får hjemmet et bedre innblikk i barnas skolehverdag. Tydelige tilbakemeldinger på måloppnåelse og utfordringer hos den enkelte elev er viktig. Jeg tror også at en slik tilbakemelding ovenfor hjemmet vil tydeliggjøre deres ansvar for barnas skolegang. Det vil i hvert fall bli enklere for foreldrene å følge opp.

Undervisningen skal ikke preges av bråk og uro: Her er det igjen viktig å dele kunnskap fra andre ansatte ved skolen eller andre skoler, se på hva man gjør som er bra innenfor dette området og hvordan kan det bli bedre. Det har vært rettet et sterkt søkelys på denne utfordringen i skole gjennom media og jeg tror skolene nå blir tvunget til å ta dette på mye større alvor. En rolig arbeidssituasjon, med tydelig grensesetting gir trygghet hos elevene og rom for læring og utvikling.

Læreren må være en tydelig autoritet: Tidligere fokus på at læreren bare skal være en veileder for elevene, samt nye arbeidsmetoder med nye strukturer, har gjort at en del av lærerne har mistet/misforstått sin rolle som leder i klasserommet. En skal fremdeles være tydelig som leder og sette trygge og gode rammer for elevene. Dette er også en rolle i det å veilede elevene.

Jeg tror at alle disse målene som Oslo kommune har satt som føringer til budsjettet sitt for 2007 er svært viktige og at i løpet av en 5-10 års periode vil vi se resultater av dette stykke arbeidet. Hos de dyktigste skolene vil vi se at man har fått måloppnåelse innenfor mange av disse områdene. Jeg tror at det i fremtiden vil bli enda mer fokus på måling og måloppnåelse i skoleverket. Vi som jobber på skoler som har prioritert dette arbeidet høyt, ser at det nytter.

Konkurranse og krav skjerper hver enkelt skole, hver enkelt leder, hver enkelt lærer og hver enkelt elev. Brukerne vil stå friere og vil etter hvert begynne å ”shoppe” skoler, dvs. at skoler som kan vise til gode resultater vil få flere elever og dermed mer ressurser. Det at man gir Brukerne mer makt, at skolene blir utsatt for konkurranse, skolene lager gode måter å evaluere/få tilbakemeldinger på, at man utvikler en organisasjon som er i kontakt med omgivelsene sine og får større åpenhet rundt sin ressursbruk er argumenter hentet fra npm som utmerket egner seg innen skolesektoren og som man er på god vei å omstille seg mot.

Fremtidens skole stiller krav til en helt ny type ledere, som kan finne gode arbeid og samarbeidsformer og som motiverer. Lederne må tydeliggjøre ansvarsplassering og klargjøre mål og resultater for de ansatte og brukere. De må velge rette fremgangsmåter og ha stor forståelse for demokratiske prosesser, for at man skal kunne få til en utvikling i riktig tempo og med gode resultater. En ting er i hvert fall sikkert, motstand fra lærerne vil de møte og det er ikke sikkert at alle vil være med på utviklingen.

Noen lærere mener de er bedre tjent med den gamle ordningen. Da er det viktig å tenke på at utvikling tar tid og at det ligger i kortene at ikke man får med seg alle. Noen vil falle fra, fordi de ser at dette er for krevende for de, eventuelt bli sykemeldte.

Den største utfordringen i fremtiden ligger ikke i om man er innsikt skole, øker kompetansehevingen, lokale lønnsforhandlinger osv., men i det å ha godeverktøy i forbindelse med å skape måloppnåelse hos elevene. Jeg tror Oslo kommunes satsing på vurdering for læring, skriftlig vurdering av elevene og kvalitetsportalen er en god start i riktig retningen.

Det vil si klare mål og kriterier, som både elever og foreldre forstår. Evaluering av de ulike planene, prosessene og måloppnåelsen er i den forbindelse svært viktig. Strategisk plan for Osloskolene skal kunne finnes igjen helt ned i elevenes årsplaner. Hver skole må ha verktøy som viser den enkelte elevs ståsted i forhold til læreplanen. Man må kunne se hele elevens utviklingsløp fra begynnelse til slutt. Uttrykket ”grisen blir ikke feitere for det om du veier den” er dekkende her. Vi må ikke måle elevene for målingens skyld, men for å bruke resultatene videre i arbeidet med å få til måloppnåelse. Jeg tror at vi i løpet av 5-10 års periode vil ha skoler som er gode på akkurat disse tingene. Verktøyene er på plass og elever, foreldre og lærere samarbeider om mål og måloppnåelse. Kunnskapsløftet med sitt fokus på resultater og måloppnåelse, vil være godt på vei implementert.

Litteraturliste
Johan From (mfl.) (2003). Hvor moderne? Konkurranseutsetting i den offentlige sektor. Abstrakt forlag
Notater, kopier fra høstens samlinger ved Bi.
Byrådet (Høsten 2007). Føringer til budsjett 2007 for Oslo kommune.
http://www.itu.no/Nyheter/1127372848.44/view