Det må tas et oppgjør med rasismen barn opplever i skolen
Debatt: Barn i Norge blir trakassert for sin bakgrunn og hudfarge. Det er behov for at lærere og andre voksne som jobber med barn og unge får mer kunnskap om rasisme og hvordan de skal håndtere dette.
Politiets brutale behandling av George Floyd har vekket noe i oss. Historiene om urettferdighet og rasisme blir endelig fortalt og lyttet til.
George Floyds død har ikke bare blitt et symbol på hverdagsrasismen, diskrimineringen og ulikheten i dagens USA, men også i andre land. Det gjelder også Norge, selv om de sosiale ulikhetene er langt mindre og politivold heldigvis ikke er dagligdags. Integreringsbarometeret 2020 viser at andelen nordmenn som mener at diskriminering forekommer i stor grad, er tredoblet fra 2013 til 2019, fra 9 prosent til 32 prosent.
... andelen nordmenn som mener at diskriminering forekommer i stor grad, er tredoblet fra 2013 til 2019
Følelse av utenforskap blant minoritetsungdom i Norge
«Mange tror at arabere som kommer til Norge er terrorister,» forteller en 15 år gammel gutt i Redd Barna-rapporten Ny i Norge, som er under utarbeidelse. «Det er mange fordommer mot utlendinger,» sier en 15-år gammel jente. Flere av ungdommene vi har snakket med, har opplevd rasisme og fordommer rettet mot dem på grunn av deres bakgrunn eller hudfarge.
Ungdommene får med seg tilspissete debatter i mediene og holdninger hos voksne og foreldre som forsterker opplevelsen av rasisme i samfunnet og en «vi og dem»-holdning. Dette har også ført til at flere føler seg utrygge i Norge og at de ikke hører til i fellesskapet.
Les også: Rasisme og antisemittisme i skolen
Ifølge en rapport fra Antirasistisk senter, «Vi vil ikke leke med deg fordi du er brun» (2017), er skolen en av samfunnsarenaene hvor ungdommer i størst grad melder fra om opplevelser med rasisme. Spesielt barne- og ungdomsskolen, men også på videregående og i fritiden og på sosiale medier. Ett av fire barn i ungdomskolen som har en eller begge foreldrene som er født i et annet land enn Norge, rapporterer å ha opplevd rasisme, diskriminering eller urettferdig behandling 2-3 ganger i måneden.
Mange opplever at skolene ikke følger opp hendelsene i det hele tatt eller at det er mangelfull oppfølging. Lærere og andre voksne som jobber med barn og unge, trenger mer kunnskap om rasisme og hvordan de skal håndtere dette for å få bukt med problemet. Temaet må også i større grad inn på pensum for elevene
En global protestbølge mot urettferdighet
Koronakrisen forsterker ulikhet i verden. Og det er ikke tilfeldig hvem som blir hardest rammet. Det kommer ikke bare an på hvor du bor, men også hvilken hudfarge du har.
Folk tar fortsatt til gatene i USA. Det meldes om demonstrasjoner i hele verden fra Sydney, Berlin, Tokyo, Auckland, Toronto, Beijing, Addis Ababa, Paris og til Oslo. For ikke å snakke om kunstnere som malte portrett av Floyd på en bombet husvegg i Idlib i Syria.
Vi er kanskje vitne til en global protestbølge i sin spede begynnelse, som handler om å bekjempe rasisme og ulikhet. Det handler om at alle barn som vokser opp skal ha like rettigheter uavhengig av hvem de er, hvor de bor eller hvilken hudfarge de har. Barn har rett til en oppvekst uten diskriminering. Dette er også nedfelt i Barnekonvensjonen.
Det er avgjørende for barnas fremtid at så mange som mulig står opp mot diskriminering og rasisme. Å være passiv er også et valg, der man er med på å opprettholde urettferdigheten.
