– Rasismeundervisning må handle om mer enn apartheid og Martin Luther King jr.

Innvandring og integrering har de siste årene vært en av de mest brennhete temaene i norsk debatt. Lørdag 10. august drepte terroristen Philip Manshaus sin adopterte stesøster før han prøvde å drepe muslimer i al-Noor-moskeen i Bærum.

I tillegg sier én av fire barn og unge med én eller begge foreldre fra et annet land enn Norge at de opplever rasisme regelmessig.

I utkastene til de nye læreplanene i samfunnsfag for grunnskolen er det ett kompetansemål som omhandler rasisme.

Terrorforsker:

Slik kan lærere hindre at elever radikaliseres

Seniorrådgiver Vivian Brattsti Sørensen i Antirasistisk Senter sier at det eneste kompetansemålet om rasisme ligger på mellomtrinnet, og det kom ikke inn læreplanutkastet før i siste høringsrunde.

— Mange har berøringsangst

Sørensen sier både forskere og lærere har påpekt at det er for lite søkelys på rasisme i skolen.

— Mange har berøringsangst for temaet. Det kan være vanskelig å snakke om rasisme, sier hun.

— Det er ofte slik at det som ikke står i læreplanene forsvinner fra undervisningen, sier hun.

Hun er også kritisk til at rasisme er forsvunnet fra opplæringsloven.

— Det er mer dramatisk - det sier noe om at skolen som arena ikke har plikt til å slå ned på rasisme. Jeg har jobbet som lærer tidligere, og jeg mener det er viktig at skolen blir gjort ansvarlig, og må jobbe mot rasisme, sier hun.

I fjor skrev Audrey Osler og Hein Lindquist ved Universitetet i Sørøst-Norge at mange lærere har begrenset kunnskap om hvordan de skal snakke om rasisme.

Forfatter: rasisme i ytterkantene

Den norsk-gambiske forfatteren Camara L. Joof ga i fjor ut boken «Eg snakkar om det heile tida», hvor hun ifølge forlaget «skildrer rasismen hun stadig opplever, og hvordan den infiserer og styrer hverdagen hennes».

— Jeg var på et foredrag om rasismeundervisning i norsk skole, og inntrykket jeg satt igjen med var at den i stor grad handlet om rasisme i ytterkantene. Det vil si at elever lærer om høyreekstremisme, 22. juli og drapet på Benjamin Hermansen, men man snakker ikke så mye om rasismen som ligger mellom de ytterkantene, sier Lundestad Joof.

Sandnes-skole tildeles Benjaminprisen for systematisk arbeid mot rasisme og diskriminering

Hun sier at rasismeundervisning må handle om mer enn sørafrikansk apartheid og rasisme i USA. Hun tror det er en fare for at barn og unge med minoritetsbakgrunn ikke lærer nok om utfordringene som venter dem i samfunnet.

— I skolen ble vi innprentet fra lærerne at vi alle var like mye verdt. Men det blir et stort sjokk når man blir eldre og opplever at det er vanskeligere for minoriteter å leie seg bolig eller få seg jobb enn for majoritetsbefolkningen, sier hun.

Joof mener det finnes mange former for hverdagsrasisme som ikke omtales særlig i norsk skole. Joof trekker frem et eksempel som rammet hennes egen bror.

Broren hennes syklet hjem sammen med noen hvite venner hjem fra fotballtrening. Alle hadde sykler i samme prisklasse.

— Plutselig kjører politiet forbi og spør broren min hvor han har fått tak i sykkelen sin fra. De spurte ikke de andre guttene, sier Joof.

Professor: — Viktig med bred tilnærming

Åse Røthing er professor ved Seksjon for mangfoldsstudier ved OsloMet – storbyuniversitetet. Hun mener det er viktig med en bred tilnærming til rasisme.

— Analyser av lærebøker og kartlegging av læremidlenes behandling av for eksempel temaet rasisme, har vist at lærebøker i stor grad framstiller rasisme som noe ekstremt, gjerne knyttet til raseskillepolitikk, nazisme og ny-nazisme. Med en slik tilnærming blir det fort et tema som gjelder andre steder og som bare angår noen få, enten «de ekstreme» eller de som utsettes for ekstreme negative handlinger, som rasistisk motivert vold, skriver hun i en e-post.

Røthing mener det er viktig å behandle hele spekteret fra nettopp rasistisk motivert vold til klønete kommentarer og misforståtte forestillinger om forskjeller, og å invitere elevene til å undersøke og reflektere over både forskjeller og sammenhenger mellom de ulike handlingene og holdningene, sier Røthing.

Erna Solberg: – Empati er et nøkkelord i kampen mot hatytringer

Må tenke på maktforhold

Hun mener elever bør lære å bli kritiske til maktforhold på ulike nivåer i samfunnet.

— Refleksjon omkring maktforhold og majoritetsprivilegier er helt nødvendig for å kunne forstå tenkning knyttet til hierarkier og over/underordning, noe som igjen er helt avgjørende for å lære om og forstå rasisme, sier hun.

Røthing sier at selv om det kun er ett kompetansemål som eksplisitt nevner rasisme, er det flere andre kompetansemål som kan knyttes opp mot rasisme. Hun nevner to mål i 3-4. Trinn og fire mål i 5.-7.-trinn.

— Det tverrfaglige temaet «Demokrati og medborgerskap» vil derfor danne en naturlig og viktig ramme for en brei og tverrfaglig tilnærming der rasisme naturlig koples sammen med temaer som menneskerettigheter, mangfold, toleranse, ekstremisme, urfolk og nasjonale minoriteter, sier hun.

Hun nevner også kompetansemål i 8.-10-trinn som omhandler hvordan politiske partier og grupper grunngir standpunktene sine.

Statssekretær: Kan ikke telle forekomst av ord

Statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Julie Midtgarden Remen (H), sier arbeidet mot rasisme er høyt prioritert av regjeringen.

— Å telle hvor mange ganger ord som ekstremisme, rasisme eller hatretorikk blir brukt gir ikke et godt nok bilde av skolen arbeid mot rasisme. Læreplanen bruker også formuleringer som toleranse, respekt for hverandre uavhengig av kulturell, sosial, religiøs eller livssynsmessig bakgrunn, likeverd, menneskeverd og inkludering. Sammen med skolens verdiarbeid og demokratiopplæring så legger det grunnlaget for det antirasistiske arbeidet i skolen på alle trinn, skriver hun i en e-post.

Hun sier det også er en nær sammenheng mellom arbeidet mot hat, rasisme og diskriminering og arbeidet mot mobbing og utestenging i skolen.

— Dette gjelder særlig det forebyggende arbeidet og med å skape trygge og gode læringsmiljø og god inkludering for alle, sier hun.

Islam og terrorisme

Lørdag 10. august prøvde som tidligere nevnt terroristen Philip Manshaus (21) å ta seg inn i al-Noor-moskeen i Bærum. Han er trolig inspirert av høyreekstreme grupper som ønsker full rasekrig.

Vivian B. Sørensen ved Antirasistisk Senter sier undervisning om islam i norske læremidler er generelt begrenset til religionsundervisningen.

— I den grad muslimer nevnes i læremidlene har det gjerne vært i forbindelse med terrorisme. Når det er sagt har det vært en endring i hvordan terrorisme blir forklart. I lærebøker skrevet etter 2011 (og det gjelder vel strengt tatt de fleste som brukes i dag) knyttes terror i større grad til høyreekstremisme, selv om læremidler i religion fortsatt beskriver religion som en årsak til terrorisme, sier Sørensen.

Hun forteller at regjeringen jobber med en handlingsplan mot rasisme.

— Et av våre innspill til denne handlingsplanen er å få med en egen plan mot islamofobi. Vi har allerede en handlingsplan mot antisemittisme, det er på tide at vi også får en mot islamofobi.