Erna Solberg sier til Utdanning at skolen har et medansvar for å bekjempe hatytringer. - Men skal vi lykkes, må også foreldre tenke på hva de sier rundt middagsbordet. Foto: Marianne Ruud
Erna Solberg sier til Utdanning at skolen har et medansvar for å bekjempe hatytringer. - Men skal vi lykkes, må også foreldre tenke på hva de sier rundt middagsbordet. Foto: Marianne Ruud

Erna Solberg: – Empati er et nøkkelord i kampen mot hatytringer

Erna Solberg sier til Utdanning at skolen må lære elever kritisk tenkning og kildekritikk. Samtidig mener hun praten rundt middagsbordet betyr noe for å bekjempe hatytringer.

Publisert

«Du er så stygg at jeg må gå på badet og kaste opp.»

«Du har rett og slett ikke livets rett.»

Slik åpnet statsminister Erna Solberg sitt innlegg på Likestillings- og diskrimineringsombudets konferanse om hatefulle ytringer i Oslo 28. november.

– Dette er sjokkerende og provoserende. Det er noen år siden jeg fikk høre disse ytringene. De var rettet mot sangeren Ingerid Haukland. Hun ble født med kreft på begge øynene og har ett glassøye, fortalte Solberg.

I 2010 var Haukland med i TV2-programmet X-Faktor. For to år siden ble hun invitert til statsministerboligen. Etterpå spurte Avisa Nordland om hvorfor vi tåler annerledeshet så dårlig.

Ingerid Haukland (30) svarte: «Vi har alle sammen fordommer. Men det er jo et stykke fra å tenke noe til å si det høyt. Mobbekampanjer i skolene er ikke det viktigste. Vi må begynne med de voksne. Voksne som sitter hjemme og ser på TV og slenger ut av seg kommentarer. Holdninger snappes fort opp ved middagsbordet.»

Og så hun la til: «Det virker som det er mer aksept for å la ting flyte fritt på nettet.»

 

De voksne har et ansvar

Og nettopp dette var ett av temaene for konferansen. Hvor grensen går mellom ytringsfrihet og straffbare ytringer, ble også drøftet. Men presseorganisasjonene er opptatt av at vi ikke trenger flere lovreguleringer, er andre opptatt av sårbare minoritetsgrupper.

– Noen ytrer seg annerledes i sosiale medier enn de gjør ansikt til ansikt. Men vi skal huske at det er like sårende å lese meldingene der, sa statsministeren.

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen og barne- og familieminister Solveig Horne lanserte 27. november en ny nettressurs mot hatytringer som kan brukes blant annet i skolen. Det skjedde på Ny-Krohnborg skole i Bergen.

– Hva er bakgrunnen for at regjeringen lanserte en ny nettressurs nå?

– Barn og unge er spesielt sårbare. De som jobber i skolen har et særlig ansvar for å bidra til en standard for hvordan man oppfører seg mot hverandre, både på nettet og ellers. Her kan nettressursen bidra fordi den blant annet informerer om lovverket. Kampen mot mobbing, rasisme og hatytringer henger nøye sammen. Og på dette feltet er det helt avgjørende med tidlig innsats, sier Solberg.

 

Solberg mener bekjempelse av hatytringer starter ved middagsbordet

– Mange peker på skolen når hatytringer skal bekjempes. I din innlednings snakket du også om foreldrene. Hvorfor det?

– Som foreldre har vi et ansvar for hvordan vi snakker om andre når vi sitter rundt middagsbordet. Og vi må også få barn og unge til å forstå at det er like tøft det du sier i sosiale medier som det du forteller noen ansikt til ansikt. Empati er et nøkkelord, sier Erna Solberg til Utdanning.

Hun legger til:

– I går var det 75 år siden jødedeportasjonene. Dette var toppen av brutalitet. Det oppsto fordi man gjennom flere år hadde tegnet et fiendebilde av og spredt hat mot en bestemt folkegruppe. Skal vi forhindre at noe slikt skjer igjen, må vi begynne med praten rundt middagsbordet, sier Solberg.

 

Skolen kan ikke gjøre jobben alene

– Undersøkelsen Likestillings- og diskrimineringsombudet presenterer i dag, viser at tre av fire av dem som kommer med hatefulle ytringer er menn. Og at når hatefulle ytringer dreier seg om religion, er 82 prosent rettet mot muslimer. Hva tenker du om det?

– Det er viktig at regjeringen har lagt opp til en strategi som når ut til alle. Å bekjempe hatefulle ytringer og hatkriminalitet er et samfunnsansvar. Verken politikere, skole eller foreldre kan gjøre jobben alene. Alle må bidra, sier hun.

Solberg minner om handlingsplanen mot rasisme som regjeringen lanserte for noen år siden.

– Skolen bør også legge vekt på å lære barna kritisk tenkning og kildekritikk. Vi må forsøke å forhindre at barn og unge havner i lukkede fora og ekkokamre på nettet. Dette er minst like viktig som å lære barna koding, sier statsministeren.

– I Oslo er antallet hatkrimanmeldelser tredoblet siden i fjor. Politiet kunne i april rapportere om 175 anmeldelser. Bekymrer det deg?

– Vi vet ikke om omfanget øker, eller om dette henger sammen med at politiet har intensivert sitt arbeid, blant annet fordi Manglerud politistasjon har opprettet en egen hatkrimgruppe, foreløpig den eneste i landet. Fortsatt er ganske få hatytringer så alvorlige at de straffeforfølges.

 

– Kan virke preventivt

– Er det et poeng at noen hatytringer rettet mot minoriteter faktisk er straffbare?

– Ja, jeg mener dette kan virke preventivt.

– For en uke siden ble en 12-åring med innvandrerbakgrunn slått ned i Skien. Søsteren sier til NRK at hun ikke føler seg trygg lenger. Hva tenker du om det?

– Denne saken er under etterforskning av politiet. Vi vet ikke om handlingen var rasistisk motivert, eller om den kan knyttes til hatkriminalitet. Så jeg kan ikke uttale meg om denne enkeltsaken. Men det er uansett forkastelig at noe sånt skjer med en tolvåring på vei fra skolen, sier Solberg.

 

Besøkte skole for å lære om språkbruk på nett

Tidligere i år besøkte Solberg Haugeåsen ungdomsskole i Fredrikstad.

– De jobber intensivt mot ekstremisme. Vi snakket om at nettspråket er annerledes enn språket vi bruker ansikt til ansikt. Mange er tøffere og våger å gå lengre på nettet enn når de ser noen inn i øynene, innledet statsministeren.

– Men vi må ikke glemme at det er like tungt og like sårende når noe framføres på nettet, sa hun.

– Rasisme, hat og fordommer har ingen plass i det norske samfunnet. Derfor må hatefulle ytringer motarbeides på flere fronter. Denne regjeringen satte det på dagsorden. Det begynte med en konferanse for noen år siden, og for ett år siden lanserte vi en strategi mot hatefulle ytringer.

I november 2016 lanserte regjeringen for første gang en strategi mot hatefulle ytringer. Strategien inneholdt tiltak rettet mot politiets innsats, mot mer forskning og mot flere møteplasser. I tillegg ble det foreslått tiltak rettet mot barn og unge, arbeidslivet og mediesektoren.

Konferansen LDO arrangerte var en oppfølging av strategien som er planlagt å være fram til 2020.

– Ytringene som ble rettet mot Ingerid Haukland er sjokkerende og provoserende. Men dette er ikke unike eksempler. Temaet er like, om ikke mer, aktuelt, sa Solberg.

– Regjeringens arbeid begynte med en konferanse der Ingerid Haukland var en av innlederne. Noen av tiltakene har vi rettet mot barn og unge fordi vi vet at gode holdninger formes tidlig, sa hun.

Powered by Labrador CMS