Slik kan lærere hindre at elever radikaliseres
Terrorismeforsker Jacob Ravndal tror skolen kan være en viktig arena for forebygging av ekstremisme. — Det handler blant annet om å lære ungdom å gjenkjenne ekstremistisk tankegods og retorikk i form av svart-hvitt tenkning.
Lørdag 10. august forsøkte terroristen Philip Manshaus (21) å ta seg inn i al-Noor-moskeen for å drepe muslimer. Senere på dagen ble stesøsteren Johanne Ihle-Hansen (17) funnet drept, og Manshaus er siktet for drapet.
Terrorismeforsker Jacob Ravndal tror skolen kan være en viktig arena for forebygging av ekstremisme.
Han mener det er særlig tre områder skolen bør vektlegge. Disse er:
- å lære ungdom å gjenkjenne ekstremistisk tankegods og retorikk i form av svart-hvitt tenkning.
- å lære ungdom god gammeldags kildekritikk, ettersom informasjonstilfanget i dag er så massivt, uredigert, og i stadig større grad preget av «fake news».
- å fortelle om grunnleggende demokratiforståelse, ikke minst det liberale demokratiets historie og sårbarheter
Ravndal er postdoktor ved C-REX Senter for ekstremismeforskning ved Universitetet i Oslo.
— Vil fungere som vaksine
Ravndal utdyper det første punktet, og legger til at skolen også bør opplyse om ulike former for fanatisme, konspirasjonsteorier, pseudo-vitenskapelig argumentasjon, og autoritære (anti-demokratiske) holdninger.
— I den forbindelse kan det være nyttig å demonstrere at dette finnes innen alle former for ekstremisme, det være seg høyreekstremisme, venstreekstremisme, ekstrem islamisme, anti-statlig ekstremisme osv. Tanken er at slik undervisning vil kunne fungere som en vaksine mot tankegodset unge kommer over på nettsteder som «8chan», men også i kommentarfeltet til VG, sier han.
NRK skrev onsdag om nettforumene terroristen Manshaus besøkte før angrepet.
Må lære mer om kildekritikk
Ravndal mener det er viktig at elever læres opp til å være kritiske til opphavet for informasjon.
— På den ene siden må man lære seg å identifisere pålitelige kilder og ikke minst avdekke metodene og empirien som ligger bak ulike former for informasjon. På den andre siden må man lære seg å identifisere upålitelige kilder og ikke minst motivene som ligger bak dem, det være seg ekstremistisk propaganda eller mindre ekstreme nyhetskilder med politisk slagside, sier han.
— Tar liberalt demokrati for gitt
Ravndal sier det også er viktig å opplyse elever om at det liberale demokratiet ikke er en naturtilstand.
— Jeg tror mange unge i dag tar det liberale demokrati som noe gitt, naturlig, nøytralt og kanskje litt grått og kjedelig, og glemmer at det faktisk er en ideologi som alle andre, basert på et sett med verdier som tusenvis av mennesker har kjempet og dødd for. Det liberale demokrati er heller unntaket enn regelen, både historisk og i verden i dag, og dersom vi tar det for gitt vil det lettere kunne forvitre, sier han.
Innen statsvitenskapen forstås ekstremisme gjerne som motstykket til demokrati, forteller Ravndal.
— Med andre ord, hvis man ikke har en grunnleggende demokratiforståelse kan man heller ikke forstå hva ekstremisme er, og hva slags type samfunnstrussel det representerer. Å gjøre det liberale demokratiet «kult» bant unge høres kanskje ut som en umulig oppgave, men jeg tror det er verdt forsøket, sier han.
Viser til Storbritannia
— Hva bør skoler og lærere gjøre for å få fange opp elever som har trekk som Manshaus?
— Det pågår en stor debatt i Storbritannia rundt dette spørsmålet, fordi de der har gått veldig langt med det såkalte «Prevent»-programmet som faktisk pålegger lærere (og andre, som helsepersonell) en juridisk plikt til å melde fra til politiet om ekstreme holdninger blant sine elever. I mine øyne er dette å gå for langt, ettersom lærere blir pålagt rollen som overvåkere, noe som bryter med den grunnleggende tilliten lærere er avhengig av for å kunne gjøre en god jobb. Klasserommet burde ikke være et sted der elever er redd for å diskutere kontroversielle spørsmål, tvert imot bør det være et sted der fri diskusjon oppmuntres, sier han.
Krever mye av læreren
Ravndal sier det naturligvis krever mye av læreren som vil måtte kunne håndtere ekstreme ytringer blant sine elever.
— Derfor bør også lærere få nødvendig undervisning for å håndtere slike temaer i klasserommet, avdekke og konfrontere ekstremistisk tankegods, og ikke minst sørge for at elever som blir ofre for ekstreme ytringer blant sine medelever føler seg ivaretatt og trygge, sier han.
Han legger til at han selvfølgelig mener at at lærere bør følge opp elever som fremstår som radikalisert i den ene eller andre retningen, og naturligvis ha lav terskel for å kontakte politi eller andre relevante offentlige instanser dersom elever utviser bekymringsverdig adferd.
— De bør være kjent med hvem som kan kontaktes, hva det innebærer, og hva slags konsekvenser det vil kunne få for eleven, sier han.
— Tror ikke på enkle løsninger
Åse Røthing er professor ved Seksjon for mangfoldsstudier ved Oslomet – storbyuniversitetet. Hun har blant annet sett på hvordan rasisme omtales og undervises i i norske læreplaner og lærebøker. Røthing beskriver hvordan skoler kan jobbe med å forebygge radikalisering.
— Når det gjelder skolens arbeid med å forebygge radikalisering og ekstreme holdninger tror jeg ikke på noen måte at det finnes noen enkle løsninger. Dette må selvsagt ses i sammenheng med antirasistisk arbeid. Jeg tror imidlertid at arbeid med maktbevissthet er viktig som del av undervisning om minoriteter og om maktforhold og relasjoner mellom grupper i samfunnet. Jeg tror dessuten at det er uhyre viktig med relasjonelle heller enn kategoriske tilnærminger, sier hun, og utdyper videre:
— Jeg tror for eksempel at ideen om «null-toleranse» kan være en utfordring. På den ene siden kan det opplagt være viktig med et ideal om null-toleranse overfor elevers bruk av rasistiske og gruppebaserte skjellsord. På den andre siden tror jeg det er begrenset hvilken holdningsdannende effekt kategoriske utsagn av typen «sånn sier vi ikke her på skolen» eller «det får du ikke lov til å si!», kan ha, sier hun.
Elever kan føle seg avvist
Røthing sier at elever som utpekes og irettesettes gjennom denne typen kategoriske tilbakemelding, vil fort kunne føle seg avvist, misforstått og som «ekstreme», og på den måten kan ekstreme holdninger befestes heller enn at de endres.
— Det er helt nødvendig å prøve å forstå hvordan og hvorfor ekstreme holdninger utvikles og oppleves som meningsfulle for den enkelte. Noen ganger kan jo både de som kommer med hatefulle og ekstreme ytringer og de som rammes av disse ytringene, oppleve utenforskap og marginalisering. Jeg vil tro at en av de største utfordringene lærere står overfor i arbeidet med demokrati, medborgerskap og rasisme, er å kunne både utfordre og ivareta den enkelte elev og mangfoldet av elever, samtidig, sier hun.
