Nå må skoleledelsene, fylkesmenn og lokale skolepolitikere over det ganske land kvikne til her, og vise at dere er rette personer på rett sted. Så langt har dere skuffet massivt, skriver Roar Ulvestad.
Nå må skoleledelsene, fylkesmenn og lokale skolepolitikere over det ganske land kvikne til her, og vise at dere er rette personer på rett sted. Så langt har dere skuffet massivt, skriver Roar Ulvestad.

Vil lærere på barnetrinnet at alle andre skal lage læreplaner for dem?

Vil lærere på barnetrinnet at alle andre skal lage læreplaner for dem? Det ville være en fallitterklæring! Det er tross alt allmennlæreren sitt perspektiv som er livsnerven i fagfornyingen. Skoleeiere og skoleledere må legge til rette, så flere lærere kan delta.

Publisert Sist oppdatert

Om fagfornyingen skal fungere etter den intensjonen om medskaping fra profesjonen selv som det er lagt opp til, er ledelsene rundt om på skolene nødt å kople seg på og gi lærerne både tid og kunnskap om hva som skjer. Ellers får vi igjen en endring av planverket der majoriteten står igjen på stasjonen og klør seg i sitt metaforiske skjegg, mens endringene tøffer av gårde. 

 

Det vil være en fallitt for profesjonen om det viser seg at ledelsen er det svakeste ledd her. Her bør skoleeier være seg sitt ansvar bevisst, og kjøre en spiss nål godt inn i skinkene på dem som sitter helt i ro og lar andre stå for endringene. 

For i høst ble det jobbet med den kanskje største hendelsen i Skole-Norge siden Kunnskapsløftet for over ti år siden. Et samlet storting står vil ha en demokratisk prosess i fornying av alle fagene i skolen.

Faggrupper med tung lærerepresentasjon har kommet med forslag til de såkalte kjerneelementene i fag. Underveis har det vært mulig å komme med innspill. 

 

Men mange har sittet på hendene sine og forsømt ansvaret de har for å legge til rette for deltakelse.

For å si det i klartekst: det er på tide at KS gir skoleeier lokalt beskjed om å lette på ræva og legge til rette for at lærere får tid til å sette seg inn i og bidra til arbeidet med fagfornyingen. Jeg tenkte at dette kom til å bli en stor happening for alle som har en rolle i og i forbindelse med skolen, men jeg er det som ungdommen kaller «dritskuffa». 

Den siste uka har jeg møtt rundt 300 lærere, fra tre ulike fylker, og snakket med dem om fagfornyingen. Jeg har gjort rede for bakgrunnen for fornyingen og hvor vi står pr i dag. Jeg har gjort særlig rede for hvordan vi har tenkt i norskgruppen som arbeidet med kjerneelementer i høst, men også delt noen sideblikk til andre fag. 

 

Det er to tilbakemeldinger som går igjen. Den ene er positiv og optimistisk, og den andre noe mer dyster. 

Lærerne ser frem til en lovet forenkling av kompetansemålplanen, og muligheten til å jobbe mer på den måten dybdelæring fordrer: lengre læringsforløp og styrket fokus på gode og læringsstøttende tilbakemeldinger. Mange ser fram til forhåpentligvis å heller starte der eleven befinner seg, enn å fiksere aktiviteten på et mål langt der framme. Styrket elevorientering, styrket verdiorientering og styrket relevans. Dette er ord som klinger godt i lærerører. 

På direkte spørsmål om hvordan det har vært arbeidet med fagfornyingen ute i skolene, er jeg blitt møtt med dysterhet og/eller tomme blikk. Det er ikke oppløftende for å si det mildt. Fagfornyingen har bare unntaksvis vært arbeidet med i fellestiden, og ytterst få har vært klar over den muligheten til påvirkning som alle lærere har hatt i høst. Der det har vært arbeidet godt, er i engasjerte faglige nettverk, som for eksempel blant norsklærere i videregående. 

 

Det har vært noe snakk om «dybdelæring» og litt om «livsmestring» rundt omkring, men det virker helt tilfeldig, avhengig av hva den enkelte ledelse tilfeldigvis har fått med seg av det som skjer. Antageligvis har det kommunale leddet over rektorene svært ulik oppfatning av hva som skjer for tiden, om det nå er rådmenn eller fagavdelinger eller hva det måtte være. La det være sagt: her i Bergen har vi en god fagavdeling, som har utfordret skolene godt i fjorårets prosess. Look to Bergen! Det har likevel stoppet opp, og for lite har kommet ut til dem det angår: lærerne og elevene selv. Det er kanskje på tide at KS blir strenge med sine lokale skoleeierledd. 

Jeg kan også gi et stikk til en gruppe av lærerne. Lærere på barnetrinn og mellomtrinn har gitt færrest tilbakemeldinger på kjerneelementer i fag, til tross for at de representerer 7 av de 13 årene av utdanningsløpet. I tilbakemeldingene utgjør de dessverre et mikroskopisk mindretall. Det har blitt hevdet at det er noe fjernt for barneskolen å se på planverket gjennom brillene til et enkelt fag. Som barneskolelærer har man jo så mange fag. En møter likevel elevene fag for fag slik som timeplanen er lagt opp, så her må noen vri hodet. Vil barneskolen at alle andre skal lage planverk for dem? Det ville være en fallitterklæring! Det er tross alt allmennlæreren sitt perspektiv som er livsnerven i fagfornyingen: man kan ikke se på et fag uten et sideblikk på de andre fagene, og det er en organisk sammenheng med hvordan man som elev har det og hvordan man gjør det. Kom dere i sving! 

Når neste fase av fagfornyingen skjer til høsten, bør det ikke være en lærer i landet som ikke kjenner til muligheten for påvirkning. I disse dager har Utdanningsdirektoratet utfordret oss til å melde inn gode lærere som skal være med og utforme kompetansemål i læreplanene på grunnlag av de faglige kjerneelementene som er under ferdigstilling.

Nå må skoleledelsene, fylkesmenn og lokale skolepolitikere over det ganske land kvikne til her, og vise at dere er rette personer på rett sted. Så langt har dere skuffet massivt.