Tidligere assisterende direktør i Folkehelseinstituttet vil at barnehagene skal vise kvaliteten sin gjennom smilefjes slik at foreldre kan velge hvilken barnehage de skal velge. Illustrasjonsfoto: Kari Oliv Vedvik.
Tidligere assisterende direktør i Folkehelseinstituttet vil at barnehagene skal vise kvaliteten sin gjennom smilefjes slik at foreldre kan velge hvilken barnehage de skal velge. Illustrasjonsfoto: Kari Oliv Vedvik.

Professor vil gi smilefjes til gode barnehager

Spisesteder i Norge blir rangert med smilefjes som de må henge opp, synlig for alle. Professor Arne Holte foreslår at barnehager bør gjøre det samme.

Publisert   Sist oppdatert

Under Arendalsuka deltok Holte i et panel der kvalitet i barnehagen var tema. Holte påpeker at barnehagen kan fremme den psykiske helsen hos barn.

Smil, strek eller sur

– Det er en selvfølge at det også må være nok voksne og nok pedagoger. For å fange opp de sårbare barna, er kvalitet det aller viktigste, sier Holte.

Holte er professor emeritus i helsepsykologi ved Universitetet i Oslo og tidligere assisterende direktør i Folkehelseinstituttet.

Han mener at foreldrene burde få vite hvilken kvalitet barnehagen barnet deres går i, har.

– Ja, det burde være synlig på lik linje med spisesteder som får et smilefjes, eller et fjes med strekmunn. Eller surmunn, sier han.

– Når vi velger restaurant, ser vi kvaliteten ved et smilefjes i vinduet. hvis barnehagene gjør det samme, kan foreldre velge barnehage ut fra kvalitet, sa Holte senere på dagen i et podkastintervju med Utdanning.

Veilede ansatte

I dag er det kommunene som fører tilsyn med sine barnehager. Holte mener det bør være et nasjonalt ansvar.

– Ulikhetene øker og de som har det verst, er de det går mest ut over. Det vi vet er at barnehagen kan beskytte de utsatte barna, spesielt i nedgangstider, sier Holte.

Sykepleiere, leger og psykologer får veiledning etter at de er ferdig utdannet.

– Det burde finnes en veiledningsordning for dem som jobber i barnehage også. Ideelt sett skulle det ha vært for alle ansatte, men i hvert fall pedagogene burde få veiledning. For eksempel to år etter at de er ferdig utdannet, foreslår professoren.

– Hjernen er mer sensitiv hos de yngste

Førsteamanuensis Ratib Lekhal fra BI har forsket på barnehager og var leder av debatten.

– Jeg vet at det ikke er lik kvalitet på alle barnehager, det kan til og med være forskjell på kvaliteten mellom de enkelte avdelingene i en barnehage. Det er i dag et lotteri om barnet ditt kommer i en god barnehage, sier Lekhal.

Han viste til at antallet barn som går i barnehage, har økt betydelig de siste ti årene.

– Hjernen er sensitiv, og mer sensitiv hos de yngste barna. Barnehagen har så stor innvirkning på hvordan barn påvirkes. Barnehagen har en unik mulighet til å fange opp barn som trenger noe ekstra tidlig. Det finnes i dag et uutnyttet potensial i mange barnehager, sier Lekhal.

Han foreslo blant annet et nasjonalt tilsyn med objektiv observasjon av kvalitet.