Kommunene bør kunne undersøke bruken av midler de selv tildeler. Foreldre og kommuner bør ikke være prisgitt prioriteringene til en statlig tilsynsordning, skriver Anders og Elin Skrede. Foto: Jørgen Jelstad
Kommunene bør kunne undersøke bruken av midler de selv tildeler. Foreldre og kommuner bør ikke være prisgitt prioriteringene til en statlig tilsynsordning, skriver Anders og Elin Skrede. Foto: Jørgen Jelstad

Kommunene bør selv utføre økonomisk tilsyn med private barnehager

Regjeringen foreslår å frata kommunene muligheten til å kontrollere at private barnehager bruker tilskudd i tråd med barnehageloven, og istedenfor opprette et enslig statlig tilsyn under Utdanningsdirektoratet. Resultatet kan bli dårligere kontroll med barnas penger.

Publisert   Sist oppdatert

I høringsforslaget til endringer i barnehageloven foreslår regjeringen å fjerne kommunenes mulighet til å føre økonomisk tilsyn. Bakgrunnen er at flere kommuner har gitt utrykk for at det har vært komplisert å gjennomføre slik tilsyn. Kommunene har heller ikke kunnet følge pengestrømmen over kommunegrensen og kontrollere barnehagekonsern eller kjeder.

Forslaget støttes av Private Barnehagers Landsforbund, organisasjonen som representerer private barnehageeiere og de økonomiske interessene i sektoren, men ikke av KS.

Regjeringens forslag er dårlig av flere grunner:

  1. Tilsynskompetansen i kommunene er økende. Tilsyn som er gjennomført og klagebehandlet, har etablert praksis for hvordan anvende barnehageloven, noe som gjør tilsyn lettere fremover.
  2. Opprettelsen av et statlig tilsyn er ikke det samme som å tilføre de nødvendige ressursene til å kontrollere sektoren. Riksrevisjonen påpeker at nær «80 prosent av alle skoler hvor det er identifisert høy risiko for at statstilskudd og skolepenger disponeres i strid med friskoleloven» ikke kontrolleres av Utdanningsdirektoratet, som har ansvaret for det tilsvarende tilsynet med privatskoler.
  3. Kommunene bør kunne undersøke bruken av midler de selv tildeler. Foreldre og kommuner bør ikke være prisgitt prioriteringene til en statlig tilsynsordning.

Et mer robust forslag er å styrke dagens ordning med et statlig tilsyn, som et tillegg til det kommunale. Et statlig tilsyn kan bistå kommunene med oppgaver de selv vanskelig kan løse, slik som:

  • å kontrollere økonomien i barnehagekonsern
  • å kontrollere økonomien hvis eier har barnehager i flere kommuner
  • å gjennomføre stikkprøvekontroll på nasjonalt plan

Det fremstår som uforståelig at det å fjerne kommunens tilsynsrett vil gi mer og bedre kontroll. Forslaget fra kunnskapsminister Jan Tore Sanner er å opprette en relativt liten etat med den uhåndterlige oppgave å kontrollere økonomien i over 3000 private barnehager landet over.

Forskning viser at noe av det viktigste for gode barnehager er høy kompetanse hos ansatte, høy voksentetthet og små barnegrupper. Ettersom inntektssiden til barnehager er gitt, er det utgiftssiden som kuttes, skal barnehageeiere «effektivisere» og tjene penger. Profittmotivet utgjør slik en risiko for barn i kommersielle barnehager, fordi kvalitet koster penger og reduserer profittmulighetene.

Økt tilsyn trengs først og fremst av hensyn til barna. Men økt tilsyn er også et gode for barnehagene som bruker pengene som avtalt og leverer kvalitet. Det burde være i regjeringens interesse å gi seriøse private barnehageeiere den håndsrekningen, i lys av de mange oppslagene om stor profitt og uriktig bruk av barnas penger.

* Dette innlegget er tidligere publisert i Klassekampen.