Varselet fra Anders Skrede og Elin Myrekrok Skrede var utgangspunktet for omfattende granskinger i tre kommuner og tilbakebetalingskrav som nå er oppe i over sju millioner kroner. Foto: Jørgen Jelstad.
Varselet fra Anders Skrede og Elin Myrekrok Skrede var utgangspunktet for omfattende granskinger i tre kommuner og tilbakebetalingskrav som nå er oppe i over sju millioner kroner. Foto: Jørgen Jelstad.

Disse foreldrene varslet om misbruk av barnehagepenger – provosert over mangel på konsekvenser

Hva gjør du når du oppdager at noe er galt med pengebruken i barnehagen til ditt eget barn? Elin og Anders varslet, og med det begynte opprullingen av omfattende misbruk av barnehagepenger.

Publisert

– Det er ingen som jubler når noen varsler, sier Elin Myrekrok Skrede.

Hun og mannen Anders Skrede sitter på en kafé i Østbanehallen ved Oslo Sentralstasjon. På bordet står en Mac med skjermen full av tall. Et regneark med årevis med regnskapstall. Penger som går ut og inn av forskjellige selskaper, millionlønninger og godtgjørelser og urettmessig høy husleie til seg selv.

Ingenting hadde blitt oppdaget om det ikke var for et bekymret ektepar fra Asker i Akershus.

 

Millionmisbruk

– Det var vanskeligere å være varsler enn vi hadde trodd. Det er ikke populært blant de ansatte i barnehagen, ikke blant andre foreldre og heller ikke i kommunen, sier Elin.

De mener historien er viktig. Det kan sitte flere foreldre der ute som ikke tør å varsle om kritikkverdige forhold i en barnehage fordi de fortsatt har barnet sitt der.

– Vi turte å varsle fordi datteren vår fikk plass i en annen barnehage. Hvis ikke, ville vi nok ikke gjort det, sier Anders.

Fortellingen deres handler om kveld etter kveld med lesing av regnskap, ikke å bli tatt på alvor, presseoppslag, tilsyn, politisk oppstandelse, en sak som spredte seg til to andre kommuner og avsløringer av en rekke eksempler på lovstridig bruk av barnehagepenger.

Det hele kulminerte med en prinsipielt viktig avgjørelse fra Utdanningsdirektoratet. For første gang i historien ble en sak om økonomisk misbruk av barnehagepenger behandlet av øverste klageinstans i systemet. Nå sitter den nåværende eieren igjen med samlede tilbakebetalingskrav på over sju millioner kroner.

Det hele begynte ved et kjøkkenbord i Asker.

 

Googlet seg fram            

Det var små ting. En barnehage som ikke hadde råd til strøsand om vinteren, så ungene måtte være inne. Mangel på vedlikehold. Alltid beskjed om «dårlig råd» når noe ble etterspurt.

– Det var så ille at jeg kjøpte et termometer til barnehagen, slik at de skulle være i stand til å sjekke om det var for kaldt for barna å sove ute. De ansatte takket, for de hadde ikke budsjett i barnehagen til å kjøpe selv helt enkle ting, sier Anders.

De begynte å stusse på enkelte ting allerede da datteren deres begynte i Risenga barnehage i Asker kommune i 2015, men de fikk lite respons da de forsøkte å få fatt i eierne.

– Alle forsøk på dialog med eier gikk via styrer i barnehagen. Vi visste knapt hva eierne het. Og det var ikke populært å stille spørsmål. Vi ble nok oppfattet som litt vanskelige, sier Elin.

Men det var først da hun gikk inn i barnehagens samarbeidsutvalg i 2016 at pengene ble et spørsmål. Det var noe som skurret, men ingen av dem hadde noen erfaring med å lese regnskap. Elin er grafisk designer i interiørarkitekt- og design-studioet sbs, mens Anders på denne tiden jobbet i Naturvernforbundet. I dag er han kontorsjef i tankesmien Manifest.

I jakten på svar tydde de til det vi alle tyr til, Google.

– Vi søkte oss fram til Proff.no og Brønnøysundregistrene og hentet ut regnskapene. Da fant vi at eierne hadde flere selskaper for barnehagedriften. Så satte vi oss til å lese, sier Anders.

 

Eide tre barnehager

Slik gikk kveldene. De trålet regnskapsnoter, tegnet kart over selskapsstrukturen, forsøkte å spore pengestrømmer.

Eierne av barnehagen var Olav Vaagslid og Annette Cecilie Grande. Gjennom morselskapet Seraphin AS eide de to barnehager til, én i Oslo og én i Halden.

– Vi oppdaget flere ting som var rart. Ting som ikke ga mening. Med andre ord, det dukket opp spørsmål vi ville ha svar på, sier Anders.

Etter mye om og men fikk Elin endelig en telefon fra eier og daglig leder Grande.

– Jeg tenkte at hun var kjempehyggelig, men at hun ikke svarte på spørsmålene jeg hadde.

Til slutt skal hun, ifølge Elin, ha spurt: «Men du tror vel ikke vi driver med noe snusk?».

I frustrasjon over mangel på svar om økonomien og forholdene i barnehagen, valgte de to foreldrene å gå videre. Til Asker kommune.

I mai 2017 leverte de inn en bekymringsmelding. 10 sider, 55 vedlegg. Et varsel.

 

Tipset lokalavisen

I kontakt med kommunen følte de at de der ikke skjønte hvorfor de klaget og hadde spørsmål. Ifølge foreldreparet fikk de beskjed om at det i den aktuelle barnehagen tross alt var «bedre enn det har vært på lenge».

– Da tenkte jeg «ok, hvor ille har det vært før?». Kommunen var mer opptatt av å ha «god dialog» med eierne enn å gå inn i det vi varslet om. De virket motvillige til å gå inn med tilsyn, sier Elin.

Anders og Elin var desillusjonerte etter møtet med en kommune som de opplevde at virket mest interessert i å fortsette som før. De bestemte seg for å ta det videre. Neste stopp var lokalavisen Budstikka. Der skjønte de at det lå en historie i gravearbeidet foreldrene hadde brukt kveldene på.

I august 2017 rullet Budstikka ut flere saker som avdekket problematisk bruk av barnehagepenger i selskapene til de to eierne. En storm var i ferd med å blåse opp.

 

Anklaget for drittpakke

På denne tiden hadde datteren deres fått barnehageplass i en annen barnehage, noe som var en forutsetning for at de turte å ta saken videre til media.

– Vi prøvde å engasjere andre foreldre også, men jeg tror mange var redde for å miste barnehageplassen. I slike saker er det jo ikke slik at man får en forent foreldregruppe. Mange var bekymret, og det blir en balansegang, sier Anders.

Noen av foreldrene reagerte på at de først flyttet barnet ut av barnehagen for deretter å varsle om forholdene.

– Noen mente vi serverte en drittpakke mot barnehagen, og så bare dro vår vei. Vi har hørt at det kom anklager mot oss på foreldremøter etterpå, sier Elin.

– Vurderte dere på noe tidspunkt å gi opp denne kampen?

– Vi har hatt noen kvelder, ja, sier Anders og kikker bort på kona.

– Men vi har egentlig aldri vurdert å gi opp. For vi ble så provosert av det vi så, sier hun.

 

En ny barnehagehverdag

I den nye barnehagen møtte de også en annen hverdag.

– Det var først da vi byttet barnehage at vi skjønte hva en god barnehage er. Først da skjønte vi hvor ille opplevelsen vår hadde vært. Det førte til at vi ble enda mer engasjerte, for det er små barn som blir skadelidende, sier Anders.

Medieoppmerksomheten førte til at saken ble løftet høyere i systemet i kommunen.

– Og når det først skjedde, opptrådte kommunen veldig profesjonelt, sier Anders.

Konfliktene eskalerte. Eierne gikk knallhardt ut i avisen mot medieoppslagene. De mente de var feilaktige og ensidige, og de understreket at barnehagedrift var «ingen lukrativ business». Videre påpekte de at mangelen på strøsand og andre småting ble «rettet så raskt det var mulig». Det eneste korrekte i sakene var at barnehagen hadde hatt dårlig økonomi, skrev Vaagslid i Budstikka. 

Nå hadde imidlertid også kommunen begynt å granske forholdene.

 

– Vi hadde planlagt tilsyn

Direktør for Oppvekst og utdanning i Asker kommune, Kai Erik Lund, sier de allerede hadde planlagt økonomisk tilsyn med barnehagen da foreldrene leverte sitt varsel i mai 2017.

– Vi hadde allerede sett ting i regnskapet vi lurte på, og vi var i dialog med barnehagen om et tilsyn, sier Lund.

Han sier de har interne retningslinjer de følger, og at de derfor var tilbakeholdne med å diskutere et forestående tilsyn med foreldrene.

– Foreldrene som sendte varselet, sier de følte kommunen ikke tok dem på alvor. Hvordan ser du på det?

– Foreldrene må selvsagt få lov til å ha opplevd det slik, men vi kunne ikke informere dem om alt som skjedde internt tilknyttet et kommende tilsyn. Vi bekreftet at vi hadde mottatt bekymringsmeldingen og hadde som sagt allerede planlagt et tilsyn, sier Lund.

Tilsynet gjaldt årene 2013-2016, og Lund sier de hadde en grundig prosess og brukte mye tid og ressurser. Barnehagen måtte betale tilbake 330 000 kroner på grunn av urettmessig bruk av barnehagepenger gjennom for høy husleie til eget selskap. Kommunen frikjente imidlertid eierne på flertallet av punktene de undersøkte.

Men saken i Asker viste seg bare å være starten på en millionopprulling.

 

Knusende dom i Oslo

Hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus hadde de fått med seg bruduljene rundt barnehagen i Asker kommune. De samme eierne eide nemlig en barnehage i Oslo, Torshovhagen barnehage. Kunne det være uregelmessigheter også der?

I det stille satte fylkesmannen i gang økonomisk tilsyn av Torshovhagen. Dommen var knusende. Fylkesmannen avdekket urettmessig store lønnsuttak fra eierne og føring av for høy husleie til eget selskap. I tillegg var barnehageregnskapene belastet med ting som regning fra Theatercaféen, spa-behandlinger, rødvinsglass og eksklusive puter. Tilbakebetalingskravet ble på over fem millioner kroner.

Eier og styreleder Vaagslid uttalte til Barnehage.no at de var innstilte på å rette opp feilene. På spørsmål om han var overrasket over utfallet svarte han «både og».

– Jeg regnet med at det ville komme et krav. Men kanskje ikke i dette omfanget, sa Vaagslid.

Etter kommentarene til Barnehage.no, har han sluttet å uttale seg om saken til media.

Store deler av tilbakebetalingskravet ble klaget til topps i systemet fra eiernes side. For første gang skulle et økonomisk tilsyn vurderes av øverste klageinstans, Utdanningsdirektoratet. I desember 2018 kom dommen. På nesten alle punkter fikk fylkesmannen medhold. Tilbakebetalingskravet ble til slutt på totalt 4,7 millioner kroner.

 

Krav på over sju millioner

Nå gransket også Halden kommune den siste barnehagen i kjeden. I januar ble det kjent at kommunen krever nesten 2,8 millioner kroner tilbakebetalt som de mener har vært brukt i strid med loven. Eierne har klaget inn deler av vedtaket, og klagebehandlingen pågår.

De samlede kravene er kommet opp i over sju millioner kroner. I tilsynene har myndighetene kun sjekket regnskapene i en periode på to eller tre år. Man vet derfor ikke om den lovstridige pengebruken har strukket seg over flere år enn de som er undersøkt.

– Jeg vil tro tilsynsmyndighetene i Asker hadde vært strengere dersom de hadde hatt fylkesmannens vurderinger å lene seg på. Det er også en del av problemet, at det knapt har blitt ført tilsyn tidligere. Jeg tror ikke foreldre er klar over hvor lite barnehagenes pengebruk faktisk kontrolleres, sier Anders.

Oppvekstsjef i Asker kommune, Kai Erik Lund, mener at resultatet hos dem ikke ville blitt annerledes.

– Nei, regnskapene for barnehagen i vår kommune hadde ikke tilsvarende funn som i de andre barnehagene. Vi hadde også kontakt underveis med Fylkesmannen i Oslo og Akershus som førte tilsyn med en av de andre barnehagene, sier Lund.

 

Etterspillet

Mens alt dette pågikk, tok saken en overraskende vending. De to eierne solgte alle tre barnehagene til Norges største barnehagekjede. Ifølge Læringsverkstedet var det de to eierne som kontaktet dem med ønske om å selge. De vil ikke offentliggjøre noen kjøpesum, men erfaringer fra tidligere barnehagesalg tilsier at den er på flere titalls millioner kroner for et selskap av denne størrelsen.

Og med salget forsvant også de tidligere eiernes ansvar for tilbakebetalingskravene.

– Nå er det bevist at disse eierne i årevis har brukt penger i strid med loven, og så kan de bare bli kjøpt ut. De sitter trolig igjen med millioner av kroner. Det er helt absurd, sier Anders.

Elin nikker.

– Det får ingen strafferettslige konsekvenser for dem. Det er provoserende, sier hun.

Etter å ha stått fram som foreldrevarslere, har de fått flere henvendelser fra andre foreldre med bekymringer knyttet til egne barns barnehage.

– Foreldre kommer altså til meg og spør om råd. Det indikerer at det ikke er noe system for hvordan foreldre skal gå fram når de oppdager noe galt, sier Elin.

De er opptatt av at foreldre og ansatte samarbeider når det dukker opp problemer i barnehagen.

– Det er viktig at barnehageansatte tør å prate med foreldre og engasjere dem også i vanskelige forhold i barnehagen. Vi har tross alt sammenfallende interesser. Det er barnas beste som skal prioriteres, ikke eierne, sier Elin.

De er skuffet over enkelte politikere som lar det gå prestisje i slike saker, framfor å gripe fatt i problemene som avdekkes.

– Denne saken ble drevet fram av foreldre og pressen. Ikke politikerne, sier Elin.

De blir oppgitt når det argumenteres med at tilsynet med pengebruken i barnehagesektoren fungerer helt fint.

– Disse eierne fikk holde på i ti år, i tre ulike kommuner. Ingen oppdaget det de drev med. Da er det bare tull å si at kontrollen fungerer, sier Anders.

Han sukker og trekker forsiktig på smilebåndet uten helt å smile.

– Det er mulig dette var et ekstremtilfelle, men i så fall forteller det noe om hva det er mulig å slippe unna med i barnehagesektoren.

 

 

Vil ikke kommentere

Utdanning har ringt tidligere eier Olav Vaagslid og forklart at vi ønsker hans syn på tilsynsavgjørelsene og det som fremkommer i intervjuet med foreldrene.

– Jeg er ikke interessert i å kommentere noe. Vår side av saken blir aldri framstilt riktig uansett, sier Vaagslid.

Han karakteriserer sakene som «bare bullshit».

– Men disse tilsynssakene er nå behandlet i flere instanser. Mener dere alt er feil?

– Vi har solgt oss ut, så jeg er ikke interessert i å kommentere noe, sier Vaagslid.

Den andre tidligere eieren og daglig leder, Annette Cecilie Grande, har vist seg å være vanskelig å få tak i. I mars i fjor ringte Utdanning de tre barnehagene og spurte etter kontaktinformasjon, uten hell. Da Utdanning ringte et fastnummer registrert på morselskapet, svarte en kvinne at de ikke hadde nummeret til Grande og la på. Vaagslid sier at han ikke har nummeret til sin tidligere partner.