Kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner kritiseres for å se blid ut når han besøker barnehager. Her forklarer han hvorfor. Arkivfoto: Marianne Ruud.
Kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner kritiseres for å se blid ut når han besøker barnehager. Her forklarer han hvorfor. Arkivfoto: Marianne Ruud.

Stadig flere trygge voksne i barnehagen

Fem gode grunner til at jeg smiler når jeg er på besøk i barnehagen

Publisert

 

Norge er fullt av gode barnehager, men vi vet at kvaliteten og bemanningen varierer for mye. I høst innførte vi derfor en bemanningsnorm som skal sikre maksimalt antall barn per voksen, uansett hvor barnehagen ligger. Samtidig ble pedagognormen skjerpet for å sikre flere barnehagelærere blant barna.

 

Sammen med barnehageeiers plikt til å sørge for god bemanning ut fra barnegruppens størrelse og barnas behov, har disse tiltakene løftet barnehagene med lavest bemanning og gitt bedre kvalitet i barnehagene. 

 

I et innlegg på Utdanningsnytt.no forsøker Christina Grefsrud-Halvorsen og Royne K. Berget å tegne et vrengebilde av mitt engasjement for barnehagen. Bakenfor den harde retorikken er imidlertid den faktiske utviklingen i sektoren både gledelig og god.

 

En av tingene de kritiserer meg for, er at jeg ser blid ut på bilder fra barnehagene. Ja, jeg blir glad når jeg besøker barnehager. Her er fem gode grunner til at jeg smiler på besøk i barnehagen:

 

1. I 2018 var det i gjennomsnitt 5,8 barn per ansatt i barnehagene. Det er en forbedring fra 2017, da det var 6,0 barn per ansatt. Gjennomsnittet i OECD er for øvrig på 11 barn per ansatt.

 

2. Foreldre skal også være trygge på at barna får den oppfølgingen de trenger. 1. august 2018 ble også pedagognormen skjerpet. Fra 2017 til 2018 fikk vi 3 400 flere stillinger som pedagogiske ledere i barnehagen. Andelen barnehagelærere i grunnbemanningen har også økt. Det betyr mye for kvaliteten på barnehagen og barnas mulighet for trygghet og utvikling i et godt lekemiljø at vi har fått flere barnehagelærere i barnehagen.

 

3. Utviklingen går riktig vei. Det har noe å si for det enkelte barn.

 

4. Vi fortsetter også satsingen på etter- og videreutdanning for alle ansatte som jobber i barnehagen. I 2019 bruker vi om lag 430 millioner kroner på kompetanse og kvalitet i barnehagene, noe som er en dobling siden 2013.

 

5. Den viktigste årsaken til at jeg smiler er at besøkene er noe av det hyggeligste jeg gjør som kunnskapsminister.

 

En ting er at jeg får prate med dem som hver dag gjør jobben. Like viktig er det at jeg opplever at mange ansatte, og veldig mange barn, er stolte og glade over å vise frem det de får til i barnehagen. Jeg opplever en stor yrkesstolthet, på vegne av faget, men også på vegne av den enkelte barnehage og avdeling.

 

Jeg får se tegninger og plastelinamodeller, jeg får innsikt i nye pedagogiske opplegg, lære hvilke fugler barna har sett utenfor vinduet, og høre eventyr og sanger i samlingsstunden.

 

Naturligvis får jeg også høre om ting som kan gjøres bedre, og jeg forlater aldri en barnehage uten å snakke med både ledere og ansatte om hvilke ideer, innspill eller tanker de har. Innimellom møter jeg også foreldre, mange bruker da anledning til å skryte av de ansatte og det de er fornøyd med.  

 

Jeg lytter til alle som ønsker å diskutere hva som må gjøres, og hvordan vi kan gjøre det. Det er blant annet grunnen til at Royne Berget har deltatt på innspillmøte i departementet, og at jeg har møtt Grefsrud-Halvorsens gruppe for å motta deres innspill.

 

Omsorgen for barnehagehverdagen fører til høy temperatur og stort engasjement. Det forstår jeg godt. Men vi må kunne ha en debatt om realitetene, og ikke bare slå hverandre i hodet med store ord.

 

Jeg ønsker, i likhet med Grefsrud-Halvorsen og Berget, at barna skal få muligheten til å blomstre i barnehagene, uansett hvilken kommune eller barnehage de går i. Nettopp derfor jobber vi systematisk og langsiktig med å bedre de faktiske forholdene. Vi er på rett vei, og vi ser at det virker.