Neste gang dere blir spurt om å ta imot statsråden på besøk: Si nei! Eller vis og fortell ham hvordan virkeligheten faktisk er, skriver forfatterne av innlegget. Ill.foto: Utdanning

Foreldreopprøret: Si nei til Sanner!

Kunnskapsministeren på sjarmoffensiv i barnehagene nevner ikke bemanningsnormen.

Publisert

Kunnskapsminister Jan Tore Sanner er på sjarmoffensiv i barnehagene. Hvorfor? Det er vedtatt en bemanningsnorm – og det er snart valg. Ikke så rart da, kanskje, at vår øverste barnehagesjef ikke nevner bemanningstetthet med ett eneste ord. Langt mindre Barnehageopprøret eller Foreldreopprøret. 

For vi er visst blitt luft for ministeren. Trolig er vi for brysomme og vanskelige. Hvem vil vel ha en gjeng med høykompetente, omsorgsfulle og bekymrede fagfolk og foreldre rundt seg rett før et valg? 

Etter at bemanningsnormen ble vedtatt, ser vi hva som skjer: Normen er for svak. Det er ikke nok ansatte på jobb i norske barnehager. De ansatte er altfor ofte alene med altfor mange barn. Dette hadde vi advart mot i lang tid, for døve ører, før normen ble vedtatt. 

Vi skriver fortsatt kronikker og har fokus på saken, men til tross for både dette og direkte henvendelser til Sanner, er det for det meste øredøvende stille fra barnehagesjefen. Vi skjønner at han ikke er interessert i å ha oss på banen. Han vil visst helst ha oss AV banen – det er vi blitt ganske sikre på etter hvert. 

Til det kan vi si, kunnskapsminister: Glem det! Vi er kommet for å bli! Barnehageopprøret og Foreldreopprøret gir seg ikke før våre innspill ønskes genuint velkommen. Før vi ser at både du og andre myndighetsorganer lytter til oss. Før vi opplever at fagfolks vurderinger og anbefalinger gis den verdi de faktisk skal ha. Før du inviterer oss foreldre til dialog med den hensikt å faktisk ta våre innspill med videre. Før du og regjeringen viser at dere har skjønt poenget vårt og gjør noe med det. 

Før vi ser at du virkelig tar barna på alvor. 

Dét gjør du i alle fall ikke, Sanner, ved å posere uformelt og koselig, smilende sammen med uskyldige og intetanende barnehagebarn – som brukes i et spill under din barnehagepolitiske sjarmoffensiv. Dét gjør du ikke ved å konsekvent vise frem solskinnshistorier og samtidig unngå diskusjonen om underbemanningen i barnehagene, en situasjon som fortsatt er et faktum for de aller fleste barnehager. 

Vi kjemper på vegne av barna, som ikke hever stemmen sin selv. Dette burde du som barnehageminister sette pris på. Vi kjemper for at barndommen skal ha en egenverdi. Vi kjemper for at barnas første år skal være så gode som mulig, vi vet nemlig hvor essensielt dette er for menneskets videre utvikling. Har du og dine denne kunnskapen, Sanner? 

Vi kjemper for at barnehagen skal gis mulighet til å være den glitrende pedagogiske virksomheten den egentlig har alle forutsetninger for å være. For at barnehagene skal blomstre. For at barna skal få muligheten til å blomstre i barnehagene, uansett hvilken kommune eller barnehage. Det burde du også gjøre, Jan Tore Sanner. 

Det gjør du ikke ved å dra på barnehagebesøk og publisere glansbilder av deg og barna på din egen facebook-side etterpå. For solskinnshistoriene dine er bare halve sannheten, om det. Når du og følget ditt drar fra barnehagene, må de ansatte løpe på møter igjen, pauser skal avvikles og barna må kanskje igjen ta til takke med en uerfaren vikar med eneansvar for 12 barn. Det er dette som er hverdagen rundt omkring, Sanner. 

Vi representerer titusener av foreldre, ansatte og barnehagebarn. Vi kommer ikke til å slutte å være brysomme. Ikke før du og dine tar av hørselsvernet, som Dagsavisens Bente Rognan Gravklev så treffende beskrev i en kronikk i forrige uke. 

Til slutt har vi en oppfordring til barnehagene: Neste gang dere blir spurt om å ta imot statsråden på besøk: Si nei! Eller vis og fortell ham hvordan virkeligheten faktisk er. 

Barnehagene våre er til for barna! Men statsrådbesøkene kommer på ingen måte i stand for barnas skyld. 

Barnehagene skal ikke være et politisk utstillingsvindu for en barnehagesjef som har vist at han egentlig ikke er interessert i å lytte til verken ansatte eller foreldre.

  

Dette innlegget er først publisert i Dagsavisen

 

Powered by Labrador CMS