Uenighet i SV om når de yngste bør begynne på skolen

Fredag 14. mars åpner SVs landsmøte i Oslo. 

Programkomiteen i SV har lagt fram forslag til arbeidsprogram for 2025 til 2029. Etter at endringsforslag er kommet inn, har landsstyret gjennomgått forslagene og laget innstilling til vedtak.

Et flertall i landsstyret innstiller på å beholde dagens 10-årige grunnskole med skolestart for 6-åringer. Men førsteklasse skal i større grad preges av læring gjennom lek og praktisk-estetiske fag i tråd med evalueringen av seksårsreformen, mener de. Et mindretall vil derimot reversere reformen og ha skolestart det året barnet fyller sju. 

Urealistisk å reversere

Leder for programkomiteen Torgeir Knag fylkesnes tilhører flertallet. På spørsmål om det er uaktuelt å sluse 5- og 6-åringer tilbake i barnehagen, sier han:

– Jeg er blant dem som mener det er urealistisk å få politisk flertall for det. Samtidig har jeg stor forståelse for dem som mener at de yngste kunne gått ett år til i barnehagen. Men med den bemanningssituasjonen vi har i barnehagene, så har jeg mer tro på å endre innholdet i 1. klasse og ta i bruk barnehagelærernes kompetanse på de yngste, sier han.

Men Fylkenes legger til at det er ulikt syn på dette i partiet.

– SV har allerede levert inn et privat forslag på stortinget om å gjøre endringer i 1. klasse. For jeg mener vi har fått alt for mye testing, måling og kartlegging av de yngste. Her har Høyre-skolen feilet totalt. I SV er det stor enighet om det, men uenighet om når de yngste skal begynne i skolen, sier han.

Rødt vil reversere seksårsreformen

Da spørsmålet om tidlig skolestart var oppe til debatt på Rødts landsmøte for tre uker siden, endte det med flertall for å reversere seksårsreformen. Hele 12 av medlemmene i SVs landsstyre er enige med Rødt. De går for skolestart det året barnet fyller 7 år.

Da evalueringen av seksårsreformen ble lagt fram i juni 2024, uttalte leder for evauleringen professor Elisabeth Bjørnestad ved OsloMet:

– Vi er langt fra intensjonen i seksårsreformen.

Sluttrapporten viste at det har blitt mindre frilek, mer faglig læring og et mer lærerstyrt klasserom. Det har blitt mindre høytlesning, men mer variasjon i undervisningsaktivitetene. Klasserommene har blitt mindre, og det er færre barnehagelærere som jobber i skolen.

Bjørnestad sa også at når ser mindre av den lekinspirerte pedagogikken som skulle prege skolen etter seksårsreformen, har det med rammebetingelsene å gjøre.

Derfor foreslår SV nå å gjøre noe med rammebetingelsene i 1. klasse i dette forslaget levert inn av SVs stortingsrepresentant Grete Wold. 

Går for et førskoleår for de yngste

En av forslagsstillerne i SV er Tyra Midtgård fra Karlsøy

Hun spør i sitt forslag til landsmøtet om SV har slått seg til ro med at 5- og 6-åringene sitter på skolebenken. Midtgård viser til en undersøkelse gjort av OsloMet, der de yngste barna blir spurt hva de savner mest i skolen. Svaret er frilek, spesielt frilek inne. I samme undersøkelse forteller lærere at de ønsker å tilrettelegge for mer for lek, men at det ikke er tid.

For allerede etter et halvt år skal barna kartlegges. Kartlegging tidlig i løpet har som hensikt å fange opp elever som trenger tettere oppfølging. Men resultatet er læringspress, mener Karlsøy.

Samtidig har hun kommet til samme konklusjon som Fylkesnes. Hun vil endre 1. klasse.

«Jeg mener det er mulig å lage en førskole på barnets premisser. En førskole som fungerer som et mellomår mellom barnehagen og skolen, der barna først og fremst er barn og ikke elever. Jeg skulle ønske at vi bare kunne reversere seksårsreformen, men jeg innser at det er lite realistisk.»

Midtgård skriver:

«Vi må lytte til  lærerne og pedagogene som jobber tett på de barna som ikke er modne for bokstavinnlæring og stillesitting. Lytte til lærere som ber om å gå ned på tempoet, få mer tid til lek. Og også dialogbasert og aktiv undervisning, uten Ipad. All forskning på lek konkluderer med at den frie leken er lek på barnets premisser og at dette er livsnødvendig for en god utvikling og et godt liv.»