Sparing og markedsføring kan være en årsak til private barnehagers superprofitt

Førti prosent av de private barnehagene styrer mot det som kalles superprofitt. Det er en profitt som er større enn hva den ville vært med anna plassering av midlene.

– For disse barnehagene er superprofitten opp mot seks prosent, sier Storberget til utdanningsnytt.no.

16.juni la han fram rapporten til utvalget han har leda: «Du er henta», om finansiering av private barnehager. Det er der de har kommet fram til den høye profitten for nesten halvparten av de private barnehagene, framfor alt de store barnehagekjedene.

Men barnehagelærerne i Norlandia som utdanningsnytt.no har snakka med har ikke inntrykk av at de arbeider i en virksomhet med god økonomi.

– Det er et pes hele tida om at vi ikke har råd til det ene eller det andre. Samtidig viser offentlige kilder at konsernet tjener svært mye penger. Da synes jeg det er svært provoserende at det ikke engang er penger til vikarer, sier barnehagelæreren. Les om økonomien til eierne av Norlandia.

Vår andre kilde arbeider også i barnehager i Norlandia-kjeden. De tør ikke stå fram med navn på grunn av arbeidsforholdet. Begge forteller om en arbeidsplass der det hele tida skal spares.

Vikar

– Hvis en ansatt har åtti prosent stilling og jobber fire dager i uka, er det ingen automatikk i at det kommer en fast erstatter på fraværsdagen. Hver eneste uke må det ringes til administrasjonen dagen før med bønn om vikar, forteller vår andre kilde.

– Da må vi gjøre greie for hvor mange barn det er forventa vil møte dagen etter. Hvis det er fravær blant barna får vi ikke vikar, sjøl om barnefraværet er lite. På samme måte er det med bruk av vikar for anna fravær. Det er aldri automatikk i vikarbruken, og den må begrunnes i at det ikke er fravær blant barna, sier kilden.

Inn i regnskapet

I forarbeidet til ny barnehagelov i 2020 skriver Kunnskapsdepartementet: «Utgiftene til vikarer skal tas med i kommunenes gjennomsnittlige ordinære driftsutgifter og i regnskapene til de private barnehagene»

Det knytter an til et anna forslag fra Storberget-utvalget: Ett av tiltaka utvalget foreslår, er at hver barnehage skal bli et eget rettsobjekt. Ifølge Utdanningsdirektoratet betyr det at hvis en kjede med 65 barnehager i dag har organisert alle barnehagene som ett rettsobjekt, må de nå opprette 65 rettsobjekter. Intensjonen er at det skal bli mulig å se utgifter og inntekter for hver enkelt barnehage. Utdanningsnytts kilde, som ikke forstår hvorfor det skal spares i et konsern med god økonomi, vil kunne få svar på sine spørsmål.

Noe av forklaringa

– Hvordan henger det ansatte forteller om sparing sammen med funna om store inntekter i store kjeder?

– Det er interessant. Kanskje ligger noe av forklaringa her, sier Knut Storberget.

Han kan ikke forklare hvordan barnehageeierne bygger de store profittene.

– Nei, det veit vi ikke, sier han.

– Det vi veit, er at de driver en virksomhet der inntektene, i form av offentlige tilskudd og foreldrebetaling kommer inn nærmest av seg sjøl, sier Storberget.

– Utdanningsnytt.no har skrevet om en doktoravhandling fra Høgskolen Innlandet som hevder at for å kapre barnehageforeldre legger private kjeder opp til en pedagogikk som bryter med den norske barnehagetradisjonen. Er det relevant i denne sammenhengen?

– Jeg har lest avhandlinga, mer kan jeg ikke si om problemstillinga, sier Storberget.

Tilfredsstille forelda

Utdanningsnytts kilde meiner imidlertid at i Norlandia er markedsføring og profilering viktigere enn pedagogikken.

Kilden viser til dagsorden til et pedagogmøte på arbeidsplassen. Blant de mer enn ti sakene pedagogene skal diskutere er de aller fleste knytta opp til markedsføring og profilering av barnehagen. Bare noen få er pedagogiske spørsmål. Dette er ikke spesielt for dette møte, men typisk, ifølge kilden. Pedagogmøter brukes til å diskutere saker som nyeste markedstiltak og synliggjøring av konsept.

Les: Frp mener Storberget-utvalget går langt utover sitt mandat

Kilden er også kritisk til tiltak og kampanjer som skal gjelde alle barnehager i kjeden, som «Jump», et tjue minutter organisert fysisk aktivitet hver dag, og årstemaet som alle barnehagene skal jobbe med. I år er det helter. Dette er tiltak for å tilfredsstille foreldre, ikke barna, og kan ikke forenes med barnas rett til medvirkning, ifølge kilden.

– Frigjør det tid for pedagogene at barna er sikra fysisk aktivitet gjennom «Jump»?

– Jump en fornærmelse, og helt unødvendig. Vi er barnehagelærere og veit hvordan vi skal legge til rette for at den frie leiken skal gi rom for fysisk utfoldelse, svarer barnehagelæreren.

– Hadde vi spurt barna om hvordan de ville ha barnehagen hadde, de sagt at de ville leike mer. De trenger verken «Jump» eller årsprosjekt, sier kilden.

– Men vi spør ikke barna. Vi spør foreldra, konstaterer barnehagelæreren.

– Den restriktive vikarbruken og andre sparetiltak gjør at arbeidet mest er prega av brannslokking, ikke pedagogikk, sier den andre kilden.

Kjenner seg ikke igjen

Utdanningsnytt spør Kristin Voldsnes, direktør for Norlandia barnehagene:

– Kilder sier også at det er svært vanskelig å få sette inn vikar ved fravær blant ansatte, noe som vanskeliggjør arbeidsforholda. Kommentar?

– Jeg kjenner meg ikke igjen i den påstanden på generell basis, sier hun.

Barnehager som sliter med høyt fravær skal få hjelp av regionleder og av HR, understreker hun, og legger til at forsvarlig bemanning er styrers ansvar, og at barnehagene skal ha godt fungerende HMS-grupper

– Men under pandemien har det vært vanskelig å rekruttere vikarer, samtidig som vikarbruk har vært en risiko for økt smittetrykk, sier Kristin Voldsnes.

Hun forstår heller ikke påstandene om at pedagogene må bruke mye tid på markedsføring og profilering.

Legge ut bilder

Det gjør heller ikke styrer i Akrobaten barnehage i Porsgrunn Line Ilebekk, som Voldnes har tatt med til intervjuet med Utdanningsnytt.

– Hva bør kalles markedsføring og profilering? Er det å legge bilder fra turer og aktiviteter på Instagram eller Facebook etter gjeldende regler for bildebruk? I så fall er vi vel mange som synes det er hyggelig både å gjøre det og at det blir gjort. Men det tar uansett ikke lang tid, så det utsagnet forstår jeg ikke, sier Ilebekk.

Kristin Voldsnes synes det er vanskelig å kommentere en enkeltstående kilde, men oppfordrer kilden til å ta direkte kontakt.

Unike

På nettsidene, under hastaggen #brukernesønsker. diskutere Norlandia hvordan de kan være unike og skille seg ut blant barnehagene.

­­ – Er dette viktig fordi barnetallet synker og kampen om barnehageplasser blir hardere?

– Det gjelder vel i så fall for alle, kommunale likeså vel som private barnehageeiere. Vi skriver dette for å gi best mulig informasjon om hvordan vi jobber, sier Voldsnes.

– Norge har en barnehagetradisjon som har god oppslutning og gode skussmål. Hvordan kan man skille seg ut og ha en egen Norlandia-identitet uten å risikere å bryte den felles nasjonale tradisjonen?

– Alt barnehagene gjør, kommunale og private, skal forankres i lovverket. Men vi må bestemme hvordan vi gjør det. Og Rammeplanen fra 2017 er mer krevende enn de tidligere. Det skapte et behov i barnehagene for et styringsdokument med tydeligere forpliktelser, sier Voldsnes.

Skoleforberedende

– I rammeplanen står det ikke noe om skoleforberedelse. Men i deres presentasjoner på nett og i årsplaner står det ofte at barna skal bli godt forberedt til skolestart i Norlandia-barnehagen. Hvorfor trekker dere det fram?

– Barn skal få en god overgang til skolen, i tråd med kommunenes standard. I samarbeid med foreldre gir vi kunnskap og informasjon om tilrettelegging for en god skolestart. Barnehagetida skal gi tro på egne evner og nysgjerrighet på skolen.

– I tillegg har dere «Jump» og et årsprosjekt som styres sentralt. Hvordan ivaretar dere barns medvirkning i alt dette?

– I alle barnehagene har vi samtaler med de eldste barna om medvirkning. Alt pedagogisk arbeid ta opp i seg barns medvirkning, og alle våre konsepter er utvikla i samarbeid med våre pedagoger. Ansatte må være sensitive overfor barnas initiativ og signaler. 20 minutter er for eksempel ikke noe absolutt tall for en «Jump»-session, men en sikring av at alle barns behov for bevegelse og styrking av grunnleggende motoriske ferdigheter. Barn er mer passive enn tidligere, sier Voldsnes, og fortsetter:

– Fellesmarkeringa i uke fem hvert år skal skape begeistring og delingskultur på tvers av barnehagene. Det er opp til hver barnehage hvordan de ønsker å gjøre dette innenfor sine pedagogiske planer.

Sentrumsløpet

– Til slutt: Hvorfor er Norlandia-barnehagene med og arrangerer Sentrumsløpet i Oslo, i form av «Norlandia Sentrumsløpet for barn»?

– Fordi fysisk aktivitet inspirerer til å være sammen, ha gode opplevelser og bygger oppunder en god folkehelse. Så er det hyggelig å være med og støtte et så positivt arrangement. Ingen barn eller barnehager må være med på dette, alt er naturligvis helt frivillig, sier Kristin Voldsnes.